Skal utrede tvangsflytting av 22 grønlandske barn

Danmarks statsminister, Lars Løkke Rasmussen og Grønlands regjeringssjef, Kim Kielsen har underskrevet en avtale der det går klart fram at det ikke handler om å fordele skyld.

– Saken om de 22 grønlandske barna er en ulykkelig del av vår felles historie. Tiden er heldigvis en annen nå. Utredningen handler ikke om å plassere skyld eller å si unnskyld, men om at vi alle skal bli klokere. Det håper jeg denne undersøkelsen kan bidra til, sa statsminister Lars Løkke Rasmussen da avtalen ble presentert.

Skulle bli forbilder

Det skjedde for 68 år siden, og ble kalt «det grønlandske eksperiment». Store deler av prosjektet ble holdt hemmelig for landsrådet på Grønland.

Med hjelp fra Røde Kors og Redd Barna skulle 22 barn sendes til ett års opphold i Danmark. Der skulle de lære dansk språk og kultur. Tanken var at de skulle være forbilder for andre når de kom tilbake til hjemstedet sitt.

Man valgte ut seks-sju år gamle barn etter strenge kriterier: De skulle være svært intelligente og uten familie. Men slike barn var det ikke mange av, så man lempet på kravene. Også barn med én forelder ble tatt med i betraktningen.

Glemte morsmålet sitt

Et av barna var Helene Thiesen. Hun var sju gammel da hun ble tatt med vekk fra moren sin i 1951, men først da hun var 54 år gammel fikk hun vite hvorfor hun ble sendt bort. Den danske stat forklarte nemlig aldri overfor familiene hvorfor barna skulle skilles fra familiene og renses for sine grønlandske identitet.

For flere år siden fortalte hun NRK om hvordan hun opplevde dette eksperimentet da hun ble sendt til den danske byen Fakse.

Etter farens død hadde det kommet to menn og spurte moren om hun ville sende datteren til Danmark. Moren svarte nei to ganger, før hun til slutt lot seg overtale.

– Vi ble revet ut av våre familier og våre hjem. Det var hjerterått for små barn.

Etter halvannet år uten kontakt med familie, kom Helene Thiesen tilbake til Grønland. Oppglødd fortalte hun moren om alt hun hadde opplevd, men moren forsto ikke hva hun sa.

– Det har skadet oss for livet. Vi ble frarøvet alt, familie, språk, land, hjem og søsken, sier hun til Danmarks Radio.

Skulle bli danske

Tanken bak eksperimentet var at barna skulle bli danske og få et bedre liv. Mange barn på Grønland levde i fattigdom, og de danske myndighetene tenkte at dette kunne være en måte å hjelpe dem. Men etter ett år eller to i danske fosterfamilier, kunne flere av barna ikke lenger snakke morsmålet sitt.

Flere av barna hadde mistet kontakt med det lille de hadde av familie. De ble enten adoptert bort, eller sendt tilbake til et barnehjem i Nuuk på Grønland. Rundt halvparten av dem endte opp i et liv med misbruk og gikk til grunne eller døde i ung alder, skriver det danske Kristeligt Dagblad.

– Det ble et helvete. Man trodde man skulle hjem til sine foreldre, men så fikk man vite at man skulle på et barnehjem, fortalte et av de såkalte grønlandsbarna, Gabriel Schmidt, i en dokumentar i Danmarks Radio.

Bare 6 av 22 lever i dag

Bare tre av dem ble boende på Grønland, resten av dem flyttet etter hvert tilbake til Danmark. I dag er det bare seks av dem som lever.

I 2015 fikk de som ble utsatt for dette eksperimentet en unnskyldning av Redd Barna. Og selv om Helene Thiesen ble rørt og glad for det, sa hun den gang at det ikke var nok til at de vonde sårene kunne gro.

– Jeg tror aldri jeg helt finner fred. Det er så mange situasjoner der det dukker opp, og jeg blir lei meg og begynner å gråte.

Hun mener hun og de andre grønlandsbarna fremdeles trenger en unnskyldning fra flere.

– Både Røde Kors og den danske stat skylder oss en unnskyldning, sier Thiesen til grønlands kringkasting.

Men det ser altså ut til at den ikke kommer med det første. Også i 2009 avviste statsminister Lars Løkke Rasmussen en unnskyldning. Etter et spørsmål fra en grønlandsk representant i Folketinget, svarte han at det ikke er mulig å endre historien.

– Regjeringen ser på kolonitiden som en avsluttet del av vår felles historie, sa han blant annet.

Grønland hadde stor grad av selvstyre fra 1979. I 2009 trådte en ny lov i kraft som avløste den gamle om såkalt hjemmestyre. Øya er en del av Riksfellesskapet med Danmark og Færøyene.

Sendte barn bort i flere tiår

Langt flere barn enn de første 22 som ble omtalt som «det grønlandske eksperiment» opplevde å bli sendt til Danmark.

Også på 1960- og 70-tallet ble grønlandske barn og tenåringer innlosjert hos danske familier for at deres horisont skulle utvides, som det het.

I radiodokumentaren «Beretninger fra et glemt liv» forteller Louise Fontain at den grønlandske kulturen og den tradisjonelle levemåten definert som mindreverdig.

• Les også: Jeg tapte min identitet