Pling.
Mobiltelefonen gir fra seg en varslingslyd.
Det er sent på kvelden amerikansk tid. Jeg har akkurat bretta dyna over meg. Hjemme i Norge ligger dere og sover allerede.
Skjermen som lyser opp i mørket er helt tom for meldinger.
Pling. Pling. Pling. Der var det igjen.
Men med samme tomme lysende skjermen nok en gang.
Jeg snur meg rundt igjen. Og undres over hvorfor mobilen min plinger så.
Mannen min sukker litt oppgitt fra siden.
Det samme gjentok seg hver kveld jeg la meg etter at jeg flytta til USA. Og jeg lurte på hvorfor. Det tok meg litt tid å forstå.
Henger ut verdensledere
I det jeg ankom USA fant jeg ut at det ville være lurt for meg som korrespondent å få varslinger på mobilen hver gang Trump tvitret, i og med at presidenten bruker den sosiale medieplattformen til å ytre sine politiske meninger. Siden starten av hans presidentperiode har disse meldingene blitt vurdert som offisielle uttalelser fra USAs president.
På Twitter har presidenten ført en handelskrig. Han har trukket tilbake styrker fra Syria. Og hengt ut verdensledere og politiske motstandere.
Det er viktig for meg å lese twittermeldingene til den amerikanske presidenten. Og ikke så rent sjelden har de også en viss underholdningsverdi, må jeg innrømme.
Noen vanskeligere å glemme enn andre. Som da han hengte ut Nord-Koreas leder Kim Jong Un og skrev at han «aldri ville kalt ham kort og feit». Sitat slutt.
Eller, som jeg skrev i begynnelsen av saken her, da han kalte sin tidligere utenriksminister Rex Tillerson «Dum som en stein» og «lat som faen».
Det var etter at Tillerson i et intervju med TV-kanalen CBS kritiserte Trump og delte hans opplevelser om hvordan det var å jobbe for han.
Det tok meg noe tid å skjønne at det var den nye varslingstjenesten jeg hadde installert for Trumps Twitter-meldinger som førte til at det plinget så i mobilen min ved leggetid.
Hver gang Trump tvitret pep den. Og den pep til tider hyppig. Vi la oss visst samtidig, den amerikanske presidenten og jeg.
Nylig kunne avisa USA today fortelle at Donald Trump i forrige måned satt en ny personlig twitterrekord. Nesten 800 ganger tvitret eller retvitret han meldinger i september måned. Mange av meldingene handlet om Ukraina-saken som har ført til at Demokratene har åpnet en prosess som kan lede til riksrett i Kongressen.
Og når vi er inne på Demokratene.
«Pute-TV»
Det er nå rundt et år igjen til presidentvalget 3. november. Det er fortsatt mange håpefulle som kjemper om å erstatte Trump og bli USAs 46 president. Og valgkampen er i full gang. På sosiale medier.
På Instagram kan du følge med på hvordan kandidater som blant annet Andrew Yang, Tulsi Gabbard, Pete Buttigieg, Elizabeth Warren og Joe Biden driver sin valgkamp. Ofte gir de oss et innblikk i livene sine. Bak kulissene. Vi liker sånt.
Å se at også de, som du leser om i avisene og ser på TV, bare er vanlige mennesker. De også.
Men det er ikke alt som fungerer. For det kan til tider bli litt flaut. Som da Elizabeth Warren åpnet øl med mannen på kjøkkenet hjemme. Det funket liksom ikke helt. Det var noe litt «pute-TV aktig» over det.
Kanskje var Warren litt inspirert av demokratenes stjerneskudd Alexandria Ocasio-Cortez, som med sine over 4 millioner Instagram-følgere, har tatt sosiale medier-verden med storm. Men hun, som meg, tilhører Milleniumsgenerasjonen. Og derfor er hun for ung til å stille som presidentkandidat i USA i dag. Da må du nemlig ha fylt 35 år.
Mange av presidentkandidatene som nå forsøker å briljere på sosiale medier er derfor litt oppi åra. Bernie Sanders er eldst med sine 78 år. For noen uker siden fikk han hjerteinfarkt, men han ligger ikke på latsiden av den grunn. Og er plutselig tilbake. Også i sosiale medier. Eller, kanskje aller viktigst: I sosiale medier.
Den noe yngre Beto O`Rourke har blitt hengt ut for noen av sine poster. Da han lot sine følgere få delta på tannlegetimen er det vel ingen underdrivelse å kalle stuntet for noe mislykket.
Komikeren Trevor Noah fra The Daily Show sa det på følgende måte: Hva er det neste? Ted Cruz som sjekker skjegget sitt for lus på TikTok?
