Fem mulige årsaker til lavere smittetall i Afrika

Koronaviruset ser ut til å spre seg saktere i afrikanske land enn i andre deler av verden. Det afrikanske kontinentet har nå færrest bekreftede tilfeller, men et stort spørsmål gjenstår.

Ansiktsmaske

Arthur Bella N'guessan fra Elfenbenskysten har på seg en egendesignet maske. Afrikas unge befolkning er en av faktorene som kan bidra til at færre foreløpig er bekreftet smittet av koronaviruset.

Foto: LUC GNAGO / Reuters

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

I afrikanske land kan 190.000 mennesker dø av covid-19 i år. Likevel blir det trolig færre smittede og døde enn i USA og Europa.

Det viser ny forskning fra Verdens helseorganisasjon (WHO) som ble publisert på nettstedet BMJ Global Health.

– Viruset sprer seg saktere i Afrika enn på andre kontinenter. Det vil trolig ulme i visse områder. Smitten kan spre seg i flere år framover.

Det sa sjefen for Afrika i Verdens helseorganisasjon, Matshidiso Moeti på et pressemøte 8. mai.

17 prosent av verdens befolkning bor i Afrika. Likevel utgjør de som er bekreftet smittet kun 1,1 prosent. De som er døde utgjør 0,7 prosent. Forskere har ulike hypoteser for hvorfor det ser slik ut nå.

Kvinne blir testet for koronasmitte med vattpinne, i Sør-Afrika.

Mørketallene er trolig store fordi testingen er dårlig i mange steder. Likevel er det flere land som har testet mange. Denne kvinnen undersøkes i Johannesburg i Sør-Afrika.

Foto: Themba Hadebe / AP/NTB Scanpix

1. Ung befolkning

Den unge befolkningen i Afrika kan ha bidratt til færre smittede. Foreløpig har 80 prosent av de døde av covid-19 over 60 år gamle. Det kommer fram av en rapport fra Africa Centre for Strategic Studies (ACSS).

I Afrika er gjennomsnittsalderen 19,4 år. 70 prosent av befolkningen er yngre enn 30 år. Alder kan derfor være en faktor som beskytter mot viruset.

BESKYTTER SEG: Tre kvinner i Somalias hovedstad beskytter seg mot viruset.

Tre studenter i Somalias hovedstad Mogadishu har på seg beskyttelsesmasker. Skoler og universiteter er stengt som følge av pandemien.

Foto: ABDIRAZAK HUSSEIN FARAH / AFP

– Alder er den viktigste grunnen til at smittetallene er lave, sier analytiker Humphrey Karamagi til avisa Guardian.

Malaria, tuberkulose og hiv og aids er utbredt i Afrika. Disse sykdommene er en av årsakene til at gjennomsnittlig levealder er lav.

2. Behandlinger som gir beskyttelse

Det undersøkes om behandlinger mot malaria, tuberkulose og hiv og aids kan gi beskyttelse mot koronaviruset. Det jobbes også med å finne ut om sykdommene kan gjøre tidligere pasienter motstandsdyktige mot korona.

WHO har satt i gang forskere i 40 land for å finne ut om eksisterende medisiner kan være virksomme mot koronaviruset. Forskere i Norge er blant dem som prøver å finne ut om malariamedisiner kan fungere.

BCG-vaksine

Ved Universitetet i Cape Town undersøker forskere om vaksinen mot tuberkulose kan ha en effekt mot korona. De skal teste ut BCG-vaksinen på 500 personer.

Foto: RODGER BOSCH / AFP

Vaksinering av barn mot tuberkulose kan delvis forklare lavere smittetall i visse land. Det ble kjent i en artikkel som ble publisert i mars av forskere ved New York Institute of Technology.

En annen studie fant ingen bevis for at malariamedisinen hydroxychloroquine hadde noen effekt mot covid-19-viruset.

– Vi trenger flere undersøkelser for å slå fast om malariamedisiner er effektive.

Det sier Kome Gbinigie til BBC. Hun har forsket på effekten av malariamedisiner mot covid-19 ved Universitetet i Oxford.

Malariavaksine

En mor passer på mens barnet får malariavaksine. Barnet er med på et prøveprosjekt ved Walter Reed Project Research Center i Kombewa vest i Kenya.

Foto: Karel Prinsloo / AP

3. Klima

Kan det være slik at koronaviruset trives best i den kalde årstiden slik som influensa?

De fleste smittetilfellene finnes lengst nord eller lengst sør på kontinentet. Der er varmen og tørken er minst trykkende. En britiske studie slår fast at det gjennomsnittlig er færrest luftveissykdommer i varme og tørre land.

«Det er trolig at koronaviruset smitter noe raskere om vinteren enn om sommeren, men vi kjenner ikke til mekanismene bak dette. Endringene er små, og ikke nok til å stanse smitte alene. Det er trolig at viruset vil smitte utenfor vintersesongen fordi færre er immune.»

Det skriver professor i epidemiologi, Marc Lipsitch, på nettsiden til Harvard School og Public Health.

