Droner bygget av amatører i kjellere bidro til seieren i slaget om Kyiv

På et hemmelig sted i Lviv står noen teknologi-interesserte unge menn foran et bord fullt av plastpropeller, skruer og små droner.

Vinduene er helt dekket til, skriver AFP. Både for at de skal få jobbe i fred og for at de ikke skal bli oppdaget.

Selv om dronene de jobber med ser uskyldige ut, er de laget for å drepe russere.

«Straff fra oven»

De unge mennene tilhører gruppen «Nebesna Kara», eller «Straff fra oven» på norsk.

Før russerne angrep 24. februar var de seks medlemmene av gruppen venner som konkurrerte i droneflyging.

– Dessverre endret alt seg, sier Alex, som av sikkerhetsgrunner ikke vil oppgi navnet sitt.

I tillegg til de seks medlemmene har gruppen ti rådgivende medlemmer. Det er også et diskusjonsforum på nett, der 877 dronentusiaster fra hele verden kan komme med råd.

I tillegg til det de kan kjøpe i vanlige forretninger, bestiller gruppen noe på nett fra Kina og lager noen deler selv på 3D-printere.

– En iPhone koster mer enn en drone, sier Dmitrij, et annet medlem av gruppen.

Granater og kameraer

Etter at russerne invaderte har gruppen laget eller forbedret minst 40 droner for det ukrainske militæret.

Dronene utrustes med små granater. På én blir det festet en granat på størrelse med en vinflaske. Den er ment for å slippes ned på den dårlige beskyttede toppen av stridsvogner.

To andre droner blir utstyrt med mindre granater som kan brukes mot russiske infanterisoldater.

En tredje drone har form som et lite krigsfly og er på størrelse med en rovfugl. Den har kamera og skal brukes til rekognosering, finne mål for det ukrainske artilleriet.

Flere grupper

«Nebesna Kara» er én av flere grupper som hjelper det ukrainske militæret.

– Det er flere sånne småorganisasjoner som driver med dette. Kjøper droner, bygger droner og støtter det ukrainske militæret, sier førsteamanuensis Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen.

Den mest kjente er Aerorozvidka, en gruppe av frivillige IT-spesialister som designet sine egne droner på hobbybasis.

Gruppen ble opprettet etter den russiske invasjonen av Krim i 2014. Etter hvert er gruppen blitt integrert i det ukrainske militæret.

Likevel har Aerorozvidka slitt med å skaffe seg penger. Under krigen har gruppen samlet inn penger på nett for å holde virksomheten i gang.

Kunne slippe bomber på 1,5 kilo

Aerorozvidka leder, oberstløytnant Jaroslav Honchar, forteller Guardian om et angrep de gjennomførte nord for Kyiv.

Han forteller at ukrainske soldater på firehjulinger nærmet seg en stor russisk kolonne om natten.

De hadde blant annet droner som var utstyrt med varmesøkende kameraer og andre droner som kunne slippe bomber på 1,5 kilo.

– Denne lille gruppen ødela to eller tre kjøretøy forrest i kolonnen en natt. Etter det sto kolonnen fast. De var der to netter til og ødela mange kjøretøy, sier Honchar.

Vant slaget om Kyiv

En hel verden har vært overrasket over at Ukraina vant slaget om Kyiv. Dronene har vært viktige i den seieren.

– Det har spilt en betydelig rolle. Om det har vært avgjørende er vanskelig å si, sier Haga.

. En ukrainsk offiser sier til CNET at «dronene er våre øyne». Også Haga ved Luftkrigsskolen er enig i at den viktigste jobben til smådronene er å rekognosere.

– Ennå er det sånn at den viktigste rollen til droner i Ukraina er å finne ut hvor fienden er, og til å drive ildledelse. Det som fortsatt dreper flest på slagmarken i Ukraina er nok artilleri, sier han.

Tyrkiske droner

Mens de mer eller hjemmelagede dronene er små, har Ukraina også hatt stor suksess med sine langt større Bayraktar TB2-droner.

De tyrkiskbyggede dronene er 6,5 meter lange og har et vingespenn på 12 meter.

De kan fly i over et døgn og har med seg laserstyrte bomber.

Med en maksfart på 220 km/t trodde mange at de ville bli et lett bytte for russisk luftvern.

Haga sier at under krigen i Nagorno-Karabakh i 2020 oppdaget man at det ikke var så lett å skyte ned de store, sakteflygende dronene.

– Det som viste seg der var at mye av de sovjetiske luftvernsystemene, som russerne fortsatt bruker for å beskytte sine landstyrker, er ganske dårlige mot den typen droner, sier han.

Det russiske luftvernskytset har radarsystemer og målsøkningssystemer som er designet for å angripe kampfly som flyr mye fortere og helikoptre som flyr i et annet mønster.

De store dronene var rett og slett for «enkle mål» for de russiske systemene.

– Dette er ikke et softvarebasert moderne styringssystem, men er bygget for en helt spesifikk trussel og du kan ikke uten videre omstilles til å treffe noe som flyr i en annen høyde og fart, samt har en annen størrelse enn de egentlig er designet for, sier Haga.

Gjennombrudd for droner

USA har brukt droner til å angripe mål i en rekke land, fra Afghanistan via Pakistan til Jemen, i to tiår.

Krigen i Ukraina omtales likevel som et gjennombrudd for dronene, mye fordi det er en mer tradisjonell krig.

Lars Peder Haga sier at det ikke er veldig revolusjonerende nytt i Ukraina sammenlignet med Nagorno-Karabakh i 2020. Også i borgerkrigen Libya har Bayraktar-dronene gjort seg bemerket.

Likevel ser han at krigen i Ukraina blir omtalt som et gjennombrudd for dronene.

– Av og til er det sånn med gjennombrudd i krig at det bygger seg opp litt sakte og så når det et nivå der man skjønner at Oj! dette her betyr noe, Der er vi kanskje nå, sier Haga.

Å vinne ett slag er ikke det samme som å vinne en krig. Kampene i Ukraina ser nå ut til å flytte seg østover.

Men for slaget om Kyiv er det ingen tvil om at droner, både store og små, var viktige for den ukrainske seieren.