Hopp til innhold

Slipper håndgranater fra minidroner

Nye videoer viser at små droner utstyrt med lette granater blir brukt i krigen i Ukraina. Disse blir først og fremst brukt som propaganda, mener ekspert Ole Jørgen Maaø fra Luftkrigsskolen.

Denne videoen skal vise en drone fra det ukrainske forsvaret slippe en granat på russiske styrker utenfor Kharkiv.

Denne videoen skal vise en drone fra det ukrainske forsvaret slippe en granat på russiske styrker utenfor Kharkiv.

En liten helikopterdrone flyr over utbombede jorder utenfor Kharkiv i Ukraina.

Fra video filmet fra et kamera montert på dronen, synes flere russiske soldater ved et gårdshus nede på bakken.

Dronen stopper opp i luften rett over huset. Så slipper den en granat på soldatene, som løper i dekning.

Slike små helikopterdroner utstyrt med granater brukes nå i krigen i Ukraina. Av både russiske og ukrainske styrker.

Og videoer av droneangrepene florerer på sosiale medier.

NRK har i samarbeid med faktasjekkere fra Faktisk Verifiserbar nøye undersøkt dronevideoene brukt i denne saken.

Fra dette kan vi bekrefte at videoene er filmet i Ukraina. Faktasjekkere finner samtidig ingen tegn i videoene som tilsier at de er falske.

Noen av videoene viser droner som slipper større granater, kraftige nok til å skade pansrede kjøretøy.

Men hvilken effekt har egentlig slike droneangrep?

Denne videoen skal vise en drone fra ukrainske styrker slippe granater på pansrede kjøretøy som tilhører det russiske militæret.

Denne videoen skal vise en drone fra ukrainske styrker slippe granater på pansrede kjøretøy som tilhører det russiske militæret.

Fanges ikke opp på radar

– Jeg er skeptisk og nokså usikker på effekten, sier Ole Jørgen Maaø, førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen og ekspert på luftmakt.

– Så fremt du ikke har veldig mange droner, har nok dette begrenset effekt, sier han.

Maaø mener denne type dronebruk først og fremst blir brukt som propaganda i krigen i Ukraina.

– Droner som dette er stille og vanskelig å oppdage. Så denne type våpen kan nok skape frykt, sier han.

Maaø påpeker at de fleste radarsystemer ikke klarer fange opp slike små droner. Dermed er det vanskelig å sette inn mottiltak.

Men det sentrale ved minidronene er ikke effekten av angrepet der og da, mener Maaø.

Det er at angrepet blir filmet og delt på sosiale medier.

– Når fienden har tilgang på et våpen du vanskelig kan gjøre noe med, kan man oppleve avmaktsfølelse, sier han.

«Fattigmanns høyteknologi»

NRK har tidligere skrevet om hvordan droner aktivt blir brukt i krigen i Ukraina.

Droner som den tyrkiske Bayraktar TB2 og amerikanske Phoenix Ghost var viktige for å slå tilbake russiske angrep flere steder.

Videoene som de siste ukene er blitt publisert viser imidlertid en langt mer lavteknologisk dronekrig, ifølge Ole Jørgen Maaø.

– Det tar ikke så lang tid å lære seg å styre disse. Dette er enkel teknologi som kan true hvem som helst med noe som plutselig befinner seg over deg, sier han.

Medlemmer av Aerorozvidka-gruppen setter sammen en drone.

ÅTTE ROTORER: Medlemmer av organisasjonen Aerorozvidka setter sammen en R18-drone. Disse dronene kan bære en tyngre last enn dronene med fire rotorer.

Foto: Aerorozvidka

Mange av disse dronene kan kjøpes kjapt og billig på internett, ifølge nettavisa Forbes.

– Dette er en slags «fattigmanns høyteknologi», sier Maaø.

Dronene har som oftest fire eller åtte rotorer. Med åtte rotorer kan dronen bære en last på litt under syv kilo, ifølge Forbes.

Et dronemerke som blir synlig på flere av videoene er laget av den kinesiske droneprodusenten DJI.

De stoppet salget av droner i Ukraina og Russland i slutten av april for å hindre at dronene skulle bli brukt i krigen, ifølge Reuters.

RKG-3-granater som tidligere ble laget for å slå ut stridsvogner. De blir nå sluppet fra droner med 3D-printete halefinner som stabiliserer fallet gjennom luften.

3D-printet: Disse granatene er laget for å slå ut stridsvogner. De har fått 3D-printede halefinner for å stabilisere fallet fra en drone.

Foto: Creative Commons

3D-printede bombedeler

Den ukrainske organisasjonen Aerorozvidka hevder selv å hjelpe ukrainske styrker med dronekrigføring.

De har delt en rekke bilder og videoer som viser helikopterdronene de siste ukene.

