NRK Meny
Kronikk

Upopulære ekstremister i Syria

Ikke alle europeiske muslimer som drar til Syria for å kjempe blir like godt mottatt, skriver forsker Truls H. Tønnessen ved Forsvarets Forskningsinstitutt.

Opprørere i Aleppo i Syria

Opprørere i Aleppo i Syria. Ikke alle tilreisende krigere blir like godt mottatt i Syria, skriver Truls H. Tønnesen.

Foto: TAUSEEF MUSTAFA / Afp

De siste månedene har et økende antall utlendinger sluttet seg til opprøret i Syria, også fra Norge. Vestlige sikkerhetstjenester frykter at fremmedkrigerne i Syria skal få trening og kamperfaring som kan utnyttes til å gjennomføre terrorangrep.

Dette er en reell bekymring. Vi vet fra før at nesten alle gjennomførte eller avvergede terrorangrep i Vesten som kan knyttes til muslimske ekstremister har involvert personer som har trent i konfliktområder som Afghanistan, Pakistan eller Irak.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Slåss lokalt

Samtidig er det også viktig å få fram at dette kun gjelder en liten minoritet. De fleste muslimske fremmedkrigere – altså muslimer som drar ut for å slåss i en lokal konflikt i et muslimsk land – drar nettopp for å slåss lokalt, uten baktanker om internasjonal terror.

Av alle fremmedkrigerne som dro til Afghanistan er det ytterst få som senere ble involvert i internasjonal terrorisme.

Truls Tønnesen, forsker

Av alle fremmedkrigerne som dro til Afghanistan er det ytterst få som senere ble involvert i internasjonal terrorisme, men 11.september-angrepet viste hvor farlig dette mindretallet kan være.

Hvem slutter de seg til?

Også i Syria oppgir mange av utlendingene at de har kommet for å hjelpe syrerne i kampen mot et diktatorisk regime som massakrerer og bombarderer sin egen befolkning. Frykten er imidlertid at utlendingene skal bli rekruttert av aktører som ønsker å bruke dem til terrorangrep i Vesten.

Derfor er det også viktig å se på hvilke aktører som er aktive i Syria og hvilke grupper utlendingene slutter seg til. Bildet på bakken i Syria er svært sammensatt, med mange ulike opprørsgrupper som tidvis samarbeider og tidvis er i konflikt med hverandre.

En religiøs kamp?

De fleste opprørerne i Syria ser ikke på kampen som en religiøs kamp, men som en kamp mot regimet. Noen av opprørsgruppene definerer kampen i mer religiøse termer og har som uttalt mål å opprette en islamsk stat i Syria. Det er også enkelte grupper som står nærmere al-Qaidas ideologi og som gjennomfører selvmordsangrep.

Så langt har ingen opprøresgrupper truet med å gjennomføre en internasjonal terrorhandling, eller uttalt ønske om å gjøre det.

Truls Tønnesen, forsker

Utlendingene slutter seg til et bredt spekter av opprørsgrupper, men det er indikasjoner på at innslaget av utlendinger er større blant de gruppene som beskriver dette som en religiøs konflikt. Men også blant disse gruppene er majoriteten syrisk, og det er viktig å få fram at så langt har ingen grupper truet med å gjennomføre en internasjonal terrorhandling, eller uttalt ønske om å gjøre det.

Det er kampen mot regimet som står sentralt, og for de mer religiøst motiverte gruppene er det uttalte målet å opprette en islamsk stat i Syria. Dette til forskjell fra al-Qaida i Afghanistan som har vært veldig tydelig på at deres intensjon er å ramme vestlige mål, enten lokalt eller internasjonalt.

LES OGSÅ: Slik vil Det Islamske Forbundet bekjempe ekstremisme

Avviser fremmedkrigere

Det er heller ikke slik at de lokale opprørerne i Syria nødvendigvis tar i mot fremmedkrigerne med åpne armer. Lokale opprørere sier at de flere ganger har avvist utlendinger som har oppsøkt dem for å samarbeide ettersom utlendingene har hatt en for ekstrem tolkning av Islam.

Det er kampen mot regimet som står sentralt, og for de mer religiøst motiverte gruppene er det uttalte målet å opprette en islamsk stat i Syria.

Truls Tønnesen, forsker

Ved enkelte tilfeller har lokale opprørere rapportert at de har jaget bort ekstremister. Det er også eksempler på at både syriske og utenlandske ekstremister har blitt drept av lokale opprørere fordi de har utført handlinger som de lokale opprørerne ser på som svært skadelig for sin sak, for eksempel kidnapping av utenlandske journalister.

Samtidig sier opprørerne at setter pris på støtte utenfra, så lenge utlendingene bidrar med noe, ikke er for ekstreme, og godtar at syrerne leder opprøret. De lokale opprørerne frykter at de skal slås i hartkorn med al-Qaida og likesinnete grupper, ettersom dette vil svekke deres støtte både lokalt og internasjonalt.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Må bevare helhetsperspektivet

Dette fører meg over til et siste poeng. Selv om det er svært viktig å følge med på nærvær av fremmedkrigere og mulige al-Qaida sympatisører i konflikten i Syria, er det også viktig å bevare helhetsperspektivet på konflikten. Ved kun å fokusere på mulig al-Qaida nærvær risikerer man å støtte opp under regimets propaganda om at det bare er regimet som står som et forsvar mot at Syria skal bli en islamsk stat og et fristed for al-Qaida.

Ved kun å fokusere på mulig al-Qaida nærvær risikerer man å støtte opp under regimets propaganda.

Truls Tønnesen, forsker

Dette kan skremme minoriteter i Syria fra å støtte opprøret ettersom de frykter hva som kan skje hvis regimet faller. Det er også en mulighet for at den internasjonale støtten til opprøret kan bli redusert, ettersom frykten for en fundamentalistisk islamsk stat kan være større enn motviljen mot det undertrykkende og brutale regimet til Bashar al-Assad.

Faren er at dette kan bidra til at konflikten blir mer langvarig noe som igjen kan bidra til ytterligere brutalisering og radikalisering av konflikten, og dermed også gi et større spillerom for ekstreme aktører som forsøker å utnytte denne radikaliseringen.