Putin kom med krav for å avslutte konflikten: Ukraina har søkt om å bli med i EU

Russlands president Vladimir Putin snakket mandag med Frankrikes president Emmanuel Macron på telefon. Telefonsamtalen varte i en og en halv time.

Ifølge nyhetsbyrået AFP sa Putin blant annet til Macron nøkkelen til å få slutt på kampene er å anerkjenne at Krim-halvøya er russisk.

Russland innlemmet halvøya som to nye føderasjonssubjekter i Den russiske føderasjon i 2014. Annekteringen ble fordømt i Vesten og markerte starten på krigen med nabolandet.

I samtalen med Macron sa Putin også at en avtale om å gjøre slutt på krigen kun kan bli aktuelt dersom Kyiv er «nøytralt». Han tok også til orde for at Ukraina må «demilitariseres» og at landet må «denazifiseres».

Samme type retorikk brukte Putin også i en TV-tale i forbindelse med at han sendte såkalte «fredsbevarende styrker» inn i nabolandet.

– Russland er åpne for snakke med representanter med Ukraina og forventer at samtalene gir det ønskede resultatet, heter det i en uttalelse fra Kreml.

Vanskelige forhandlinger

Mandag startet også samtalene mellom representanter fra Ukraina og Russland på grensen mellom Ukraina og Hviterussland. Samtalene skal ha startet klokken 10 mandag formiddag.

Rundt klokken 17.30 opplyser Mykhailo Podolyak, rådgiver for Ukrainas president Zelenskyj, at samtalene er avsluttet for dagen. Reuters melder at Podolyak beskriver den første dagen med forhandlinger som «vanskelig».

Podolyak sier videre at den russiske siden fremdeles er «ekstremt forutinntatt».

Nyhetsbyrået RIA siterer rådgiveren på at partene skal returnere til sine respektive hovedsteder for videre konsultasjoner, før partene møtes til en ny forhandlingsrunde om noen dager.

En talsperson for den russiske delegasjonen sier i en megetsigende uttalelse at man har identifisert enkelte standpunkter som man kan bruke i de videre samtalene, ifølge det hviterussiske nyhetsbyrået Belta.

Ukraina har søkt EU-medlemskap

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har så langt ikke kommentert uttalelsene etter samtalen mellom Putin og Macron.

Søndag sa imidlertid Zelenskyj at han hadde liten tro på at samtaler med Russland ville føre til resultater. Mandag kveld kommer også bekreftelsen på at Zelenskyj har skrevet under på en søknad om at Ukraina skal få bli med i EU, noe som neppe vil falle i god jord hos Putin.

– Vårt mål er å stå sammen med alle europeere, og viktigst av alt, å være likeverdige. Jeg mener det er rimelig. Jeg mener vi fortjener det, sa Zelenskyj i en TV-tale tidligere mandag.

En kilde i EU sier til Reuters at man vil diskutere ukrainsk EU-deltagelse på et uformelt møte i mars. Kilden, som ikke ønsker å bli navngitt, sier man har forståelse for at spørsmålet er viktig for Ukraina.

Europakommisjonens president Ursula Von der Leyen sa søndag at «de er en av oss, og vi ønsker dem inn» da hun fikk et spørsmål om saken fra en journalist.

Mandag uttalte hun at det er «ulike meninger» i unionen om en utvidelse.

Putin hevder han vil spare sivile

I en uttalelse fra Macrons kontor heter det at Putin har forsikret Macron om at han vil spare ukrainske sivile under krigen.

Tidligere mandag opplyste regionguvernøren i Kharkiv, Ukrainas nest største by, at 11 sivile er drept og mange flere skadet i kamper i byen, bare i dag.

Opplysningene er ikke bekreftet av uavhengige kilder, men ifølge tall fra FN har over 100 sivile blitt drept siden Russland invaderte Ukraina tidlig torsdag morgen.

Mandag kveld melder Reuters at amerikansk etterretningsinformasjon tyder på at russernes fremrykning mot hovedstaden Kyiv fortsatt går tregt. I løpet av dagen skal de russiske styrkene bare ha klart å forflytte seg 5 kilometer nærmere sentrum av hovedstaden.

Advarer land som sender våpen til Ukraina

Mandag ble det klart at Norge snur og sender våpen til Ukraina, etter at en rekke europeiske land har gjort det samme.

