NRK Meny
Normal

Russere på begge sider i Syria

Russland ser ut til å stå last og brast med regimet til president Bashar al-Assad. Men mot presidentens styrker, på opprørernes side, kjemper russiske muslimer.

Syriske opprørere i Aleppo

Syriske oppørssoldater ser på røyken etter et artilleriangrep fra regimestyrker i Aleppo. Russere finnes nå på begge sider.

Foto: Narciso Contreras / Ap

Morten Jentoft
Foto: NRK

I august kom meldingen om at 24 år gamle Ruslam Gelajev var drept i nærheten av Aleppo, etter et flyangrep fra de syriske regjeringsstyrkene.

Gelajev var en av mange russiske statsborgere med tsjetsjensk bakgrunn som har valgt å sloss på opprørenes side.

Russlands offisielle støtte har så langt vært den kanskje viktigste årsaken til at president Bashar al-Assads styre fremdeles holder seg ved makten i Syria. Men samtidig er konflikten i Syria følsom for Russlands rundt 20 millioner muslimer.

Ruslam Gelajev

Ruslam Gelajev fulgte i sin fars fotspor.

Foto: UmmaNews.com
Ruslam Gelajev

Ruslam Gelajev ble drept i nærheten av Aleppo.

Foto: Umma News

Meldingen på den russiske TV-kanalen NTV 17. august i år var kort og inneholdt bare noen stillsbilder, i tillegg til de vanlige brutale videoene som hver dag kommer fra det borgerkrigsherjede Syria.

For mange russerne, og også for oss som i mange år har arbeidet med konflikten i opprørsrepublikken Tsjetsjenia, var likevel opplysningene oppsiktsvekkende nok.

Rustam Gelajev var sønn til Khamzat, eller som han opprinnelig het, Ruslan Gelajev. Han var en av de mest legendariske opprørslederne fra den tsjetsjenske separatistbevegelsen, som startet etter Sovjetunionens oppløsning på 1990-tallet.

Har konflikten i Tsjetsjenia fått en link til borgerkrigen i Syria?

«Den sorte engel»

Khamzat Gelajev var en kriger, og det var slik jeg opplevde ham, i byen Novye Atagi i Tsjetsjenia i august 1996, etter at han og de tsjetsjenske opprørerne gjennom en dristig operasjon hadde forbløffet en hel verden og påført de russiske styrkene et ydmykende nederlag ved å tvinge dem ut fra hovedstaden i den lille republikken sør i Russland.

Khamzat Gelajev fikk kallenavnet «Den sorte Engel», russerne kalte ham ofte dødens engel.

Khamzat Gelajev

Khamzat Gelajev

Foto: ALEXANDER NEMENOV / AFP

Jeg hørte den gangen ryktene om den kraftige og rødskjeggetes dristighet og mot, et mot som gjorde ham til en av de mektigste menn i den korte tiden tsjetsjenerne i praksis var selvstendige, fram til krigshandlingene begynte igjen høsten 1999.

På sitt enkle språk, i alle fall på russisk, var det likevel ikke vanskelig å høre at Khamzat Gelajev var en mann fra enkle forhold. Han hadde bare sju års folkeskole og hadde to dommer bak seg for mindre forbrytelser, da han i 1991 vendte tilbake til Tsjetsjenia, etter mange år som arbeider på et sovjetisk statsbruk i Sibir.

Der hadde han også truffet russiske Larisa, som han fikk sønnen Rustam med i 1988.

Larisa hadde lite lyst å følge med mannen tilbake til et urolig Tsjetsjenia, og ble boende med sønnen i nærheten av byen Omsk.

Men det å ha et barn med en tsjetsjener i Russland på 1990-tallet var ikke lett. På grunn av konflikten i Kaukasus ble alle med forbindelser dit uglesett, blant annet i skolen.

Rustam Gelajev vokste likevel opp mest som russer med russisk språk og kultur, selv om båndene til Tsjetsjenia var der hele tiden.

Khamzat Gelajev legendariske status ble ikke mindre etter at han i mars 2000 klarte å komme seg unna da hans styrker ble omringet i Komsomolskaja.

Siden ventet noen år med urolig vandring fram og tilbake over de kaukasiske fjellene, i 2001 ble Gelajev også brukt i et forsøk fra georgiske myndigheter på å vinne tilbake kontrollen over utbryterrepublikken Abkhazia.

Men like før jul 2003 var det slutt på hellet for Khamzat Gelajev.

På grensen mellom Georgia og Dagestan ble han og en mindre gruppe av hans geriljasoldater oppdaget. 29. februar 2004 ble han til slutt funnet død, etter selv å ha amputert av seg den ene hånden.

