Urix forklarer

Derfor skjedde Myanmar-kuppet nå

Militæret har tatt kontrollen i Myanmar og satt fredsprisvinner Aung San Suu Kyi i husarrest. Her er alt du trenger å vite om konflikten i landet.

Aung San Suu Kyi

Myanmars statsrådsgiver (statsminister) Aung San Suu Kyi er kritisert for ikke å demokratisere raskt nok.

Foto: Markus Schreiber / AP

Landet som tidligere het Burma har vært preget av konflikt helt siden det ble uavhengig i 1948. I lange deler av landets historie har det vært under kontroll av militæret. Det fikk en sivil regjering i 2011.

Natt til mandag grep militæret inn på nytt. Det skjedde da parlamentet skulle ha sin første arbeidsdag siden valget for snart tre måneder siden.

I stedet for å bli tatt i ed, er folkevalgte arrestert eller satt i husarrest.

Forsvarssjef Min Aung Hlaing

Forsvarssjefen var ventet å pensjonere seg i sommer. I stedet kuppet militæret makta under general Min Aung Hlaings ledelse.

Foto: POOL / Reuters

Blant de arresterte er Myanmars leder Aung San Suu Kyi. Hun fikk Nobels fredspris for sin demokratikamp under militærdiktaturet.

Kuppet er et tilbakeslag for det skjøre, unge demokratiet.

Hvorfor skjer dette nå?

Militæret sier at de tok tilbake kontrollen fordi regjeringen angivelig ikke tok anklager om valgfusk seriøst.

Militæret mener også det var uansvarlig å holde valget midt under koronapandemien.

Noen kommentatorer peker på intern maktkamp i militæret. General Min Aung Hlaing, Myanmars forsvarssjef, er ventet å pensjonere seg i sommer etter ti år som sjef.

Forsvarssjef og general Min Aung Hlaing

Myanmars forsvarssjef skal pensjoneres ved fylte 65 år. Min Aung Hlaing fyller 65 i juli.

Foto: POOL / Reuters

Kim Jolliffe forsker på forholdet mellom sivilt samfunn og det militære i Myanmar. Han sier til nyhetsbyrået AP at det kan ha vært kuppforsøk innad i militæret. Statskuppet kan ha vært senior-general Hlaings svar på å beholde makta internt, mener han.

Hvordan gikk valget?

Suu Kyis NLD-parti vant med stort flertall. De fikk 396 av 476 plasser i nasjonalforsamlingen.

Over 70 prosent av dem som kunne stemme møtte opp i november i fjor, ifølge valgkommisjonen. Et offisielt tall er ennå ikke klart.

Valget ble sett på som et nederlag for USDP-partiet, som støtter militæret.

De mente valget var preget av uregelmessigheter og juks, men ble ikke hørt.

Myanmars valgkommisjon avviste sa så sent som i forrige uke at det ikke er bevis for påstandene.

Militæret har blant annet hevdet at det var millioner av uregelmessigheter i valglistene i 314 kommuner, som åpnet for at det kunne stemmes flere ganger.

President Win Myint stemmer

I fjor høst kunne president Win Myint stemme i valget. I dag er presidenten avsatt i et militærkupp.

Foto: THET AUNG / AFP

Hvor stor kontroll har militæret?

Grunnloven fra 2008 fratok generalene noe makt, men ga dem også mulighet til å avsette den sivile regjeringen under en nasjonal krise.

Det er nettopp en slik krise de viste til i uttalelse på militærets Myawaddy TV. Der kom påstandene om at regjeringen ikke gikk videre på militærets påstander om valgfusk og at de burde utsatt valget i fjor høst for å stanse koronaviruset.

Militæret skrev grunnloven. Den gir generalene kontroll over sentrale departement og hver fjerde stol i parlamentet.

I praksis begrenses det sivile styret og utelukker en endring av grunnloven uten militærets støtte.

Hvem er pågrepet under militærkuppet?

Nyhetsstedet Irrawaddy melder at nasjonens leder Aung San Suu Kyi er pågrepet. Også landets president Win Myint er i militærets varetekt.

Kanalen viser til kilder i Suu Kyis parti og skriver at lederskapet er pågrepet, folkevalgte er i husarrest og regjeringsmedlemmer ute i regionene er tatt.

Politiske aktivister har laget en liste over folk de antar er arrestert. På lista står filmskapere, forfattere og kjente aktivister fra studentprotestene i 1988.

Det er ikke offisielt bekreftet at disse er pågrepet.

Plakat med bilde av Myanmars forsvarssjef

Plakaten vises i en protest utenfor Myanmars ambassade i nabolandet Thailand.

Foto: Sakchai Lalit / AP

Hvem er de militære lederne som har tatt over?

Militæret har utpekt visepresident Myint Swe (69), en tidligere militæroffiser, som fungerende president i ett år. Han har overført alle fullmakter til forsvarssjef Min Aung Hlaing (64).

Forsvarssjefen skal, ifølge loven, tre til siden når han fyller 65 år. Det skjer i juli, men nå er det uklart om Min Aung Hlaing kommer til å gå av.

Militæret har lovet å overlevere makt til valgets vinner når valget holdes om ett år.

Militærets kontrollposter nær parlamentet

Kontrollposter på veien mot nasjonalforsamlingen. Innsettelsen i dag ble det ikke noe av.

Foto: THAR BYAW / Reuters

Hva skjer videre?

Kuppet er allerede fordømt av FNs generalsekretær og flere land, som mener demokratiutviklingen og tilliten til militærets reformvilje er satt tilbake.

  • Internett og telefonlinjer er blokkert flere steder i landet.
  • Kontoer på sosiale medier er suspendert.
  • Flytrafikken internasjonalt og innad i Myanmar er stanset.

Menneskerettsorganisasjoner frykter at det slås ned på ytringsfriheten, journalister og de som er kritiske til militæret.

Flere land fjernet økonomiske straffetiltak da Myanmar gikk over til sivilt styre i 2011. Det er uklart om det kan bli aktuelt å gjeninnføre sanksjoner.

Det er ventet at folk samler seg i motstand mot militærkuppet, men også at militæret kan komme til å bruke makt mot fredelige protester.

SISTE NYTT

Siste nytt