Tørke

Fotsporene fra en elefant er synlige i det som en gang var innsjøen Banzena sør i Mali. Forskerne spør seg om hvor godt koronaviruset tåler varme, tørke og å bli utsatt for sterk sol.

Foto: STR

Det finnes også forskning som viser at viruset kan spre seg selv om det er varmt.

– Koronaviruset har vist seg å formere seg når det blir utsatt for varme i laboratorieforsøk.

Det sier Pierre-Marie Girard til nettstedet The Africa Report. Han er direktør for internasjonal avdeling ved Pasteur-instituttet i Paris.

Det mangler grundig dokumentasjon og kunnskaper om koronavirusets egenskaper. Derfor er det foreløpig ikke mulig å slå fast om klimaet spiller en rolle for smittespredning.

Smittevernutstyr

Helsearbeidere i Sør-Sudans hovedstad Juba trente på hva de skal gjøre i møte med ebolaviruset i august i fjor. Kunnskapene kan de bruke under koronapandemien.

Foto: PATRICK MEINHARDT / AFP

4. Erfaring med epidemier og rask handling

Afrikanske land har erfaringer med flere dødelige epidemier som de bruker nå.

Ifølge WHO har 40 av 54 land på kontinentet fått hjelp til å evaluere responskapasiteten etter erfaringer med ebola i Vest-Afrika. I 2017 fikk man på plass et felles rammeverk. Dette skal bidra til at landene på kontinentet samarbeider under epidemier.

Patience Mususa

Patience Mususa tror pandemien har utviklet seg saktere i Afrika fordi landene raskt innførte strenge restriksjoner. Hun tror dette bidro til at landene kunne isolere smitten og behandle fortere.

Foto: Nordiska Afrikainstitutet

– Landene har lært av ebolautbruddet. Under denne pandemien har de vært flinke til å koordinere på tvers av landegrenser. De har fulgt godt med på smittespredning og fått på plass nødvendig infrastruktur for testing og opplæring, forteller seniorforsker Patience Mususa ved Nordiska Afrikainstitutet i Uppsala.

Myndighetene i mange land på kontinentet var raskt ute med å innføre restriksjoner, portforbud og stenge grenser.

– Befolkningen i flere afrikanske land fikk raskt informasjon. Det fikk de fra et nettverk av helsearbeidere som allerede var på plass. Retningslinjer for hygiene og hvordan man skulle holde avstand til andre gikk ut via TV, radio, SMS og sosiale medier, sier Mususa.

Maske

En kvinne i Nigerias hovedstad Abuja beskytter seg med maske. Tekstilindustrien på det afrikanske kontinentet bidrar til at mange har masker med bedre kvalitet enn i mange rike land der dette mangler.

Foto: AFOLABI SOTUNDE

5. Spredt befolkning og begrenset forflytning

Den gjennomsnittlige befolkningstettheten er lavere enn i delene av verden hvor koronaviruset herjer som verst. I Afrika bor det gjennomsnittlig 42,5 innbyggere per km². I Italia er det 207 i Italia per km², og i byen New York mer enn 10.000.

Verdens helseorganisasjon er enig i at dette er en positiv faktor. Organisasjonen understreker at dette ikke gjelder for afrikanske storbyer. Lagos og Abuja i Nigeria er eksempler på byer med rekordstor befolkningstetthet. Det gjelder heller ikke for land som Sør-Afrika, Egypt, Marokko og Algerie.

Den afrikanske befolkningen flytter også gjennomsnittlig mindre på seg enn befolkningen i rike land. Det er færre som har råd til å reise. Smitterisikoen kan derfor ha vært mindre.

Køer

Køene er tette og lange i Kwa Mai Mai i Johannesburg i Sør-Afrika. Den lokale muslimske organisasjonen Ghous-e-aazam Welfare deler ut mat. I afrikanske storbyer bor mange tett. Likevel er befolkningstettheten generelt lavere i Afrika enn i områder i verden som er hardt rammet av pandemien.

Foto: MARCO LONGARI / AFP

Det store spørsmålet

Smitten kom til det afrikanske kontinentet noe senere enn Europa. Smitten kan derfor øke i ukene som kommer.

Dersom viruset skulle ramme kontinentet hardt, står de 54 landene overfor en enorm utfordring. I Afrika sør for Sahara er det to leger per 10.000 innbyggere.

Spørsmålet er om Afrika vil fortsette å unngå det verste, eller om det er stille før stormen.

Somalia

I Somalia rapporterer helsearbeidere om en kraftig økning i antallet døde den siste tiden. De er bekymret for at de offisielle tallene ikke reflekterer virkeligheten. Her blir kroppen til 56 år gamle Ibrahim Hassan båret til begravelsen i Mogadishu 13. mai.

Foto: Farah Abdi Warsameh

Status Norge

Sist oppdatert: 25.05.2020
8352
Smittet
40
Innlagt
235
Døde

SISTE NYTT

Siste nytt