Spør kirken hvorfor tyfonen rammet Tacloban

De tilhører en liten frikirke menighet. De synger en gospel på filippinsk. Innholdet i teksten er at alt er mulig gjennom Herren og Jesus.

I dag er tallet på døde justert opp igjen til 3600 av FN. Folk i Tacloban tror ikke helt på tallene og sier de er nødt til å være høyere.

Ødeleggelsene i byene hvor bydeler som med mellom 20–40 000 innbyggere bodde og som når er helt flate tilsier det. Misnøyen med myndighetenes respons
er sterkt voksende.

I den Hellige Jesu kirke faller regnet ned på gulvet. Tyfonen ødela taket og de som har møtt for søndagsmesse har satt seg i sideskipene.

Det er mange som spør kirken om hvorfor ulykken rammet Tacloban. Prekenen til fader Oliver Maso handler om at vi som mennesker vil oppleve så vel store øyeblikk som tragedie.

Denne gangen var turen kommet til Tacloban, og at dette ikke betyr at byens innbyggere har syndet.

– Det er ikke læren den katolske kirken forkynner.

• Les også: Sykehus får ikke strøm på tre måneder

Mangler det meste

Kirken driver et evakueringssenter for tretusen mennesker, og da vi spør etter fader Oliver etter at han har forestått nattverden kommer en dårlig skult kritikk av myndighetenes innsatts for å komme tyfonens overlevende til unnsetning.

– Kommunikasjonen mangler, utstyr mangler, og det er mangel på arbeidskraft Vi er på niende dagene og gatene er ennå ikke ryddet flere steder, det er søppel overalt og jeg hørte at det, i hvert fall senest i går, ennå lå døde i gatene.

– Vil du si at myndighetenes respons er for dårlig?

– Det synes jeg det er opp til folket å svare på. Opptil folket.

Lacita og datteren Catharina Open leser en liste hvor folk kan skrive opp døde slik at de kan bli nevnt i forbønnen.

Mor og datter har gått ifra byen Santa Fe utenfor Tacloban for å se om de kan få utdelt noen nødrasjoner,

-Vi kom til messen for å takke gud for at vi lever.

– Hva har dere mistet?

– Huset vårt.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Fallende priser på stjålne varer

Enkelte steder er den organiserte opprydningen av gatene i gang. Ved havne står kun skjellet igjen av det gamle fiskemarkedet, men en gate opp
er det tegn på at økonomien så vidt har startet igjen. Her selges nå fisk og frukt langs fortauene.

Prisene på varer som er blitt stjålet ifra varelagre og butikker tidligere i uken er sterkt fallende. Det betyr at det kommer flere varer til og at det normale markedet er i ferd med å erstatte svartebørsen.

Verken svartebørsen eller markedet er stedet for dem som har mistet alt.

Utenfor det som en gang var en butikk for bruktklær står to kvinner og letter i haug. Det er klær som er lempet ut av butikken og ned på fortauet.

– Vi ser etter T-skjorter og annet til barna våre.

Deres største bekymring er fremdeles å skaffe nok mat.

– En kilo ris og en boks med sardiner og litt annet smått, en rasjon for fem dager siden. Det er det vi har fått.

–Vi er sultne.

Kvinnen står med en slektning. Litt bortenfor står to yngre menn også de leter etter noe de og familien kan ha på kroppen.

• Les også: Norge gir 140 millioner kroner til Filippinene