Mener sønnen døde forgjeves

NRK banket uanmeldt på hos Rosa Vorsugina i landsbyen Lumbusji i russiske Karelia. Vi hadde funnet sønnen Jevgenij på en liste over drepte russiske soldater. En liste som var satt sammen av en russer i eksil.

Det hadde ikke vært enkelt å finne noen som ville snakke med oss. To familier til døde soldater andre steder i Karelia hadde allerede trukket seg fra intervjuavtaler. Men Rosa åpnet.

Hun bor i et enkelt trehus, typisk for Karelia. Republikken ligger i det nordvestlige Russland, på grensen til Finland. Huset har umalte yttervegger, to etasjer og fire leiligheter. Hunder og katter danser rundt besøkende, både ute og inne.

Spurte om kjennetegn

I begynnelsen av desember fikk Rosas andre sønn en telefon fra forsvaret, forteller moren. De ville vite om Jevgenij hadde noen spesielle kjennetegn.

Tåren triller, og Rosa tar pauser mellom ordene mens hun forteller.

Ansiktet til den døde var så fullt av splinter at det ikke var mulig å kjenne ham igjen. Forsvaret fikk vite at Jevgenij hadde tatoveringer. Da var det ingen tvil om at 44 åringen aldri ville komme hjem på ferie, slik andre soldater i nabolaget hadde gjort.

Dro av håpløshet

Rosa viser oss et bilde av sønnen i uniform. En kraftig, middelaldrende mann med et maskingevær av typen Kalasjnikov AK12 i hendene. Et mobilfoto sendt av en medsoldat var nå satt i glass og ramme.

– Hvorfor vervet han seg som kontraktssoldat?

– Av håpløshet, svarer moren.

Rosa forteller at sønnen ofte skiftet jobber. Da han igjen ble arbeidsløs, visste han ikke hva han skulle gjøre. Så vervet han seg og dro.

Diskuterte ikke med kona

I et hjørne av den vesle stua står Jevgenijs enke, Irina. Hun står fullt påkledd, med boblekåpe og lue. Til nå har hun ikke sagt noe. Rosa nikker i hennes retning, for at hun skal si noe.

– Han kom bare hjem og presenterte meg for fakta – at han skulle dra. Han hadde allerede kjøpt bussbillett, så neste morgen fulgte vi ham til bussen, sier enken.

Dette var 7. oktober i fjor høst. Ektemannen hadde ikke engang diskutert saken med henne. Den siste dagen i oktober ringte han for å si at han ble sendt til Kherson. Der skulle han tjenestegjøre i en stormtropp ved fronten.

Det var siste gang de hørte fra ham. Under en måned etterpå var han død.

Som kontraktsoldat tjente han ti ganger mer enn i den siste jobben som vakt. Et beløp tilsvarende 23.000 norske kroner skulle han få. Men det ble bare halvannen måned, og det kan ta et halvt år før enkepensjonen begynner å komme.

Fikk ikke se Jevgenij

Vanligvis får pårørende se den døde i åpen kiste. Ikke så med Jevgenij.

– Han kom hjem i en lukket metallkiste, av sink. De sa han var så skadet at vi ikke kunne se ham. Hele kroppen var dekket av splinter, forteller Rosa.

Hun tar oss med til sønnens grav. Kransene med plastblomster er dekket av snø, men grava ligger vakkert til litt for seg selv på kirkegården i skogen.

– Gutten min. Min solstråle, sier Rosa og retter litt på det russiske flagget som troner øverst.

Kjeks og sjokolade

Enken, enkens foreldre og en nabo er også med. De har med kjeks og sjokolade. Godsakene blir lagt i et hulrom under blomstene.

– Han var veldig glad i kjeks og sjokolade, sier moren.

– Og makaroni, legger enken til.

Det er vanlig i Russland å ha med noe godt til den avdøde. Eller sigaretter, hvis vedkommende pleide å røyke.

Døde forgjeves

– Jeg ønsket jo ikke at han skulle dø forgjeves, sier Rosa der vi står og ser på sønnens grav.

– Tenker du at han gjorde det?

– Ja, svarer hun stille.

NRK spør hva hun mener om krigen, eller den spesielle militæroperasjone, SVO, som er den offisielle betegnelsen fra Kreml. Hun vet først ikke helt hva hun skal si. Men så kommer svaret kontant.

– Jeg leste på vKontakte, kanskje det ikke er sant, noe sånt som at dersom de hadde sendt ungene til parlametarikerne, til lederne våre, så hadde krigen straks vært over. Barna våre dør. For hva? Jeg vet ikke.

Så bare rister Rosa på hodet og ser ned.

Ingen offisielle tall

Det russiske forsvaret forteller ikke om antall drepte og sårede i krigen.

Men BBC på russiske og den opposisjonelle nettavisa Mediazona samler informasjon fra sosiale medier og russiske lokalaviser.

Den siste oversikten er fra 16. februar. Da stod det 44.654 navn på deres liste over døde. Det reelle tallet er trolig langt høyere.

NRK har etter første publisering utvidet et av sitatene fra Vorsugina for å tydeliggjøre meningsinnholdet.

Hør også: