Anklager Norge for økt spenning i nord

Russiske myndigheter retter skarp kritikk mot Norge. I en uttalelse hevder russerne at Norge ødelegger fredsarbeidet i nordområdene.

En amerikansk atomdrevet undervannsbåt utenfor en marinebase på USAs vestkyst. Slike undervannsbåter skal nå kunne oppholde seg og få vedlikehold på en base utenfor Tromsø. Russland reagerer og mener Norge bidrar til økt spenning i nordområdene.

En amerikansk atomdrevet undervannsbåt utenfor en marinebase på USAs vestkyst. Slike undervannsbåter skal nå kunne oppholde seg og få vedlikehold på en base utenfor Tromsø. Russland reagerer og mener Norge bidrar til økt spenning i nordområdene.

Foto: US Navy

Det er den russiske ambassaden i Oslo som mandag kveld publiserte uttalelsen. Der kritiseres planene om å tillate amerikanske atomdrevne ubåter å bruke Tønsnes havn utenfor Tromsø. Amerikanerne skal benytte havnen når de skal skifte mannskap og utføre vedlikehold av fartøyene.

Russland anklager Norge for å ha ødelagt naboforholdet mellom de to landene:

«Dessverre er virkeligheten slik at etter Norges initiativ har det fullstendige militære samspillet blitt lagt på is. Den systematiske dialogen på politisk nivå mellom landene våre og forbindelser mellom spesialtjenester er redusert til minimum. Alle initiativer fra Russland for å gjenopprette samarbeid ble avvist av den norske regjeringen.»

Russlands ambassade i Oslo. Mandag kveld la ambassaden ut en uttalelse på sine nettsider der det rettes skarp kritikk mot Norge.

Russlands ambassade i Oslo. Mandag kveld la ambassaden ut en uttalelse på sine nettsider der det rettes skarp kritikk mot Norge.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Videre retter Russland skarp kritikk mot det de mener er «den økte militariseringen av Norge».

De sikter til at atomdrevne amerikanske undervannsbåter vil få bruke havnen utenfor Tromsø. Samtidig er Norge i gang med å ruste opp landforsvaret av Finnmark.

Det vil på sikt innebære at flere norske hæravdelinger vil stasjoneres i nærheten av grenseområdene mot Russland.

Forsvarsdepartementet har ikke ønsket å kommentere ambassadens uttalelse.

Les også: Tromsø kommune vil ta imot atomubåter fra Nato.

Les også: Russiske elitekrigere holder øvelser ved norskegrensen.

Avviser godt naboforhold

Ambassaden hevder at forsvarsminister Frank Bakke-Jensen tar feil når han til avisen Nordlys i forrige uke hevdet at Norge har god kontakt med Russland. Uttalelsen kom da Bakke-Jensen forklarte hvorfor norske myndigheter vil ta imot amerikanske reaktordrevne båter til Tromsø.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Foto: Heiko Junge / NTB

Statsråden fortalte at et viktig prinsipp i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk er avskrekking.

Det er viktig å vise at Norge er en del av Nato-allianse der medlemmene står opp for hverandre.

– Det andre er at vi driver beroligelse. Vi har veldig god kontakt med vår nabo i øst. Vi har erkjent at vi har en nabo som er en atomvåpenmakt. Når vi gjør oss relevante for denne typen aktivitet i Nato-alliansen kan vi også være med og påvirke. Og skape større trygghet overfor Russland med denne typen seiling, sa Bakke-Jensen til Nordlys.

Den russiske ambassaden reagerer på uttalelsen. De avviser at naboforholdet mellom Russland og Norge er godt:

Det russiske fartøyet Marshal Ustinov i internasjonalt farvann utenfor norskekysten. Bildet er tatt i august 2019.

Det russiske fartøyet Marshal Ustinov i internasjonalt farvann utenfor norskekysten. Bildet er tatt i august 2019.

Foto: Forsvaret

«Norge har uten anledning og trussel fra Russland påtatt seg ivrig rollen av Natos forpost på grensen med landet vårt. Vi noterer den økte militariseringen av Norge, systematiske antirussiske øvelser, overføringen av tilstedeværelse av store utenlandske styrker på norsk territorium faktisk til permanent basis i strid med den tradisjonelle «basepolitikken».»

Mener Norge har skylden

Videre heter det fra ambassaden at det ikke er noen grunn til at forholdet mellom Norge og Russland skal være dårlig:

«Nåværende dårlige relasjoner kan rettferdiggjøres med ingenting – under den kalde krigen hadde det vært ideologiske konfrontasjonen som er fraværende nå. Russland og Norge er medlemmer i Europarådet, aktive deltakere i Paris klima avtalen osv.», heter det fra ambassaden.

Til sist i uttalelsen fra den russiske ambassaden er det en klar oppfordring til norske myndigheter:

«Vi synes at norske politikere bør bruke deres energi og folkets penger på å styrke freden i nord, og ikke på å ødelegge den.»

Soldater fra en ingeniørtropp trener på å legge ut miner i Sør-Varanger nær grensen mot Russland.

Soldater fra en ingeniørtropp trener på å legge ut miner i Sør-Varanger nær grensen mot Russland. Bildet er tatt i september 2020.

Foto: Forsvaret

Russerne vil skape splittelse i Norge

Ingerid M. Opdahl er leder for Russland-programmet ved Institutt for forsvarsstudier (IFF). Hun er ikke overrasket over innholdet i uttalelsen fra den russiske ambassaden.

– Dette er ikke uvanlig fra russerne. Det kan sammenlignes med mye av det de har kommet med før. De legger opp til en hard og uforsonlig linje. Et velkjent grep er å forsøke å skape splittelse i Norge. Her gjøres det ved å sette landsdeler opp mot hverandre, forteller Opdahl.

Ingerid M. Opdahl er leder for Russland-programmet ved Institutt for forsvarsstudier.

Ingerid M. Opdahl er leder for Russland-programmet ved Institutt for forsvarsstudier.

Foto: Forsvaret

Ved Institutt for forsvarsstudier følger de med på retorikken og utspillene som kommer fra russiske myndigheter.

Det er åpenbart at russerne ikke liker utviklingen i Norge.

– Forholdet er ikke godt nå. Slike uttalelser understreker det. Russerne vil også få frem at de mener den norske sikkerhetspolitikken ikke utelukkende bestemmes i Norge. De sår på et vis tvil om norsk selvstendighet og evne til å forme egen politikk, sier Opdahl.

Hun mener uttalelsen fra ambassaden viser det russiske perspektivet. Den utelater opplysninger om at det militære samarbeidet mellom Russland og vestlige land brøt sammen etter at russerne annekterte Krim-halvøya.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt