For første gang på 25 år har opposisjonen i Uganda fått lov til å drive valgkamp, men regelrett trakassering av opposisjonstilhengere har preget valgkampen.
Nyhetsbildet fra Uganda de siste dagene gir liten grunn til å tro noe annet enn at regjeringspartiet Den nasjonale motstandsbevegelse (NRM) og sittende president Yoweri Museveni vil beholde makten i fem nye år.
– Når regjeringspartiet har ubegrenset tilgang til statskassen, på ulovlig vis bruker statlig utstyr, som regjeringens biler, i valgkampen og får seks ganger så mye sendetid i fjernsynet som opposisjonen, er det ingen jevnbyrdig kamp, sier Østafrika-koordinator Jemera Rone i Human Rights Watch.
Norske observatører
Valgene i 1996 eller 2001 ble ikke godkjent som frie og rettferdige av utenlandske valgobservatører.
Norge har stilt 12 millioner kroner til disposisjon for gjennomføringen av valget og sendte i forrige uke fire erfarne observatører, som inngår i det internasjonale observatørkorpset som koordineres av EU.
I tillegg deltar flere nordmenn fra diplomatkorpset i Uganda i observatørstyrken.
Selv om enkelte målinger har plassert Musevenis viktigste utfordrer, Kizza Besigye, like bak Museveni, tror de fleste analytikere at når valgdagen kommer, vil Museveni sikre seg stort nok flertall (minst 50 prosent) til å vinne i første valgomgang. Målingene tas gjerne opp i urbane strøk, der opposisjonen har flest tilhengere.
Stemningen i Uganda er spent foran valget. Nabolandet Kenya har utplassert politistyrker på grensa.
– Hærens innblanding i valgkampen skremmer velgerne mens opposisjonen er bakbundet på grunn av politisk motiverte søksmål mot deres ledere, sier Jemera Rone i Human Rights Watch.
Forsøker å kneble
Regjeringen forsøkte på ulike vis å stanse Besigye straks han kom tilbake til Uganda fra eksil i Sør-Afrika i oktober i fjor. En militærdomstol klarte ikke å få ham dømt for terrorisme.
Også statsadvokatens forsøk på å hindre ham i å stille til valg fordi han satt i fengsel da han ble nominert, ble avvist.
Han har fortsatt en tiltale om forræderi og voldtekt hengende over seg.
– Problemet er at opplæringen i forkant av valget ikke har vært optimal. Det hersker også stor forvirring ettersom det skal velges både president og nasjonalforsamling, samt holdes lokalvalg på samme dag. Det er ikke utenkelig at regjeringen, som har mye mer ressurser, kan ha brukt påvirket den enkelte velger, sa Bjørg Leite, Norges ambassadør i Kampala, til NTB i helgen.
Fra yndling til despot
Museveni var Vestens yndling, men har fulgt en sørgelig afrikansk tradisjon med undertrykking av politiske motstandere og manglende vilje og evne til å gi fra seg makten. Under press fra vestlige giverland arrangerte Uganda i fjor en folkeavstemning som resulterte i at flerpartisystem ble innført.
Uganda var et av de første prioriterte samarbeidslandene for norsk bistand i Afrika. I juli i fjor kuttet Norge en tredel av budsjettstøtten på grunn av det daværende utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson kalte en «negativ utvikling i demokratiseringsprosessen» og en lovendring som tillater Museveni å stille til valg for en tredje periode.
Flere andre vestlige land har kuttet i pengestrømmen, men Museveni ser ikke ut til å bry seg nevneverdig om det.
Tonen hans er arrogant og lite forsonlig.
– Jeg er en anerkjent frihetskjemper! Hvis det internasjonale samfunn har mistet troen på oss, er det en kompliment, for de tar alltid feil, sa en avslappet Museveni på ranchen sin i Vest-Uganda i helgen.
Besigyes parti, Forum for demokratiske endring (FDC), ble dannet for et år siden. Det henter støtte blant unge ugandere som aldri har opplevd noen annen leder enn Museveni.
Det viktigste for FDC er ikke å ha et partiprogram som skiller seg fra regjeringspartiets, men at det kan sanke proteststemmer fra ugandere som er lei den regjerende eliten og korrupsjonen som omgir presidenten, skriver Financial Times.
Valgresultatet er ikke ventet før lørdag.
(NTB-Ane Haavardsdatter Lunde)