Hopp til innhold

Støre: – Russiske myndigheter har det hele og fulle ansvaret

Statsminister Støre sier Forsvaret har iverksatt planer for å styrke beredskapen. Regjeringen øker også nødhjelpen til Ukraina med 200 millioner kroner.

Forsvarsminister Odd Roger Enoksen (t.v.), statsminister Jonas Gahr Støre og utenriksminister Anniken Huitfeldt under pressekonferansen om situasjonen i Ukraina.

SANKSJONER: Norge vil ikke gi Russland egne sanksjoner, men støtter seg til de europeiske sanksjonene som kan bli omfattande, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på dagens pressekonferanse. Til venstre står forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp), og til høyre utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap).

Foto: Heiko Junge / NTB

– I dag våknet vi til krig i Europa. Vi har lenge fryktet at Russland ville gå til et massivt militært angrep på Ukraina. Det skjer nå, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på dagens pressekonferanse.

Natt til torsdag ble det klart at en militær operasjon i Øst-Ukraina er i gang. Flere byer i landet er angrepet, og flere er meldt drept.

Nå øker Norge sin nødhjelp til Ukraina med 200 millioner kroner, forteller Støre.

– Land velger ikke sin geografi og vårt naboskap med Russland krever at vi har kontakt og dialog også i denne situasjonen for å ivareta spørsmål som angår begge land.

Jonas Gahr Støre 24. februar 2022.

Statsministeren sier Norge fordømmer angrepet.

Foto: Geir Bjarte Hjetland / NRK

– Angrepet vi nå ser, er et angrep på Ukrainas frihet til å bestemme over eget land. Men det er også et angrip på det frie og demokratiske Europa. Norge fordømmer på det sterkeste russiske myndigheters militære angrep på Ukraina.

Støre forteller at Norge er i tett kontakt med allierte i Europa.

– I tråd med Natos rutiner, som er godt innarbeidet, har forsvarsjefen iverksatt planlagte tiltak for å styrke forsvarets årsvåkenhet og beredskap. Dette har vi gode planer for.

Støre forteller at Forsvaret har iverksatt planer for å styrke beredskapen.

Videre forteller han at Norge ikke har egne planer om sanksjoner eller tiltak mot Russland.

– Vi står sammen med den store delen av det internasjonale samfunnet, og vi slutter oss til europeiske sanksjoner. Det er den linja vi ligger på. Det er ikke noen ensidige norske sanksjoner.

Skada radarmatrisar og annet utstyr ved Ukrainas militærfasiliteter utanfor Mariupol, Ukraina, torsdag 24. februar 2022.

Skadede radarmatriser og annet utstyr ved Ukrainas militærfasiliteter utenfor Mariupol, Ukraina, torsdag.

Foto: Sergei Grits / AP

– Lidelsen og frykten de vil oppleve bekymrer meg. Vi må til 2. verdenskrig for å se omfanget av denne typen invasjon, sa Støre til NRK tidligere i dag.

– Hva vil du si til vanlige nordmenn som nå frykter krig i Norge?

– Vi har ikke noen antydninger til det. Det er rolig ved våre grenser. Jeg forstår, og det er grunn til, at vi nordmenn blir urolige av denne typen militær voldsbruk som kommer her. Nå skal vi stå sammen med de som er våre nære, og det skal styrke vår sikkerhet.

Stiller spørsmål ved Norges forhold til Russland

Nato har en egen styrke som er ment for bruk i slike situasjoner. Og vi mener nok at den styrken nå bør settes inn hos våre allierte i Øst-Europa. Det her er snakk om en styrke på 40.000 soldater som er ment å brukes i nettopp den her type krisesituasjoner, sa Melby til NRK tidligere i dag.

Nato-leder Jens Stoltenberg sa på en pressekonferanse 16. februar at styrken var satt i høy beredskap.

Venstre-lederen viste til at hun hovedsakelig tenkte på Baltikum-landene, men også Georgia mente hun kunne være aktuelt. Når det gjelder Ukraina viste hun til at det muligens kreves et FN-mandat for å sende soldater dit.

Venstreleiar Guri Melby

Venstre-politiker Guri Melby krever tunge sanksjoner og mer støtte til Ukraina.

Foto: Torstein Bøe

Styrken, som består av roterende soldater fra medlemslandene 13.700 soldater fra Tyskland dette året.

Det som er viktig er at styrken må mobiliseres og gjøres klar, sa Melby.

Også de norske soldatene i styrken bør være med?

Ja, det bør de, sier Melby som også stiller spørsmål ved Norges forhold til Russland.

