Slik reddet Vest-Afrika Gambia

I presidentpalasset i Banjul har fjorårets valgtaper Yahya Jammeh nektet å flytte seg fra den forgylte stolen. Utenfor byen har en militær styrke fra ECOWAS stått og ventet.

De siste vennene satt der utover fredagen. Det var presidentene for Mauritania og Guinea-Bissau. Visepresidenten gikk av torsdag, av «familiære grunner». Statsråder har for lengst klatret ned fra taburettene. Og Jammeh selv har, for sikkerhets skyld, sendt familien til Marokko, der kona kommer fra.

Natt til fredag kom ECOWAS-styrken over grensa. Bortsett fra noen trefningen gikk invasjonen stille for seg. Den rareste invasjon verden har sett på en stund. I gatene jublet folket. Blant de begeistrede dro noen kjenselen på Ousman Badjie. Han er Gambias hærsjef, og ønsker invasjonen velkommen.

Sent lørdag innså også Jammeh at det hele var over, og flyktet landet.

Vest-Afrikas EU

ECOWAS, hva er det for slags hær? Navnet er en forkortelse av "De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap". Femten land er medlem, den største er Nigeria. Og den minste Gambia, som nå er invadert av en fredsstyrke de selv tilhører.

Egentlig skulle ECOWAS bli til en vestafrikansk frihandelssone, da organisasjonen ble etablert i 1975. De ville ha en monetær union med én valuta, og den skulle hele ECO. Det var også planer om felles pass i hele Vest-Afrika.

Blodbadet Liberia

Men så kom andre utfordringer. Tidlig på nittitallet gikk Liberia i oppløsning. President Samuel Doe ble kuttet opp og drept av geriljalederen Prince Johnson i utkanten av hovedstaden Monrovia.

Inne i landet gjorde en annen geriljaleder, Charles Taylor, seg klar til å erobre landet. Hvilket han gjorde, før han til slutt ble jaget fra landet. I dag sitter han europeisk fengsel etter en dom i den internasjonale straffedomstolen.

ECOWAS bestemte seg for å rydde opp. De satte sammen en flernasjonal styrke, og sendte den til Liberia under navnet ECOMOG.

De gikk inn med kampfly og bakkesoldater. De ryddet opp, holdt militsene fra hverandre, og bidro etter hvert til at borgerkrigen i Liberia tok slutt. Men det var ingen renhårig innsats, selv om den militære innsats var organisert som en fredsstyrke.

Siden har ECOWAS grepet inn i Sierra Leone, hvor president Kabbah var blitt styrtet. De sendte styrker til Guinea-Bissau for å stoppe infiltrasjon av geriljagrupper. De grep også inn i Elfenbenskysten.

Det er en pussig hær. Den består av til dels rufsete soldater fra land med begrenset innsikt i menneskerettigheter og med hardhendte metoder i felt. De bombet sivile i Liberia, noe menneskerettighetsorganisasjoner har påklaget.

5000 ECOWAS-soldater

Fredag morgen passerte de grensene til Gambia, dette landet som likner en finger, midt inne i Senegal med 48 kilometer hvite strender ved Atlanterhavet, der Gambiafloden renner ut.

De er ikke mer enn to millioner mennesker til sammen. Hæren utgjør ikke mer enn 2500. Hva er det mot dobbelt så mange ECOWAS-soldater? Den vestafrikanske militære operasjonen har vært forberedt lenge.

Fem nasjoner er med, hvor de viktigste er nabolandet Senegal og Nigeria. Dertil kommer soldater fra Ghana, Mali og Togo. Kontingenten kalles ECOMIG, og det er nigerianerne som holder flystyrken.

Den ensomme Jammeh

I palasset sitter Jammeh, og han har sittet der siden 1994. Han skulle bli der «i en milliard år». Flere har etter hvert satt spørsmålstegn ved hans mentale balanse. Denne uka klarte han å fornærme Liberias president, Ellen Johnson Sirleaf.

Han ringte henne og sa samtalen var privat. Han ville fortelle henne at han var en fredens mann, men ville ha valgresultatet vurdert av høyesterett.

Hva han ikke fortalte sin kollega i Liberia var at samtalen gikk rett ut på gambisk fjernsyn.

Adama Barrow, den nyinnsatte

Egentlig skulle ECOWAS komme med den nyvalgte presidenten, Adama Barrow, som har oppholdt seg i Senegal. Slik ble det ikke. Barrow valgte å bli innsatt som president torsdag, og det skjedde i Gambias ambassade i hovedstaden Dakar.

Derfra anmodet han hærledelsen om å vise lojalitet. Den har enkelte garnisoner vist ved å heise et hvitt flagg. Fredag gikk stadig flere militære ledere over til Barrows side. Mens regjeringskontorene tømtes, for ministre og viseministre og rådgivere. Til slutt også presidenten.

En seier for demokratiet i Vest-Afrika.