Argentinas president Nestor Kirchner låner øre til sin brasilianske kollega Luiz Inacio "LuLa" da Silva i Buenos Aires. (Foto: AFP/Scanpix)
Brasils president Inacio Lula da Silva er på statsbesøk i Argentina. Han og verten, president Nestor Kirchner, har inngått "Buenos Aires-overenskomsten".
De to land står sammen i en mer uavhengig politikk der landene i sør skal frigjøre seg fra det de oppfatter som politiske overstyring fra nord, hvilket i praksis betyr en mer skeptisk holdning til USA. Og de er ikke alene.
Kamp mot globalisering
Kampen mot internasjonal terrorisme har dominert politikk og journalistikk de siste to årene. I hvert fall i det som vanligvis kalles vestlige land på den nordlige halvkule.
Men mellom vendekretsene fortoner verden seg ofte annerledes. Fra Caracas til Buenos Aires, fra Colombias jungel til Bolivias høysletter, er det kampen mot nyliberalismen, mot globalisering og mot 20 år der markedskreftene har fått rå som dominerer.
Det er sosial uro og opptøyer i en rekke land, i øyeblikket mest alvorlig i Bolivia. USA og deres politiske allierte er ofte skyteskiven.
Demonstranter i La Paz i Bolivia krever president Gonzalo Sanchez de Lozadas avgang. (Foto: Reuters/Scanpix)
Misnøye fra land til land
I Bolivia og Peru - som har kontinentets fremste markedsliberale presidenter - har statssjefene Sanchez de Lozada og Toledo nå en oppslutning på henholdsvis 9 og 7 prosent, om man skal tro meningsmålingene.
I Ecuador, som bruker amerikanske dollar som nasjonal valuta, brøt indianerorganisasjonene med presidenten tidligere i år. Misnøyen er stor med den økonomiske politikken, samt med nord-amerikansk oljeleting og militært nærvær.
Colombia har Latin-Amerikas mest USA-vennlige president, men han utkjemper en blodig borgerkrig mot en geriljahærer som har sett USA som hovedfienden i 40 år. Brasil og Argentina har i år fått venstreorienterte, USA-skeptiske presidenter, og i Venezuela sitter den mest Washington-kritiske av dem alle, president Hugo Chavez, som daglig taler Det hvite hus midt i mot.
Cubas president Fidel Castro holder stand mot USAs press. (Foto: AFP/Scanpix)
Cuba
Chavez er en nær alliert av Cubas Fidel Castro. For fjorten dager siden var Brasils president Lula i Havana. Denne uken gjenåpnet Argentina sine diplomatiske forbindelser med Cuba, og president Nestor Kirchner skal besøke "El Jefe Maximo" over jul.
USA misliker denne tilnærmingen sterkt, i en tid der president George W. Bush strammer grepet og legger økt press på Cuba.
Lula og Kirchner kjenner til Castros svake sider. De vet hvordan opposisjonen lider og de vet om bruddene på menneskerettighetene.
Men de var begge politiske fanger i sine hjemland den gang USA støttet militærdiktaturene i Argentina og Brasil, så det er grunn til å tro at de ser på USAs engasjement for demokratiseringen av Cuba som et utslag av dobbeltmoral og dårlig politisk hukommelse.
Sør-sør
Når Argentinas finansminister Roberto Lagna snakket om fremtidige Sør-Sør allianser i sin tale til brasilianske forretningsfolk i Buenos Aires,
så var det ingen festtale. Strategien er å utnytte fordelen av hjemmebane når UNCTAD XI kommer sammen i Brasil i juni neste år.
President Lula har en langsiktig strategi med å etablere Brasil - verdens femte største og verdens femte mest folkerike stat - som en internasjonal maktfaktor i forhold til de naturgitte realiteter. I øyeblikket passer det Argentina utmerket å være med nabolandet på den ferden.
USAs president George W. Bush møter motstand blant landene i sør. (Foto: AFP/Scanpix)
USA har bedt om det
Landene i Sør-Amerika, med Argentina og Brasil i spissen, tar nå konsekvensen av USAs politikk etter 11.9. Det har ikke kommet, og vil ikke komme noe godt nordfra med det første, er resonnementet.
USAs henvendelser til landene i Latin-Amerika oppfattes ofte som diktater på USAs premisser og ikke som invitasjoner til samtaler mellom likeverdige partnere.
Men president Lulas vyer og visjoner går langt ut over Latin-Amerika: Under WTO-forhandlingene i Cancun nylig om ett nytt regelverk for internasjonale handel, slo Argentina og Brasil seg sammen med bl.a. India, Kina, Sør-Afrika og Egypt - og samarbeidet ser ut til å kunne vare.
Da snakker man virkelig om en Sør-Sør allianse som kan få enorme - og varige - konsekvenser i tiden fremover.