Syria-forhandlinger i Genève med Russland i førersetet

FNs spesialutsending Staffan de Mistura gjør denne uka nok et forsøk på å samle de forskjellige sidene av den syriske borgerkrigen ved Genève-sjøens bredder.

Det er den åttende (!) forhandlingsrunden, men nå er det Russland som er i førersetet.

Krigen har det siste året definitivt tippet i regimets retning etter at russiske styrker hjalp dem å ta tilbake Aleppo i fjor. Samtidig har ekstremistgruppa IS mistet nesten alle områdene sine.

Moskva dominerer

Før dette FN-møtet har russerne allerede hatt Bashar Al-Assad på besøk i Russland og de har holdt toppmøte om Syria sammen med Tyrkia og Iran.

Putin kontrollerer til og med deler av opposisjonsbevegelsen som har sete i Moskva. Regimet med president Bashar Al-Assad i spissen og hans iranske allierte vet at uten det russiske flyvåpenets inngripen i 2015, ville krigen sett helt annerledes ut.

Det har ikke manglet på stormakter som har involvert seg i Syria, men Russland og Putin var de eneste som var villig til å bruke tilstrekkelig makt.

USA har forsvunnet

Det har skjedd parallelt med at Donald Trump har blitt amerikansk president og amerikanerne er nå helt borte fra det diplomatiske sporet. Hit til Genève sender de kun representanter i lave posisjoner. De var også begrenset til stede under

opposisjonskonferansen som ble avholdt i Riyadh i Saudi-Arabia.

USA har i stedet ved hjelp av sine hovedsakelig kurdiske allierte nådd sitt hovedmål i Syria, nemlig å slå IS tilbake på slagmarken.

Det gjør at de ikke er helt uten påvirkningsmuligheter. Men så lenge de ikke er interessert i det diplomatiske sporet, avgjøres nå Syrias framtid uten amerikanerne. Det er oppsiktsvekkende for Midtøsten og for verdenspolitikken.

Russland trenger FN

Man kan nesten spørre seg hvorfor Russland har behov for å gå gjennom FN i det hele tatt. Opprinnelig hadde de ifølge den russiske statsviteren Dmitri Trenin sett for seg et scenario der de forhandlet seg fram til fred sammen med amerikanerne.

Nå tar de heller prosessen sammen med Iran og Tyrkia. Men det de mangler, er et internasjonalt godkjenningsstempel. Det vil dempe kritikken og påstandene om at de har begått krigsforbrytelser i Syria.

Russland og Putin vil forsøke å få til valg, fortrinnsvis med en viss FN-deltakelse slik at de framstår som legitime. En ny grunnlov skal også diskuteres, og russerne sier de ønsker å få til syrisk «kongress» for å stake ut kursen videre. Det vil gi russerne ryggen fri og en mulighet til å redusere sin kostbare militære tilstedeværelse.

Det er noe av det skal forhandles om her i Genève de kommende dagene. Hvis partene dukker opp.

Opposisjonen

For mange av problemene som har heftet ved disse forhandlingene vedvarer. Det gjelder regimet så vel som opposisjonen.

Under sterkt påtrykk utenfra stiller opposisjonen under et samlet banner, men det er også alt som forener dem. De klarte så vidt å bli enige om en felleserklæring under et møte i Riyadh, men det løser ikke deres indre splittelse.

Det eneste de har felles er at de ønsker Assad ut av presidentstolen. Splittet tapte opposisjonen krigen, og splittet ligger de an til å tape freden. De kommer også til Genève med en ny leder i Nasr Al Hariri etter den opprivende Riyadh-konferansen.

Det er tilnærmet umulig å samle moderate og sekulære politiske krefter, grupper inspirert av eller tilhørende Det muslimske brorskapet, og hardbarkede islamister og kurdiske grupper. Forskjellige islamistiske opprørsgrupper kontrollerer i overkant av 10 prosent av Syria mens kurderne har kontroll over rundt 30 prosent, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Regimet

Regimets forhandlere har aldri vært særlig interessert i Genève-prosessen, og utviklingen på bakken har gitt dem rett. De har enda mindre grunn til å forhandle eller gi noe nå som de er overbevist om at det verste er over.

Det er til og med usikkert om de i det hele tatt dukker opp til denne runden. Årsaken er opposisjonens krav om at Assad går av før en reell politisk prosess kan begynne.

De kontrollerer de fleste storbyene, godt over halvparten av territoriet og to tredjedeler av befolkningen som er igjen i landet.

Utfordringer

Men Russland har også store utfordringer i sitt forsøk på å stabilisere og kontrollere Syria. Irans stadig sterkere tilstedeværelse gjør Israel urolig, særlig hvis de etablerer seg på Golanhøydene. Det kan føre til problemer, i verste fall krig.

Gjenoppbyggingen av det ødelagte syriske samfunnet er knapt i gang, og det er millioner av flyktninger, både i og utenfor landet. Det er også usikkert hvordan maktspillet
rundt kurderne kommer til å utvikle seg og hvordan den syriske staten skal få kontroll over alle militsene som har kjempet på dens side.

Og mens stormaktene gjør opp seg imellom, og syriske politikere prater og krangler, er det minst 340.000 syrere som ikke lenger er blant oss. De er allerede drept i vår tids blodigste konflikt.