– Og så mener jeg vi bør ha en diskusjon i Norge nå om Norges forhold til Russland. Russland er ett av våre naboland. Vi samarbeider med dem på mange områder. Det er verdt å stille seg spørsmålet nå om det samarbeidet kan fortsette, sa hun og fortsatte.

Amerikanske Nato-soldater laster utstyr om bord i et Hercules-fly på flybasen Ramstein i Tyskland 4. februar før avreise til Polen.

Amerikanske Nato-soldater laster utstyr.

Foto: SENIOR AIRMAN THOMAS KAROL / AFP

Jeg mener det ikke kan fortsette på det viset det nå gjør, med et land som ha gått til fullskala krig mot et demokrati, sier hun.

Melby er glad for at statsministeren fordømmer angrepene og kaller det en mørk dag i Europas historie.

– Russland alene som bærer ansvaret

Lederen av utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, Ine Eriksen Søreide (H), sier til NRK at det er en forferdelig situasjon og at den jo dessverre ikke er uventet.

– Putin og Russland har nok en gang valgt konfrontasjon og krig framfor fred og diplomati, sier hun som reagerer på at de forsøker å endre historien.

Søreide er for tiden i USA med hele komiteen.

Ine Eriksen Søreide

Leder for Stortingets utenriks- og forsvarskomité Ine Eriksen Søreide (H).

Foto: Jil Yngland / NTB

– Dette er et grovt brudd på folkeretten og det er helt åpenbart at det vi ser er situasjon som er både en svart dag i Europas historie, men også en klar endring av forholdet mellom Vesten og Russland nok en gang og det er Russland alene som bærer det hele og fulle ansvaret for det, sier hun.

– Viktig med samlet reaksjon

Også andre norske politikere kommenterer i morgentimene situasjonen. Høyre-leder Erna Solberg kaller det en mørk dag i Europa.

– Det trengs samlet internasjonal reaksjon på Putins brudd på internasjonal rett, skriver Solberg på Twitter.

NRKVALG Erna Solberg taler til Høyres valgvake etter valgnederlaget. Valgvaker i Oslo på valgdagen 13. september 2021. Foto: Eskil Wie Furunes / NRK

Erna Solberg kommenterer angrepet på Ukraina.

Foto: Eskil Wie Furunes / NRK

Leder i MDG Une Bastholm vil ha umiddelbare svar fra regjeringen.

– Tankene mine går nå til det ukrainske folk. Vi ser nå at mange legger på flukt. Norske kommuner har god kapasitet til å ta imot flyktninger på kort varsel, og jeg forventer at regjeringen umiddelbart avklarer at ukrainske flyktninger skal ha automatisk opphold og at vårt mottaksapparat skal gjøres klart.

Også SV reagerer sterkt på det som skjer. Leder, Audun Lysbakken, sier at de fordømmer det russiske angrepet på Ukraina på det sterkeste.

– Putin-regimet bryter internasjonal rett og velger vold som virkemiddel for å tvinge sin vilje på et naboland. Det er forkastelig og dypt tragisk at dette skjer i Europa i vår tid. Vår solidaritet er med folket i Ukraina, og SV støtter det internasjonale presset for å få Russland til å legge bort sin ulovlige og uakseptable krigføring, sier Lysbakken til NRK.

Parlamentarisk nestleder i Frp, Hans Andreas Limi, fordømmer angrepet på det sterkeste.

Det er med sjokk og vantro vi ser at Russland angriper Ukraina, et selvstendig, uavhengig land i Europa. Vi fordømmer Russlands invasjon av Ukraina på det sterkeste. Ukraina har rett til å bestemme sin egen fremtid, sier han.

Ukrainske reservesoldater samlet utenfor rådhuset i Kiev.

Ukrainske reservesoldater samlet utenfor rådhuset i Kyiv torsdag.

Foto: SERGEI SUPINSKY / AFP

KrFs partileder Olaug Bollestad sier vi har våknet til et nytt kapittel i europeisk historie i dag og at partiet er bekymret for de sivile og uskylde barn, kvinner og menn.

Det er en bekmørk dag for Europa. Vi står med Ukraina og det Ukrainske folk og fordømmer Russlands angrep på det sterkeste, sier hun og maner til samarbeid med de allierte og mer bistand.

Rødts Seher Aydar kommenterer også angrepet:

– Rødt fordømmer angrepet på det sterkeste. Det er et brudd på folkeretten som er helt uakseptabelt og ganske grovt. Vi står solidarisk med befolkingen, og tenker først og fremst på alle som lider av krigshandlingene, sier hun.

SISTE NYTT

Siste nytt