Russiske bakkestyrker på vei mot Kyiv

Det er det amerikanske selskapet Maxar Technologies Inc som har tatt bilder av kolonnen som strekker seg fra byen Pribyrsk til østkanten av Hostomel flyplassen, melder nyhetsbyrået Reuters.

Det ble tidligere meldt om at den militære kolonnen nord for Kyiv strakk seg rundt 27 kilometer.

Kolonnen inneholder hundrevis av pansrede kjøretøy, stridsvogner og logistikk- kjøretøy som beveger seg sørover mot Kyiv.

Ligger etter skjema

Mandag kveld gikk flyalarmen i hovedstaden flere ganger.

Natt til tirsdag er det meldt om bakkestyrker og bakkeangrepshelikopter i det sørlige Hviterussland, mindre enn 32 kilometer nord for grensen til Ukraina, melder Maxar Technologies Inc.

Mandag ettermiddag meldte nyhetsbyrået Reuters at amerikanske beregninger viser at russernes fremrykning i Kyiv fortsatt går tregt. I løpet av dagen skal de russiske styrkene bare ha flyttet seg 5 kilometer. Russerne skal fortsatt ikke ha klart å få kontroll over luftrommet i Ukraina.

Nord for Kyiv forsøker den russiske hæren å bygge en pongtongbru for å ta seg over elva Irpin. Det er også avdekket et nytt forsøk der russerne uten hell har prøvd å innta byen Irpin like utenfor Kyiv. Det skriver den ukrainske hærens generalstab på Facebook.

Det britiske forsvarsdepartementet skriver i en oppdatering mandag at russiske styrker hindres av ukrainsk motstand og logistiske problemer.

Terrorbombing

Samtidig peker ekspertene på at de siste dagens satellittbilder på at det foregår store styrkeforskyvninger utenfor hovedstaden. Ydstebø sier mye tyder på at Kyiv er det viktigste målet for Russland.

– Så man kan vel vente et nytt forsøk (på å innta Kyiv) med litt mer trøkk i enn det man har sett så langt. Til nå har samtlige forsøk blitt slått tilbake.

Ydstebø peker på at russerne også har gått hardt frem for å ta kontroll over russiske storbyer.

– Det er en massiv beskytning av ukrainske byer med massive slagmarksvåpen. Det virker som det blir beskutt bevisst inn mot boligområder, nærmest som en form for terrorbombing. Det er på Tsjetsjenia-nivå i 1999, med fullstendig rasering av byen.

Ser antydning til folkekrig

Palle Ydstebø, seksjonssjef for landmakt ved Krigsskolen, sier de siste dagene tyder på at Kyiv og andre store byer er vanskeligere å innta enn russerne trodde på forhånd. Han mener mye tyder på at Russland har vært for optimistiske.

– De brøt fullstendig med egen doktrine og kjørte på i et håp om at den ukrainske motstanden skulle kollapse, sier Ydstebø.

Han viser til at Ukraina i tillegg til den regulære hæren har satt inn 400.000 reservister. Mange av disse har kamperfaring fra Donbass-området og åtte år med krig med Russland. På toppen av dette kommer motstanden fra sivile ukrainere.

– I tillegg er det sivile som får molotovcocktails og tilsynelatende sitter på post i leiligheten sin. I praksis ser man antydning til en folkekrig, sier Ydstebø.

Tror etterretningen har vært for dårlig

Ydstebø får støtte av Tom Røseth, hovedlærer ved Stabsskolen. Røseth mener det er grunn til å tro at den russiske etterretningen i forkant av militæroperasjonen har vært for dårlig.

– Russland mener å kjenne Ukraina og det kan hende de har tatt for lett på oppgaven. De kan ha undervurdert viljen til Ukrainas væpnede styrker, men også sivilbefolkningen. Det vi ser nå er en koordinert innsats Moskva ikke var forberedt på.

Røseth viser til klippet som har sirkulert, der Vladimir Putin opptrer ganske ubehagelig overfor sin egen spionsjef. Røseth mener et slikt regime kan føre til at Putins etterretningsfolk bare har fortalt ham det han vil høre.

– I et sånt klima kommer du ikke med dårlig nytt, sier Røseth.

LES OGSÅ: Norge sender våpen til Ukraina

Tror terskelen for bruk av kjernevåpen er høy

Søndag varslet Putin at han setter Russlands strategiske atomvåpen i høyberedskap. Kristin Ven Bruusgaard, postdoktor ved Oslo Nuclear Project ved Universitetet i Oslo, sier hun antar at Putin her snakker om de strategiske rakettstyrkene. Dette er langtrekkende kjernevåpen som kan nå andre kontinenter, som USA.

– Det Putin nå sier er at han vil gjøre noen av disse våpnene klarere til bruk. Men det er uklart hva dette innebærer. Vi har bare denne meldingen fra russiske myndigheter foreløpig, og både britiske og amerikanske myndigheter har sagt at de ikke har sett noen endring på bakken når det gjelder utplasseringen av disse styrkene.

Bruusgard viser også til at Russland tidligere har sagt at kjernevåpen bare skal benyttes i ekstreme situasjoner der statens eksistens er truet.

– Det er ikke der vi er nå. Det er noe av grunnen til at folk er overrasket over sabelraslingen til Putin. Vi må forvente at det skal mye til for at Russland faktisk tyr til denne type våpen. Trusler er en ting, bruk er noe annet.

Russland har også beredt grunnen for å kunne plassere kjernevåpen i Hviterussland. Bruusgard sier Putin er klar over at dette er noe Vesten overhodet ikke ønsker seg. Samtidig merker hun seg at vestlige styresmakter så langt har sittet rolig i båten.

– De har ikke gjort noen forberedelser i den retning, men den franske utenriksministeren har påpekt, relativt tørt, at Nato også er en atomallianse.

LES OGSÅ: Putin kom med krav for å avslutte konflikten: Ukraina har søkt om å bli med i EU