Russisk minister om spekulasjoner rundt militærøvelse: – Ingen rot i virkeligheten

Det russiske forsvarsdepartementet sier at militærøvelsen Zapad 2017 ikke utgjør noen trussel mot noe land. – Øvelsen handler om en tenkt mulig trussel fra terrorister, sier landets viseforsvarsminister Aleksander Fomin.

Alekander Fomin

Den russiske viseforsvarsministeren Aleksander Fomin avviste i dag at Zapad 2017 er en trussel mot andre land.

Foto: Jurij Linkevitsj

Det russiske forsvarsdepartementet innkalte tirsdag forsvarsattacheer og journalister til «orientering» i sitt hovedkvarter ved Moskva-elven om militærøvelsen Zapad 2017. Hensikten var trolig den voksende kritikken og uroen som den siste tiden er rettet mot det noen ser på som en mulig militær trussel i Øst-Europa og Østresjøregionen.

Noen har snakket om at øvelsen kan brukes til et lynangrep for å styrke Russlands militære tilstedeværelse i dette området.

Ville spekulasjoner

– De versjonene og spekulasjonene som har vært om denne øvelsen, om at den er forberedelse til en mulig okkupasjon av Polen, Litauen og Latvia, har ingen rot i virkeligheten, sa viseforsvarsminister Aleksander Fomin, som stod for orienteringen gjennom å lese opp fra et ferdigskrevet dokument.

Han sa at hovedmålet med øvelsen er å øve sammen med det hviterussiske forsvaret i en tenkt situasjon der terrorgrupper har etablert seg, med støtte fra utlandet.

Militærøvelsen Zapad 2017 skal skje i to faser fra 14. til 20. september. Ifølge Fomin er det rundt 12 700 soldater fra Hviterussland og Russland som skal være med. 3000 av de russiske soldatene som er med i øvelsen skal øve på hviterussisk territorium, sa Fomin. Disse skal etter planen trekkes tilbake til Russland etter øvelsen og innen 30. september.

Det har versert mange rykter rundt Zapad 2017, og enkelte har spekulert i om opptil 100 000 soldater skulle delta. Samtidig har noen fryktet at øvelsen kan være et påskudd for Russland til å etablere en permanent militær tilstedeværelse i Hviterussland.

Forsvarsattacheer

Mange av forsvarsattacheene basert i Moskva hadde møtt opp i dag for å høre om Zapad 2017.

Foto: Morten Jentoft

Internasjonale observatører får følge øvelsen

Det russiske militæret har lenge ønsket en flybase i Hviterussland, men dette har til nå blitt avvist av hviterussiske myndigheter og president Alexander Lukasjenko.

Nå avviser altså også russiske myndigheter at de vil prøve å bruke øvelsen til å etablere en mer permanent tilstedeværelse i Hviterussland, samtidig som de sier at internasjonale observatører vil bli invitert til å overvåke øvelsen.

Fra Nato-hold, seinest under generalsekretær Jens Stoltenbergs besøk i Polen i forrige uke, ble det uttrykt misnøye med at Russland ikke i tilstrekkelig grad hadde fulgt opp sine forpliktelser når det gjelder informasjon og tilgang til observatører i forbindelse med Zapad 2017.

Også hviterussiske myndigheter har sagt at internasjonale observatører er velkomne, og har blant annet invitert militærattacheen fra Norge, som er basert i Kiev, til å følge øvelsen.

Kart over øvelsen

Det russiske forsvarsdepartementet presenterte også et kart over hvor militærøvelsen Zapad 2017 skal foregå.

Foto: Morten Jentoft

Amerikanske fly til Litauen

Samtidig kom tirsdag syv amerikanske kampfly av typen F-15 til militærbasen Siauliai i Litauen. Flyene skal de neste fire månedene har ansvaret for patruljeringen av luftrommet over Baltikum.

Siauliai

Et norsk F 16-fly over Siauliai-flybasen i Litauen. Nå er amerikanske fly på plass på basen, blant annet for å overvåke Zapad 2017

Foto: Henrik Skolt / NTB scanpix

Vanligvis er det fire fly fra ulike Nato-land som har dette ansvaret, men nå trapper altså Nato og USA opp tilstedeværelsen, blant annet med begrunnelse i de utfordringene som Zapad 2017-øvelsen gir.

Litauiske myndigheter har vært blant de mest kritiske til at Russland gjennomfører en stor militærøvelse både i Hviterussland og i Kaliningradenklaven, som ligger mellom Polen og Litauen isolert fra Hviterussland.

Det er bare 65 kilometer på det smaleste mellom Kaliningrad fylke og Hviterussland, og det som kalles Suwałki-korridoren blir av mange sett på som Natos kanskje største sikkerhetspolitiske utfordring i dag.

Mange i Litauen og ellers i Nato frykter at Russland i en mulig konfliktsituasjon vil sikre seg kontroll over dette området for å få direkte tilgang til Kaliningrad.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt