Russisk UD: – Norge fører en antirussisk forsvarspolitikk

Det russiske utenriksdepartementets talskvinne hadde i dag en lang og grundig gjennomgang av norsk forsvarspolitikk.

Maria Zakharova påpekte at norske myndigheter avsluttet alle militære forbindelser med Russland etter 2014. Slik det er nå, ser russerne ingen tegn til at man fra norsk side ønsker å gjenoppta forbindelsene.

– Norge fortsetter å følge den vestlige sanksjonspolitikken, og deltar energisk i Natos militære forberedelser. Særlig aktivt pågår dette nære våre grenser, sier Zakharova.

Les mer: Anklager Norge for økt spenning i nord

– Antirussisk forsvarspolitikk

Den russiske talskvinnen hevder at utenlandske militære styrker nå praktisk talt er permanent på norsk territorium, og at antallet øker stadig. Videre sier Zakharova at dette skjer selv om norsk basepolitikk etter krigen har gått ut på å ikke ha fremmede lands styrker fast stasjonert i Norge.

Den russiske kritikken er spesielt hard mot Nato-øvelsene som holdes i Nord-Norge og på havområdene utenfor.

– På en absolutt antirussisk måte utvikles planene for de nasjonale styrkene, innkjøp av våpen og modernisering av militær infrastruktur. Antallet øvelser med utenlandske styrker øker. Det overrasker spesielt at i disse øvelsene er Russland fienden, understreker Zakharova.

Russiske myndigheter er også opptatt av at en amerikansk atomubåt nylig var til havn i nærheten av Tromsø. Russerne er helt klart opptatt av at Natos militære aktivitet øker i nordområdet. Russland har sine viktigste militære baser på Kolahalvøya, der er hjemmehavnene til ubåtene som er utstyrt med langtrekkende atomvåpen.

– Norsk territorium blir et brohode for Natos tilstedeværelse i Arktis. Alt dette går inn i anstrengelsene om å styrke Natos militære infrastruktur nær våre grenser, påpeker Zakharova.

Russland vil svare

Russisk UD mener også at uttalelser fra norske myndigheter om at man ønsker et godt samarbeid med russerne ikke stemmer overens med den «destruktive kursen» som føres ved å holde «Russland tilbake».

– Vi kan selvfølgelig ikke la være å ta disse handlingene med i beregningen når vi planlegger Russlands sikkerhetspolitikk, sier talskvinnen.

Men hun understreker at man fra russisk side gjerne vil gjenopprette en dialog som kan øke tilliten og sikkerheten.

Zakharova kritiserer også norske medier for å gi et forvrengt bilde av russiske standpunkter, og hevder at nordmenn ikke får vite hva Russland kommer med av forslag.

UD sier norske posisjoner er godt kjent

Utenriksdepartementet skriver i en e-post til NRK at Norge ønsker et godt og fungerende samarbeid med Russland. Samtidig ligger norsk russlandspolitikk fast, preget av forutsigbarhet og tydelighet.

– Russiske myndigheter er svært godt kjent med norske posisjoner på alle politikkområder, inkludert vårt samarbeid med allierte, skriver statssekretær Audun Halvorsen e-posten.

Han avviser at Norges forsvarspolitikk er rettet mot Russland eller noe annet land.

– Men Russland er en vedvarende dimensjonerende faktor for norsk forsvarspolitikk. Russland har de siste ti årene gjennomført en omfattende modernisering av sine militære styrker, med svært høy maritim øvingsvirksomhet i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. Russland demonstrerer at de har evne til å redusere Natos handlingsrom og bevegelsesfrihet og true de transatlantiske forsyningslinjene og alliansens evne til å fremføre forsterkninger over Atlanterhavet. Dette påvirker norsk og alliert sikkerhet, skriver Halvorsen.

Han forsikrer om at Norges mål er lavspenning i nord, og at Norge er opptatt av dialog med Russland og gjensidig åpenhet om militær aktivitet i nord for å unngå misforståelser og uintendert eskalering.

– Vi verdsetter det praktiske samarbeidet med Russland på områder som fiskerisamarbeid, kystvaktsamarbeid, atomsikkerhet, miljø og helse, søk og redning og grensevakt. Vi har kontakt med russiske myndigheter på sivil og militær side. Dette samarbeidet skaper forutsigbarhet, ikke minst i nord, og er i vår felles interesse, skriver Halvorsen før han avslutter:

– Vi opprettholder en regelmessig politisk dialog med Russland. Dette er viktig for å drøfte spørsmål av felles interesse, men også å fremme norske posisjoner i spørsmål hvor vi er uenige. Frem til koronakrisen hadde våre to land jevnlige møter på høyt nivå, og vi tar sikte på å gjennomføre planlagte møter og besøk når det blir mulig.