KJEMPER FORTSATT: Den danske staten har ennå ikke gitt noen beklagelse til de 22 tvangsutsendte barna. Helene Thiesen etterlyser en unnskyldning for «eksperimentet» hun var en del av.
Foto: Privat– Jeg har kjempet for dette hele livet, og nå er den her. Unnskyldningen jeg har ventet på siden jeg ble revet bort fra moren min for over 60 år siden, sier Helene Thiesen (71) til NRK.
Som en del av assimileringspolitikken danske myndigheter førte overfor grønlandske barn på femti, seksti - og syttitallet, ble Thiesen som syvåring offer for et statsstøttet eksperiment som hadde til formål å «fordanske» grønlandske elever.
Unnskyldningen som ble erklært denne uken retter seg mot de 22 grøndanske barna som led hennes skjebne etter tvangsutsendelsene i 1951. Den kommer fra Redd Barna, som selv var initiativtaker til eksperimentet.
– Barna ble krenket
– Vi vil gi en personlig unnskyldning, for vi anerkjenner at de har lidd skade, sa konstituerende generalsekretær i Redd Barna i Danmark, Jonas Keiding Lindholm, til Politiken etter møtet med ofrene denne uken.
Bare åtte av dem lever i dag.
Kielding Lindholm synes det er ubegripelig at organisasjonen aktivt bidro til systemsvikt og statlig diskriminering.
– Barna ble krenket, og vi burde aldri ha fjernet dem fra Grønland. Det er et mysterium hvordan en barneorganisasjon kan ha oppfattet dette som passende, sier Keiding Lindholm.
I september 2010 utkom filmen «Eksperimentet» på dansk kino, basert på boka I den bedste mening av forfatteren Tine Bryld. Filmen har blåst nytt liv i debatten om det som beskrives som «et av de mørkeste kapitlene i dansk historie».
MISTET MAMMA: Som syvåring ble Helene Thiesen sendt på et skip til Danmark som en del av danske myndigheters prosjekt for å «fordanske» grønlandske barn. Da hun senere returnerte til Grønland, nektet barnehjemmet henne kontakt med moren.
Foto: Privat / NRKTvangsflyttet fra Grønland
På oppdrag fra danske myndigheter valgte prester og lærere ut fattige, flinke og foreldreløse barn på Grønland som skulle flyttes til vertsfamilier. Barna skulle fordanskes, men visste det ikke selv.
Thiesen var syv da hun ble tvangssendt til den danske byen Fakse. Det grønlandske språket skulle glemmes.
– Vi ble revet ut av våre familier og våre hjem. Det var hjerterått for små barn, sier Thiesen.
Tilbake i den grønlandske hovedstaden Nuuk ble hun plassert på barnehjem i regi av Røde Kors, som også var involvert i prosjektet. Her ble hun nektet kontakt med familie og venner.
– Jeg fattet ikke hvorfor jeg ikke fikk møte mor, sier hun.
Det var først i 1995 at barnas historie ble kjent. I dansk riksarkiv kunne Thiesen lese sin skjebne sort på hvitt: Hun hadde vært del av et statsstøttet fordanskningsprosjekt.
– Dette er en skamplett i historien. Dessverre minner det om fornorskningspolitikken samene lidde under her, sier Line Hegna hos Redd Barna.
For Thiesen er ikke kampen over ennå.
– Vi krever fortsatt en unnskyldning fra den danske staten. Bare da kan vi leve våre liv videre med rak rygg og verdigheten i behold, sier Thiesen.
