Russisk korrupsjon: Politisjefer slo alle rekorder

Det er litt vanskelig å forstå hvor omfattende korrupsjonen egentlig er i Russland.

Men rett som det er dukker det opp saker som nesten ikke er til å tro.

Tonnevis med penger

De tre FSB-sjefene var oberster i det hemmelige russiske politiet. De ledet arbeidet med å avsløre kriminalitet i finanssektoren, spesielt blant landets banker.

I tre leiligheter som de disponerte, ble det funnet utenlandsk og russisk valuta, til sammen 12 milliarder russiske rubler. Det er i nærheten av to milliarder norske kroner.

Uansett hvordan man snur og vender på det, så er det et ganske ufattelig beløp. Det dreier seg om haugevis av penger. Og det er ny rekord for denne typen kriminell handlig i Russland.

Fikk betalt for beskyttelse

De tre politisjefene tok seg svært godt betalt for å beskytte banker mot å bli etterforsket av annen type politi.

De aktuelle bankene må ha hatt ganske mange svin på skogen for å betale ut slike beløp.

På russisk er det et uttrykk å betale for «krysja», eller for et tak som beskytter deg mot ubehageligheter.

Det kan tydeligvis brukes både om tjenester som mafiaen, og i dette tilfellet politiet, tilbyr.

Forrige rekord

For tre år siden ble en annen politisjef tatt med 9 milliarder rubler, altså litt mindre enn det siste beslaget. Han hadde også ansvaret for å etterforske økonomisk kriminalitet.

Den gangen ble alle pengene samlet og stablet opp for å vise hvor mye det dreide seg om.

Det første spørsmålet som melder seg, er jo hva i all verden man skal med så ubegripelig masse penger. Det må mange liv til for å bruke dem opp.

Hvor omfattende er egentlig korrupsjonen?

I mitt vanlige liv her i Russland merker jeg ikke noe til korrupsjon og bestikkelser.

Mer og mer betales med kort, og jeg opplever ikke at noen ber om penger på si for å skaffe tillatelser eller nødvendige papirer.

Tjenester blir også utført på samme måte.

Noen firmaer og spisesteder vil helst ha cash, antakeligvis for å lure unna noen skattepenger, men det rammer ikke meg på noen måte.

Da jeg var korrespondent i Russland på 1990-tallet måtte jeg betale bestikkelser til tollere og trafikkpoliti, men det er borte nå.

Min russiske fotograf Jurij sier også at han ikke merker noe til korrupsjon nå.

Han viser til at han nettopp fikk ordnet nytt førerkort, og at alt foregikk via internett.

Kontakten med byråkrater som tidligere var vant til å ta ekstra betalt, har blitt mye mindre i det russiske samfunnet.

Der det er store penger

Mye tyder på at bestikkelser i form av mindre pengebeløp har blitt kraftig redusert i Russland.

Men landet ligger fortsatt langt nede på oversikten til antikorrupsjonsorganisasjonen Transparency International.

På den siste indeksen havnet Russland helt nede på 138. plass, sammen med land som de russiske lederne helt sikkert ikke ønsker å bli sammenlignet med.

Grunnen til at det russiske samfunnet ligger så dårlig an på oversikten, er sannsynligvis at korrupsjonen har flyttet seg oppover samfunnsstigen til der de virkelig store verdiene befinner seg.

Det vil si innen finans og big business, og blant dem som kontrollerer disse virksomhetene.

En stakkars korrespondent befinner seg svært langt fra disse sirklene, og de som kjenner til korrupsjonen der, ser ingen grunn til å fortelle om det.

Ofte i mediene

Russiske medier følger godt med på korrupsjonssakene i samfunnet.

Nærmest daglig er det saker om uærlige politikere og byråkrater som mistenkes for å ha stjålet av lasset.

Dermed opprettholdes inntrykket av at det er mye korrupsjon i samfunnet.

Russere jeg snakker med trekker bare på skuldrene og sier at «selvsagt stjeler de, det er jo derfor de går inn i politikk og byråkrati».

Må oppgi lønn og formue

Politikere og byråkrater må hvert år oppgi hvor mye de tjener og hvor mye de eier. Det samme må deres ektefeller.

Dette tiltaket ble innført for ti år siden, som et ledd i å bekjempe korrupsjonen. I mange tilfeller har dette en god effekt, men av og til blir virkningen litt annerledes.

Nå omtaler ofte mediene hva de fremste politikerne og byråkratene oppgir, og rett som det er kommer det overraskende store tall.

Det er også et mønster at ektefellene til sentralt plasserte personer tilfeldigvis har svært godt betalte jobber i private selskaper som har mer eller mindre nære forbindelser til myndighetene.

Og så ler russerne litt av tilhengeren og garasjeplassen som landets president alltid oppgir på sin oversikt, i tillegg til lønn og annen formue.

De folkevalgte lider ingen nød

I det russiske parlamentet Dumaen tjener de folkevalgte i gjennomsnitt 1,7 millioner rubler i måneden, om lag 240 000 kroner.

De tjener mye mer andre steder enn det de får i lønn som parlamentsmedlemmer.

Gjennomsnittslønna i Russland er om lag 30 000 rubler (4000 kroner), så de folkevalgte har i snitt en inntekt som er 56 ganger høyere enn folk flest.

Godtgjørelsen som folkevalgt er 15 ganger høyere enn russisk gjennomsnittslønn.

Sikkert greit for dem at de har immunitet mot straffeforfølgelse så lenge de sitter i Dumaen.

Det hadde vært interessant å se hvordan det norske folk hadde reagert på stortingsmedlemmer med liknende betingelser.

For to hundre år siden reiste den russiske historikeren Karamzin til Frankrike. Der fikk han spørsmål fra russiske emigranter om hvordan det sto til i Russland.

Han svarte : – De stjeler fortsatt.