Sambaen er løs i Rio de Janeiro

I fem døgn står kjempebyen Rio på hodet. Rundt 500 fargerike og støyende parader fyller gatene. Og «hele Brasil» sitter foran TV-skjermene når sambaskolene har sine storslåtte opptog på Sambodromen – byens sambastadion.

Men selv om Rios karneval er det mest kjente, så foregår det slike feiringer over hele verden. Og selv ikke en begeistret brasilianer vil påstå et karnevalet kommer fra Brasil.

Her er seks spørsmål og svar om karnevalet og dets historie.

1. Hvor feirer man karneval?

Brasil regnes som karnevalslandet fremfor noen. I tillegg til Rio, arrangerer landets største by São Paulo en stadig mer omfattende feiring. Og i Salvador de Bahia i nordøst holdes en ellevill gatefest som for mange entusiaster er «det virkelige karnevalet» i Brasil.

Et annet tyngdepunkt for det latinamerikanske karnevalet er De karibiske øyer, der feiringen i Trinidad & Tobago er mest kjent. Typisk for dette er den såkalte «steelband-musikken», der man bruker avskårne oljefat som et viktig rytmeinstrument.

I Nord-Amerika er Mardi Gras (Fetetirsdag) i New Orleans det mest kjente karnevalet, med sine flotte gateparader.

2. Hvor kommer karnevalet fra?

Det var de europeiske kolonimaktene som brakte karnevalet til Amerika, og fortsatt står denne tradisjonen sterkt i Europa. I mer enn 20 europeiske land feires det karneval – i første rekke i de katolske og ortodokse områdene.

Karnevalet i Venezia har en helt spesiell plass, i kraft av sin lange historie og sin berømmelse verden over. Det løsslupne og fargerike maskeballet har pågått helt siden år 1268, og er det eldste i verden.

Karnevalet i Nice har en nesten like lang historie, og har hvert år mer enn én million besøkende. Rike karnevalstradisjoner finner vi også i Tyskland, der denne skikken også har røtter i middelalderen. Og i den spanske byen Santa Cruz de Tenerife på Kanariøyene holdes et av Europas største og flotteste karneval.

3. Hva betyr ordet «karneval»?

Mange knytter ordet til det senlatinske carne vale, som betyr «farvel til kjøttet» eller «farvel til det kjødelige». Karnevalstradisjonen knyttes dermed til gamle kristne skikker og til den katolske kirkekalenderen.

De fleste steder i verden feires karneval i dagene før den tradisjonelle katolske fastetiden, som starter 40 hverdager før påske – til minne om at Jesus fastet i 40 dager i ørkenen før han begynte å virke blant folket.

Den siste dagen av karnevalet er den såkalte Fetetirsdag. Da når festen og utskeielsene sitt høydepunkt, en siste fråtsing i alkohol, mat og sex før Askeonsdag og fasten inntrer, med avhold og refleksjon frem til påske.

4. Er det andre forklaringer på ordet?

Mange historikere mener at ordet karneval har dypere røtter enn den kristne kirkehistorien. Både greske og romerske kilder tyder på at dette går langt tilbake i hedensk tid.

Greske vasemalerier fra det 6. hundreåret før Kristus viser maskerte mennesker som beveger seg i en prosesjon til musikk. Og greske diktere skriver om «skip med hjul» som ble trukket gjennom gatene til ære for vinguden Dionysis. Slike «skipsvogner», eller carrus navalis, som det heter på latin, er omtalt flere steder i gresk og romersk litteratur.

Dermed er vi fremme ved den kanskje mest sannsynlige opprinnelsen til ordet karneval: en carrus navalis i sentrum for et opptog som hyller gudene.

5. Hvorfor bruker man masker?

Slike opptog var også et kjent fenomen i romertiden. De var i første rekke knyttet til feiringer for fruktbarhetsguden Saturn og vinguden Bacchus. Under slike «saturnalier» og «bakkanaler» deltok folk fra alle samfunnslag, og det var vanlig å bære masker.

Ideen med maskene var at man ikke skulle se forskjell på «høy og lav». Beskyttet av masken, kunne alle si sin mening om tingenes tilstand. Slaver og frie menn byttet roller og åt og drakk ved samme bord.

For herskerne var dette en måte å «lette trykket» på, i et samfunn med stor sosial urett og mye misnøye. Og kanskje har dagens karneval noe av samme funksjon i land med store sosiale forskjeller – som Brasil?

6. Hvorfor er Rios karneval så berømt?

Det første offisielle karnevalet i Rio de Janeiro ble holdt i 1840. Det var et maskeball etter mønster fra Venezia og Nice, der folk svinget seg etter tidens europeiske motedanser, vals og polka. Og det var et karneval for den hvite overklassen.

Men feiringen begeistret også de fattige, og frigitte slaver holdt sine egne fester, inspirert av afrikanske rytmer, og ritualer. I dette miljøet oppsto det en nye type musikk og dans som snart ble kjent over hele verden: Samba.

Med sambaen fikk karnevalet i Rio sin egen, originale stemme, og i 1929 deltok for første gang en sambaskole i feiringen. Dermed var grunnlaget lagt for en utvikling som har gjort Rio til verdens karnevals-hovedstad nummer én.

• Les også: Raser mot sambaparade som støtter regnskogen i Brasil
• Les også: Fisk og karneval forener Brasil og Norge