En liten helikopterdrone flyr over utbombede jorder utenfor Kharkiv i Ukraina.
Fra video filmet fra et kamera montert på dronen, synes flere russiske soldater ved et gårdshus nede på bakken.
Dronen stopper opp i luften rett over huset. Så slipper den en granat på soldatene, som løper i dekning.
Slike små helikopterdroner utstyrt med granater brukes nå i krigen i Ukraina. Av både russiske og ukrainske styrker.
Og videoer av droneangrepene florerer på sosiale medier.
NRK har i samarbeid med faktasjekkere fra Faktisk Verifiserbar nøye undersøkt dronevideoene brukt i denne saken.
Fra dette kan vi bekrefte at videoene er filmet i Ukraina. Faktasjekkere finner samtidig ingen tegn i videoene som tilsier at de er falske.
Noen av videoene viser droner som slipper større granater, kraftige nok til å skade pansrede kjøretøy.
Men hvilken effekt har egentlig slike droneangrep?
Fanges ikke opp på radar
– Jeg er skeptisk og nokså usikker på effekten, sier Ole Jørgen Maaø, førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen og ekspert på luftmakt.
– Så fremt du ikke har veldig mange droner, har nok dette begrenset effekt, sier han.
Maaø mener denne type dronebruk først og fremst blir brukt som propaganda i krigen i Ukraina.
– Droner som dette er stille og vanskelig å oppdage. Så denne type våpen kan nok skape frykt, sier han.
Maaø påpeker at de fleste radarsystemer ikke klarer fange opp slike små droner. Dermed er det vanskelig å sette inn mottiltak.
Men det sentrale ved minidronene er ikke effekten av angrepet der og da, mener Maaø.
Det er at angrepet blir filmet og delt på sosiale medier.
– Når fienden har tilgang på et våpen du vanskelig kan gjøre noe med, kan man oppleve avmaktsfølelse, sier han.
«Fattigmanns høyteknologi»
NRK har tidligere skrevet om hvordan droner aktivt blir brukt i krigen i Ukraina.
Droner som den tyrkiske Bayraktar TB2 og amerikanske Phoenix Ghost var viktige for å slå tilbake russiske angrep flere steder.
Videoene som de siste ukene er blitt publisert viser imidlertid en langt mer lavteknologisk dronekrig, ifølge Ole Jørgen Maaø.
– Det tar ikke så lang tid å lære seg å styre disse. Dette er enkel teknologi som kan true hvem som helst med noe som plutselig befinner seg over deg, sier han.
Mange av disse dronene kan kjøpes kjapt og billig på internett, ifølge nettavisa Forbes.
– Dette er en slags «fattigmanns høyteknologi», sier Maaø.
Dronene har som oftest fire eller åtte rotorer. Med åtte rotorer kan dronen bære en last på litt under syv kilo, ifølge Forbes.
Et dronemerke som blir synlig på flere av videoene er laget av den kinesiske droneprodusenten DJI.
De stoppet salget av droner i Ukraina og Russland i slutten av april for å hindre at dronene skulle bli brukt i krigen, ifølge Reuters.
3D-printede bombedeler
Den ukrainske organisasjonen Aerorozvidka hevder selv å hjelpe ukrainske styrker med dronekrigføring.
De har delt en rekke bilder og videoer som viser helikopterdronene de siste ukene.
Flere videoer viser den såkalte R18-dronen. Denne har åtte rotorer og kan bære en tyngre last enn de mindre dronene fra kinesiske DJI.
Organisasjonen Aerorozvidka har blant annet utstyrt R18-dronen med granater laget for å slå ut stridsvogner. Disse har fått 3D-printede halefinner som skal stabilisere fallet gjennom luften.
Upresist
Dette er likevel ganske upresise våpen, understreker Ole Jørgen Maaø.
– Og de gangene de bommer, de videoene havner nok ikke på Twitter, sier han.
Han mener slike små droner kan egne seg bedre til å finne fienden og angi hvor målet er til artilleri eller bemannede fly.
En video publisert på pro-russiske Telegram-kanaler viser russiske soldater feste en håndgranat under en liten drone.
En annen video viser tilsynelatende samme drone, som sakte posisjonerer seg over det som skal være ukrainske styrker ute på et jorde.
Foran dronens kamera henger håndgranaten og dingler.
Den slippes mot det som ser ut som en skyttergrav.
Og bommer.