Nå advarer Russland om at dette kommer til å få konsekvenser. Det russiske utenriksdepartementet sier i en uttalelse at land som velger å sende skarpe våpen til Ukraina vil holdes ansvarlig, dersom våpnene brukes i Russlands militæroperasjon i landet.

I uttalelsen legges det til at sanksjonene EU har kommet med mot Russland kommer til å utløse en kraftig reaksjon.

– Står langt fra hverandre

Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen ved Forsvarets høyskole tror samtalene må ses på som et skritt i en lengre prosess.

– De står veldig langt fra hverandre. Ukrainerne krever at russerne skal forlate Krim og Donbas som de har okkupert siden 2014. Russerne er litt vagere på en løsning som er akseptabel for begge parter.

Han tror det er helt usannsynlig at man ser en varig løsning her. Videre sier Karlsen at russerne stiller med svært harde krav og sikkert støttet opp av trusler om ytterligere maktbruk.

– Jeg tror vi må se dette her som et skritt i en lengre prosess – også fordi begge parter har interesse av å fremstå som forhandlingsvillige. Det er helt usannsynlig at dette stopper krigen.

Tror ikke på våpenhvile

Henrik Urdal, direktør ved Institutt for fredsforskning (PRIO) tror ikke at det vil komme noe ut at samtalene.

– Forhandlinger om våpenhvile er gjerne noe som skjer når konflikter har modnet, av og til etter mange år.

Det påfallende her er at Russland har tatt initiativ til samtalene. Samtidig er det vanskelig å se at Russland er tjent med noen våpenhvile nå, mener Urdal.

– Det er stadig rapporter om europeiske land som vil gi våpen til Ukraina. Det gjør det lite hensiktsmessig for Russland å stoppe krigen på nåværende tidspunkt gitt omfanget av russiske tropper som allerede er i Ukraina, sier Urdal.

Han stiller spørsmål ved hva Russland håper å oppnå med samtalene. Urdal mener det er svært lite sannsynlig at Ukraina vil kapitulere, noe russerne vet.

Urdal mener det er mer sannsynlig at samtalene er en reaksjon på den folkelige motstanden mot krigen i Russland.

– Ved å invitere til fredssamtaler kan Putin hevde at han har forsøkt å finne en fredlig løsning.

Sjeldent å møtes så tidlig

– Det er en unik situasjon. Det er sjelden man ser at parter møtes til dialog så tidlig under en militær offensiv.

Det sier Hilde Frafjord Johnson. Hun er ikke ekspert på forholdet Russland- Ukraina, men hun har i mange år jobbet som diplomat, og har vært FNs spesialutsending til Sør Sudan. I dag er hun knyttet til European Institute of Peace.

– Det er mer vanlig at partene har gått lei, eller gått inn i en fase slik at begge ser seg tjent med samtaler. Her er man i den mest offensive delen av krigen, sier hun.

Chelsea-eier med i samtalene

Roman Abramovitsj, den russiske eieren av fotballklubben Chelsea, skal være med på samtalene mellom Ukraina og Russland, melder blant annet The Jerusalem Post.

Det skal ha vært Ukraina som har spurt om han kan være til hjelp i samtalene. En talsperson for Abramovitsj bekrefter dette til The Guardian.

– Jeg kan bekrefte at Roman Abramovitsj ble kontaktet av den ukrainske siden for støtte til en fredelig løsning, og at han har forsøkt å hjelpe siden.

Zelenskyj tror ikke på resultater

Forhandlingene skal ha kommet i stand som resultat av en samtale mellom Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og den hviterussiske presidenten Aleksandr Lukasjenko.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sa i går samtalen med Lukasjenko var viktig, men sier videre at han ikke tror på resultater i samtalene med Russland.

– Men la de prøve, sa han ifølge Reuters.

Lukasjenko skal ha tatt ansvar for å sørge for at alle fly, helikoptre og raketter stasjonert på hviterussisk territorium blir holdt på bakken under den ukrainske delegasjonens reise, samtaler og retur.

Forhandlingene skal foregå uten betingelser.

Vil ikke kommentere målet med samtalene

Kreml sier mandag at de håper samtalene starter umiddelbart, men har ikke kommentert på hva de ønsker å få ut av samtalene, skriver Reuters.

Talsperson for Kreml Dmitry Peskov sier han angrer på at samtalene ikke startet en dag tidligere som først planlagt, men at delegasjonen fra Ukraina ankom først mandag. Talspersonen nektet å kommentere den russiske presidenten Vladimir Putins avgjørelse om å øke atomvåpenberedskapen.