Det brenner i Ferguson, Missouri. Etter at en storjury bestemte at politimannen Darren Wilson ikke skal tiltales for å ha skutt og drept den ubevæpnede tenåringen Michael Brown, brøt det ut nye opptøyer i byen.
Flyplassen i St. Louis er stengt, det meldes om skyting og politiet bruker tåregass.
Sinnet som nå får utløp dreier seg både om frustrasjon over det som skjedde med Michael Brown, men også en følelse av å bli oversett og urettferdig behandlet, sier USA-eksperter NRK har snakket med.
Hull på verkebyll
– Denne saken handler om mye større og mer historiske ting enn drapet på Michael Brown. For den svarte befolkningen føyer dette seg inn i en lang rekke hendelser der det svarte lokalsamfunnet føler at de blir oversett, dårlig eller rasistisk behandlet, sier Hilde Eliassen Restad, førsteamanuensis ved Bjørknes Høyskole.
– Denne saken er for mange blitt et symbol på det som er fundamentalt galt i det amerikanske samfunnet, sier hun, og får støtte av Nord-Amerikaviter og skribent på AmerikanskPolitikk.no, Helene Megaard.
– Denne saken har paralleller til Rodney King-opptøyene i 1992. Det man ser, er at det ikke nødvendigvis er hendelsen i seg selv som er viktigst, men den stikker hull på en verkebyll av oppdemmet frustrasjon hos den svarte befolkningen. Siden 2013 har man sett flere slike tilfeller, der unge, svarte, ubevæpnede gutter er blitt skutt av politiet eller andre myndighetspersoner. Det vekker sterke følelser i den svarte befolkningen, sier Megaard, og trekker også paralleller til Trayvon Martin-saken fra 2012.
Ikke vanlig med tiltale
Are Flaten, statsviter og redaktør i AmerikanskPolitikk.no, sier man også må se opptøyene i sammenheng med en følelse av hjelpeløshet i den svarte amerikanske befolkningen.
– Det ligger under det hele at man i Ferguson har en bydel med mange svarte innbyggere, og få svarte politifolk eller andre myndighetspersoner. Når en ubevæpnet person blir skutt av politiet, forsterker det hele følelsen av hjelpeløshet. Da trekkes hele historien med borgerrettskampen opp igjen, og fungerer i samspill med økonomiske forskjeller mellom amerikanere i ulike deler av landet, og også ulikheter innad i byer, sier Flaten.
Samtidig er han ikke overrasket over at storjuryen ikke tok ut tiltale i saken. Som flere amerikanske medier har skrevet om i dag, er det svært sjelden det tas ut tiltale mot politibetjenter som har skutt noen på jobb.
– Det finnes veldig interessant statistikk på dette. Om man ser storjuryen under ett er det veldig sjelden at det ikke tas ut tiltale. Det skal ikke så mye til for at man gjør det. Men når det gjelder politimenn er det annerledes. I slike saker er det veldig uvanlig med tiltale. Så denne saken peker også på et sentralt punkt ved det amerikanske samfunnet, nemlig synet på retten til beskyttelse og politiets rolle, sier Flaten.
Megaard sier det ikke er ventet at den videre etterforskningen av saken vil medføre straff for politiet.
– Tilliten mellom den svarte befolkningen og politiet er tynnslitt. Men når man ser hvor store konsekvenser dette får kan man jo håpe at politiet vil gjennomgå sine rutiner, men om det vil føre til noen bedring på lang sikt, er vanskelig å si, sier hun.
Strukturelle problemer til overflaten
Familien til Michael Brown har sagt de er skuffet over storjuryens beslutning, men har oppfordret de som ønsker å demonstrere til å gjøre det fredelig. Det samme gjorde Barack Obama. Og selv om mange har etterkommet det ønsket, har atter andre ikke gjort det.
For mange blir det også en mulighet til å få ut frustrasjon mot samfunnet som helhet.
– Det er skjevheter i det amerikanske samfunnet som henger igjen fra slavetid og segregering, og som vil ta lang tid å rette opp. Når da en svart mann blir skutt av en hvit politimann føler mange at man tar et skritt i feil retning, sier Restad.
– Det er mange som føler man må ha en større debatt om rase i USA. Da sier mange hvite at «vi har jo en svart president, hva mer kan vi gjøre?» Men det å ha en svart president fikser jo ikke de strukturelle skjevhetene i samfunnet, legger hun til.
Svarte rammes av opptøyer
Megaard håper opptøyene vil roe seg raskt, også fordi de som rammes er den svarte befolkningen.
– Det er veldig selvdestruktivt. Det er svarte butikker og businesser som rammes. Mange har ikke kommet seg siden opptøyene i august og har fryktet de nye opptøyene, sier hun.
- Les også: Politiet bygger barrikader før Ferguson-avgjørelse
- Les også: Frykter ny uro etter drapet på Michael Brown
Flaten sier at undersøkelser har vist at det er relativt stor forståelse i den amerikanske befolkningen på reaksjoner på storjuryens beslutning.
– CNN hadde en undersøkelse i forkant av at beslutningen ble kjent, der 60 prosent svarte at det var berettiget med fredelige demonstrasjoner dersom det ikke ble tiltale. Men det blir veldig interessant å se hvordan dette utvikler seg, og om det lykkes politikere og familie å mane til ro, sier Flaten.