Flere videoer viser den såkalte R18-dronen. Denne har åtte rotorer og kan bære en tyngre last enn de mindre dronene fra kinesiske DJI.

Organisasjonen Aerorozvidka har blant annet utstyrt R18-dronen med granater laget for å slå ut stridsvogner. Disse har fått 3D-printede halefinner som skal stabilisere fallet gjennom luften.

Upresist

Dette er likevel ganske upresise våpen, understreker Ole Jørgen Maaø.

– Og de gangene de bommer, de videoene havner nok ikke på Twitter, sier han.

Han mener slike små droner kan egne seg bedre til å finne fienden og angi hvor målet er til artilleri eller bemannede fly.

En video publisert på pro-russiske Telegram-kanaler viser russiske soldater feste en håndgranat under en liten drone.

En annen video viser tilsynelatende samme drone, som sakte posisjonerer seg over det som skal være ukrainske styrker ute på et jorde.

Foran dronens kamera henger håndgranaten og dingler.

Den slippes mot det som ser ut som en skyttergrav.

Og bommer.

NRK forklarer

Hvordan verifiserer NRK videoer fra Ukraina?

Hvordan verifiserer NRK videoer fra Ukraina?

Florerer av misvisende og feilaktig innhold

NRK tråler sosiale medier som Telegram, Snapchat, Instagram, og TikTok etter bilder og videoer fra krigen i Ukraina. Før vi publiserer noe gjøres en rekke undersøkelser for å fastslå at videoene/bildene stammer fra Ukraina, samt at det som påstås om dem er sant.

Hvordan verifiserer NRK videoer fra Ukraina?

Har videoen blitt publisert tidligere?

Ved store katastrofer og krig er det mange brukere i sosiale medier som deler klipp som om det utspiller seg i sanntid, men som egentlig er tatt flere år tidligere eller stammer fra et helt annet sted eller situasjon.

NRK søker på nøkkelord og gjør omvendte bildesøk. Det kan avdekke hvem som er den originale kilden til videoen, og om den ble filmet i sammenheng med krigen i Ukraina.

Hvordan verifiserer NRK videoer fra Ukraina?

Hvem publiserte videoen?

Hvem som publiserer en video har mye å si for å vurdere hvor troverdig innholdet er. Er det en anonym konto som nylig er opprettet, hva har kontoen publisert tidligere, og på hvilken plattform er videoen publisert?

Hvordan verifiserer NRK videoer fra Ukraina?

Hvor ble videoen filmet?

Ved å se etter landemerker og andre kjennetegn i en video kan vi få hint om hvor den er filmet. Vi forsøker så å finne igjen disse kjennetegnene hos kartverktøy som Yandex Maps, satellittfoto, og andre videoer fra området.

Hvordan verifiserer NRK videoer fra Ukraina?

Når ble videoen filmet?

De fleste videoer inneholder store og små hint om når de er tatt. Værforhold: regner det eller er skyfritt? Hvordan bakken ser ut kan si mye om hvilke dager en hendelse kan ha skjedd. Hvor sola står på himmelen kan også si noe om tidspunktet på dagen.

Hvordan verifiserer NRK videoer fra Ukraina?

Hvorfor ble videoen filmet og delt?

Partene i krigen og brukere i sosiale medier har alle motivasjoner for å filme og dele videoer. Et sentralt spørsmål vi stiller oss er hva personen ønsker å oppnå, svaret påvirker hvordan vi vurderer videoen.

Hvordan verifiserer NRK videoer fra Ukraina?

NB! Er det ekte?

De siste årene har videospill blitt mer naturtro og det er mulig å manipulere bilder og videoer. NRK ser etter tegn på manipulasjon når vi verifiserer innhold. Det kan for eksempel være at flammer, kjøretøy eller bygninger virker dataanimert.

Hvordan verifiserer NRK videoer fra Ukraina?

Helhetsvurdering

Dersom NRK ikke kan fastslå med sikkerhet at bilder og videoer er sanne, vil vi enten ikke publisere, eller ta tydelig forbehold om at videoen «skal vise at» noe har skjedd eller at noe «påstås» uten at vi har fått dette uavhengig bekreftet.

SISTE NYTT

Siste nytt

Flere videoer i sosiale medier viser samme hendelse, som alle samsvarer med beskrivelsen av hendelsen, våpenet og området det skjedde. Videoen er verifisert av bl.a. BBC.

Britisk politi: Ein død etter angrep med stikkvåpen i London

Ein 14 år gammal gut døydde etter sverdangrepet i London. Det opplyser britisk politi.

Disse videoen fra Twitter skal vise stormingen av Hamilton Hall

Gaza-demonstrasjon i USA: Har barrikadert universitetsbygg på Columbia

New York-universiteta Cornell og Columbia har byrja å straffe studentane sine for teltleirane ved campus. På det siste svarte studentane med barrikadar.