Vil ikke gå glipp av noe
Nå må du ikke tro at jeg mener at eldre ikke har noen plass i sosiale medier. Eller ikke skjønner det. For det gjør de. Godt hjulpet av sine profesjonelle team, selvsagt. Og penger.
Hittil har presidentkandidatene brukt minst 61 millioner dollar på nasjonale Facebook og Google-annonser.
Det var en kompis her i D.C som først gjorde meg oppmerksom på Elizabeth Warrens økende popularitet. Mens alle de politiske kommentatorene for noen måneder siden fortsatt hyllet Joe Biden som en soleklar favoritt blant de demokratiske presidentkandidatene, sa vennen min at han hadde registrert at noe var i ferd med å skje.
Warrens poster i sosiale medier begynte å deles mer og mer blant hans venner. Noen måneder senere rykket hun da også opp i tetsjiktet blant presidentkandidatene. Og nå snakker alle ekspertene; også på den gode gammeldagse TV-en om Elizabeth Warren.
For på internett skjer ting raskt. Livet til en melding, en story eller en direktestream er så altfor kort. Vi følgere jakter på mer. Vi vil ha det nyeste. Vi fortsetter å rulle. Opp og ned. På jakt etter det bildet som sjokkerer, overrasker, gleder eller beveger oss. Vi vil jo ikke gå glipp av noe.
Påvirkning av valg
Men sosiale medier kan også brukes til å manipulere. Stadig kommer det nyheter om forsøk på å påvirke valget. Senest denne uken kom nyheten om at Facebook, som også eier Instagram, har fjernet fire nettverk, fra Russland og Iran, som spredte feilinformasjon via falske kontoer. Nettverkene hadde som mål om å blande seg inn i valgene i USA, Nord-Afrika og Latin-Amerika, ifølge selskapet.
Denne uken sa Facebook at de iverksetter flere nye tiltak for å forhindre at andre land bruker Facebook for å manipulere amerikanske velgere.
Sosiale medier spiller nå en enda større rolle enn ved tidligere valg og har endret måten den politiske kommunikasjonen foregår på i USA. Og ellers i verden. Som journalist er det en ting som bekymrer meg:
På sosiale medier velger vi selv ut dem vi liker. Er det noen som poster noe vi ikke liker, så er vi ikke nådig med å avfølge dem. Dermed skånes vi for de historiene vi helst ikke vil høre. Dem som kanskje hadde åpent horisonten litt. Hjulpet oss med å se ting på en litt annen måte. Men kanskje også dem vi BØR høre. På den måten er sosiale medier med på å forsterke et budskap som allerede appellerer til deg – heller enn å introdusere deg for nye.
Når kampen om et presidentverv utspiller seg på sosiale medier endrer noe av dynamikken i valgkampen seg. Nå videoen på Instagram skal være under 1 minutt. Når meldingen du sender ut til dine følgere skal være under 280 tegn. Og aller helst sjokkerende og tabloid. Og når fokuset er på antall likes, så gjør det noe med hvordan kandidatene målretter sin kampanje. Ja, da forsvinner nødvendigvis også noe av helheten.
Og mens det finnes klare regler for hva som er lov på TV, så finnes det ikke tilsvarende regler for politisk reklame i sosiale medier.
Det er et paradoks at den mest populære plattformen å få fram sitt politiske budskap på, også er den minst regulerte.
Elizabeth Warren er blant dem som har gått hardt ut mot Facebook: hun mener de, som TV-selskaper, bør nekte å vise noen av Trumps reklamer. Facebook derimot, har forsvart hvorfor de velger å ikke sensurere, men de har strammet inn reglene for hva som er tillatt:
Senest denne uken ble Facebook-sjef Mark Zuckerberg stilt til veggs for dette i den amerikanske Kongressen. Flere representanter stilte forskjellige versjoner av spørsmålet: «Er Facebook virkelig seriøs på å la politikere lyve i reklamer»? Svaret var: Ja.
Vi prøver oss fram. Enten vi er journalister. Eller politikere.
Det kan til tider være ganske slitsomt. Det skal jeg være den første til å innrømme. Også å oppdatere alle følgerne. Selv mine beskjedne under 2000 følgere på Instagram bør jo få servert noe litt spennende og interessant hver dag.
Men ... så er jo ikke hverdagen alltid like Instagram-vennlig. Som dagen i dag, f.eks. Hvor jeg sitter i joggebuksa hjemme og skriver på et korrespondtbrev.
Og når det gjelder varslingslingstjenesten for Trumps twittermeldinger?
Vel, den har jeg for lengst deaktivert. For å si det sånn.
