Raser mot sambaparade som støtter regnskogen i Brasil

Rad på rad med fjærprydede dansere bølger forbi i en tilsynelatende endeløs strøm.

NRK er på Rio de Janeiros sambastadion, Sambodromen, der den populære sambaskolen Imperatriz Leopoldinense har generalprøve foran årets karneval.

Det er mye som skal stemme når rundt 3.000 deltakere gjør sitt inntog, men etter mange måneders øving er det meste på plass.

Temaet for skolens parade er kampen for å redde urskogen i Amazonas, noe som faller i god jord blant deltakerne.

– Jeg synes det er utmerket at skolen valgte dette temaet, sier danseren Marlenita Zitano.

– Det er jo ikke første gang Amazonas og indianerne er tema for våre parader, men dette gangen har vi tydeligvis tråkket på noen ekstra ømme tær, sier hun.

«Jordens glemte barn»

Imperatriz Leopoldinenses karnevalsparade er først og fremst en hyllest til Brasils mest kjente indianerterritorium, Xingu-reservatet i det sørlige Amazonas.

Det ble opprettet for rundt 50 år siden og huser i dag 14 ulike indianerstammer. Området er på hele 26.000 kvadratkilometer, altså på størrelse med Oppland fylke.

«Jeg er jordens glemte barn, med en hud som er rød av smerte», heter det i sambaskolens såkalte samba enredo, sangen som synges om og om igjen under den 80 minutter lange paraden på sambastadion.

Og budskapet i sangen er som følger: Indianerne og deres kultur må bevares, for urfolket beskytter urskogen mot dens mange fiender, tømmerhoggere, kvegfarmere, soyabønder og andre.

Kraftig reaksjon

Men selv om brasilianerne er stolte av Amazonas og ønsker å bevare regnskogen, har Imperatriz Leopoldinense fått hard kritikk.

De store bondeorganisasjonene har tatt skarp avstand fra paraden, og minner om at Brasil er en av verdens fremste landbruksnasjoner. Bøndene bidrar med hele 25 prosent av landets brutto nasjonalprodukt.

Kvegfarmernes landsorganisasjon «Associação Brasileira dos Criadores de Zebu» skriver følgende i en pressemelding: «Med denne harde kritikken av landbruket viser sambaskolen respektløshet og uvitenhet, både i forhold til Brasils historie og de økonomiske og sosiale realitetene i landet».

Landbruksnæringen hevder det kan ha store skadevirkninger at den settes i et dårlig lys under et så viktig arrangement som karnevalet, fordi dette kan føre til boikott av brasilianske matvarer i utlandet.

Sint journalist

Det hittil mest ekstreme utspillet i striden om Imperatriz Leopoldinense kom fra den kjente TV-journalisten Fabelia Oliveira, som i et program rettet voldsomme angrep både mot indianerne i Xingú og mot sambaskolens tekstforfattere.

– Hvis indianeren skal bevare kulturenm kan han ikke ha kjøleskap eller dusj, og han kan ikke bruke moderne medisiner. Så da må han dø av malaria og andre sykdommer. Slik er naturens gang, uttalte Oliveira.

Hun mente også at det er helt galt å la indianerne få et så stort landområde, «der de både kan nyte godt av fremskrittet og hindre at andre kan drive næringsvirksomhet».

TV-journalisten sa også at tekstforfatterne i Imperatriz ikke vet noe om Brasils bønder og den innsatsen de gjør for landet.

• Les også: Fortsetter regnskogsatsingen

Ikke overrasket

Rios sambaskoler har lang tradisjon for å ta opp politiske temaer i karnevalsparadene, og det er ikke uvanlig at skolene må tåle kritikk.

Men reaksjonene på Imperatriz Leopoldinenses parade er ekstremt kraftige. Skolens talsmann, Alexandre Freitas er likevel ikke overrasket.

– Vi tar opp en av de største konfliktene i Brasil, miljø- og urfolksinteresser mot et av verdens mest effektive industrielle landbruk, sier han.

– Hvis jeg griper ned i lommeboka di, så vil du ikke like det. Hvis bøndene blir pålagt å kutte ned på bruken av kjemikalier, så går det ut over lønnsomheten. Men hvis vi fortsetter å forurense jorda, legge urskogsområder under plogen og ødelegge elvene, så vi alle til slutt fattigere.

– Det er det paraden vår handler om, og det synes jeg våre kritikere skal tåle, sier talsmann Alexandre Freitas i sambaskolen Imperatriz.

Norsk støtte

Blant dem som definitivt gleder seg over den omstridte sambaparaden er Lars Løvold, leder for det norske Regnskogsfondet.

For mer enn 25 år siden startet Løvold og hans medarbeidere et hjelpeprosjekt i Xingú. Arbeidet pågår fortsatt:

– Det er både hyggelig og oppmuntrende at Xingú er et viktig tema under karnevalet. Det gir en enorm oppmerksomhet, og det sier mye om den endringen som har skjedd i brasilianernes syn på urfolk og miljøarbeid, sier Lars Løvold til NRK.no

For noen tiår siden mente flertallet i Brasil at indianerne sto i veien for fremskrittet og ikke hadde rett til egne områder. I dag mener de fleste at urfolket gjør en viktig innsats for å redde miljøet, og at deres kultur derfor må bevares, sier han.

Viktig symbol

Lars Løvold har besøkt Xingú en rekke ganger, og har også bodd i området i en lengre periode. Regnskogsfondet og ham har gått i spissen for å få i gang undervisning for indianerne og etablere økonomisk virksomhet, som honningproduksjon og salg av palmeolje og håndverksprodukter.

– For brasilianerne er Xingú selve symbolet på indianerkulturen i Amazonas, og svært mange kjenner historien om hvordan de tre brødrene Villas-Boas dro inn i ødemarken på 1960-tallet og fikk opprettet dette området for indianerstammene der.

– Men selv om Xingú i dag er et veletablert urfolksområde er det fortsatt under sterkt press. Det pågår en massiv avskoging i området rundt, noe som fører til tørke og økt fare for skogbranner, sier han.

– Et annet problem er at sprøytemidler fra det industrielle landbruket ødelegger drikkevannet og forgifter fisken i elvene, sier Lars Løvold, leder i Regnskogsfondet.

«Redd det grønne!»

Når Imperatriz Leopoldinense danser ut på Rios sambastadion natt til mandag har de ekstra vaktsomme øyne på seg. For slett ikke alle liker budskapet i skolens samba-sang:

– Indianeren kjemper for sin jord. Fra Imperatriz lyder hans krigsrop: Redd det grønne i Xingú – det er vårt håp!