Massemorderne som bygger landet

Det hamres, sages og snekres i landsbyen Kitazigurwa, en times kjøring sør for hovedstaden Kigali.

Bygningsarbeiderne, det er rundt hundre av dem, har oransje bukser og jakker.

De er drapsmenn og soner fortsatt fengselsstraffer etter å ha vært med på folkemordet i 1994. Rundt 35.000 er fremdeles i fengsel, 18 år etter.

• Les også: Overlevde massakren: – Vanskelig og godt å være i retten

Bygger hus

Nå bygger fagene hus med takstein og innlagt elektrisitet for Rwandas aller fattigste.

Til sammen 700 boliger er under oppføring som et ledd i den afrikanske nasjonens gjenreisning etter folkemordet og borgerkrigen som la den i ruiner.

Kitazigurwa er en såkalt modellandsby, og det skal bli mange slike i Rwanda fremover – skikkelige hus til erstatning for stråhyttene som er så vanlige på landsbygda.

Og det er ikke snakk om at de som flytter inn skal betale for boligene, forteller regjeringens områdesjef Uwimana Pierre til NRK.

– Nei, de får husene gratis sammen med det andre som det blir lagt til rette for i området, sier Pierre.

• Les: Tiltalt for folkemord i Rwanda

Afrikas nye forbilde

Den sosiale boligbyggingen i Kitazigurwa er bare ett eksempel på et land som strekker seg maksimalt på å bringe sine innbyggere ut av fattigdommen.

Den økonomiske veksten de siste årene kombinert med satsing på næringsutvikling, skoler, sykehus, veier og annen infrastruktur, har gjort Rwanda – med sine nær 11 millioner innbyggere - til det mange mener er blitt en mønsterstat i Afrika.

At det er så som så med demokrati, presse- og ytringsfrihet under president Paul Kagames regime, snakkes det mindre om når representantene for Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet kommer på rosende besøk.

Velstand gjennom kuer

For folk flest i Rwanda er det ikke disse verdiene som teller mest, så lenge de bringes opp og ut av fattigdom.

Det gjelder også for Nkuranga Felisayani, som nettopp har flyttet inn i ett av husene i modellandsbyen.

– Jeg ble overrasket, sier han til NRK.

– Jeg hadde aldri forestilt meg at jeg skulle få et hus noen gang. Dette er en stor forandring i livet mitt, sier han også smiler.

I fellesfjøset i Kitazigurwa får vi vite at regjeringen også gir dem som flytter inn, en ku i tillegg til boligen.

Men på ett vilkår: Den første kalven kua får, skal gis videre til en familie som ikke har noen ku. Og så de må i sin tid også gi fra seg den første kalven når kua har vokst opp.

Slik spres velstand i Rwanda.

– Jeg er lykkelig over å ha fått både hus og ku, sier Mokamazimpaka Judith.

– Livet er blitt så mye lettere når jeg har melk til meg selv og barna mine.