Det begynte å tynnes i rekkene av tsjetsjenske opprørere, og i selve Tsjetsjenia hadde russiske myndigheter festet grepet, gjennom styret til den lokale Kadyrov-klanen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Leder av opprørerstyrker i Syria, Abdel-Jabbar Aqidi

Den syriske opprørsobersten Abdel-Jabbar Aqidi fortalte i et intervju med nyhetsbyrået AP 15. september at rundt 500 utenlandske jihadister deltok i slaget om Aleppo. Den britiske tenketanken Quilliam Foundation, som studerer ekstremisme, har estimert at rundt 1200-1500 utenlandske borgere er med i kampene.

Foto: Uncredited / Ap

Manndomsprøven

Khamzat Gelajev hadde klart å få en stor del av sin familie, blant annet sin mor, over grensen til Georgia, der de ble en del av det tsjetsjenske flyktningesamfunnet i Pankisidalen nord for Tiblisi.

Hit kom også den nå 18 år gamle Rustam Gelajev i 2006, i det som skulle bli starten på vei som til slutt førte ham inn i døden, i en moské i Syria i august 2012.

For Rustam Gelajev valgte å følge i sin fars fotspor. Han ville bli en god muslim og søkte seg til islamske læresteder blant annet i Belgia og arabiske land.

Demonstrasjon mot Assad i Libanon

Motstandere setter likhetstegn mellom president Bashar al-Assad og hans mektig bror Maher og Russlands president Vladimir Putin og utenriksminister Sergei Lavrov som støtter Assad-regimet i tykt og tynt.

Foto: MAHMOUD ZAYYAT / Afp

Han giftet seg i tråd med god skikk med en tsjetsjensk jente og overtok som overhode for en familie sterkt preget av nesten 20 år med krig.

Men for Rustam Gelajev i likhet med mange andre radikaliserte muslimer ble i Syria en slags manndomsprøve der de kunne få vist om de mente alvor med sin tro.

Han forlot både kone og barn og familie, og dro i begynnelsen av august fra Tyrkia inn i Syria.

Etter hans død var det noen fra familien som sa at han hadde dradd til Syria for å studere islam, en forklaring som virker lite troverdig.

Rustam Gelajev ble etter at han ble drept, fraktet tilbake til Tyrkia og begravet i Pankisidalen i Georgia, det nærmeste han kom sin fars hjemland Tsjetsjenia.

En sann frihetskjemper

Meldingen om at Rustam Gelajev var død, fikk for mange øynene opp for det kompliserte trekant-forholdet om er mellom Russland og Syria, og russiske muslimer.

For ikke minst mellom de sunnimuslimske tsjetsjenerne er det nære bånd til sunniene som sloss mot president Basjar al-Assads sjia- og allawitt-dominerte regime i Syria.

Zijad Sabsabi er visestatsminister under den tsjetsjenske presidenten Ramzan Kadyrov og samtidig Tsjetsjenias medlem av det russiske føderasjonsrådet.

Men han er opprinnelig en sunnimuslimsk syrier, som studerte i det daværende Leningrad i Sovjetunionen og valgte å bli russisk statsborger, med bostedsadresse Groznyj.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Syriske oppørere bærer en såret mann i Harem

Syriske oppørere bærer en såret soldat gjennom gamlebyen i Harem. Ingen vet nøyaktig hvor mange utlendinger som er drept.

Foto: Mustafa Karali / Ap

Tsjetsjenske enklaver

Opp gjennom historien har det også vært utvandring av tsjetsjenere til Midtøsten. Både i Syria og nabolandet Jordan er det små tsjetsjenske samfunn på rundt 5000 mennesker.

Meldingen om at en tsjetsjener var død inne i Syria satte derfor i gang sterke følelser. Ikke minst fordi den ble fulgt opp med ubekreftede opplysninger om at det var store grupper unge tsjetsjenere som hadde tatt seg inn i Syria for å sloss på opprørernes side.

På nettsiden «Den tsjetsjenske diaspora i Norge» hylles Rustam Gelajev som et forbilde for andre, samtidig som faren Khamzat omtales som enn sann frihetskjemper. Dermed har altså konflikten i Syria også fått en tsjetsjensk link, ikke bare til Russland, men også til Norge.

Denne uken meldte FN hadde de har funnet bevis for at frivillige fra 29 land nå er på plass i Syria for å sloss, i hovedsak på de i hovedsak sunnimuslimske opprørenes side.

Internasjonaliseringen av konflikten i det som en gang ble sett på som sentrum for en for verdens viktigste sivilisasjoner, fortsetter dermed for fullt.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt