Det såkalte Missile Defence Initiative (MDI) er en miniutgave av Ronald Reagans Stjernekrigs-prosjekt (SDI – Strategic Defence Initiative).
SDI kostet mye, men ga ikke de teknologiske resultater som Reagan håpet på og som mange av hans medarbeidere overhodet ikke trodde på. Men den enorme vitenskapelige satsing ga resultater på andre områder enn prosjektet tok sikte på. Dette er synergieffekter vi i dag ser både militært og sivilt.
Star Wars skremte vettet av russerne
Politisk fikk SDI stor betydning fordi det skremte vettet av russerne. De tok dette alvorlig og forstod etter hvert at amerikanerne kunne kappruste dem i senk. Derfor valgte Gorbatsjov kompromissets vei og inngikk en rekke viktige avtaler som helt reduserte eller begrenset antallet raketter med kjernefysiske ladninger.
Det Reagan manglet i teknologisk forståelse, tok han igjen i politiske visjoner. Det var Ronald Reagan og Mikhail Gorbatsjov som gjorde slutt på den kalde krigen.
Atomprotestanten Ronald Reagan
Dessuten forstod han noe som mange statsmenn og militære ikke ville eller kunne innse, nemlig at atomvåpnene ikke var militært brukbare. Reagan ønsket å avskaffe alle kjernevåpen og ble dermed verdens fremste atomprotestant.
Historikeren Paul Lettow har i sin bok ”Ronald Reagan and his Quest to Abolish Nuclear Weapons” (Random House, New York 2005) gitt en overbevisende dokumentasjon av hvilken fremsynt tenker og politiker Ronald Reagan var på dette området. Avskaffelse av kjernevåpnene var ikke spill fra hans side, men noe han var dypt overbevist om og som han arbeidet for helt fra han var guvernør i California.
Den kjente kaldkrigshistorikeren John Lewis Gaddis gir Lettow full anerkjennelse for at han har vist oss hvorfor Reagan ”fortjener å bli husket som en av de mest visjonære store strateger i det tjuende århundret”.
George W. Bush ingen Reagan
George W. Bush vil heller bli sammenliknet med Ronald Reagan enn med sin far, George H. Bush, som også var en utenriks- og sikkerhetspolitisk betydelig president. Men Bush junior rekker ikke gamle Reagan til knærne en gang. Det preger også hans tankegang bak rakettskjoldet. Og det er heller ingen prøver hittil som har vist noen overbevisende treffsikkerhet.
Skeptikerne har fortsatt rett når de sier at det er nesten umulig å skyte ned interkontinentale kjernefysiske missiler. Derfor vil antagelig de radaranlegg som skal bygges i Tsjekkia og de baser for antirakett-raketter som skal anlegges i Polen, ikke kunne stanse de missiler som Iran en gang i fremtiden måtte ønske å sende mot USA og Vest-Europa.
Polakkenes og tsjekkernes hensikter
MDI er et høyst usikkert prosjekt som vil gi større politiske enn militære virkninger. For polakkene og tsjekkerne er hensikten klar, selv om de ikke sier det med rene ord.
De vil bruke dette til å binde USA enda tettere til forsvaret av deres land mot Russland. De ser russerne som en potensiell trussel, om ikke i dag, så i morgen eller over i morgen.
Rakettskjoldet skal være deres garanti for en fremtid der de frykter russerne og ikke stoler på vesteuropeerne.
Kraftige russiske reaksjoner
Russerne har reagert på en måte som bare styrker polakkenes og tsjekkernes mistenksomhet og som også gjør et negativt inntrykk i resten av Sentral- og Øst-Europa. For ikke bare nøyer de seg med å si at MDI er ”en entydig trussel mot Russland”, som sjefen for den russiske militære romfartsgruppen, general Vladimir Popovkin, uttrykte det.
Den russiske generalstabssjef, generaloberst Juri Balujevski, sa til den polske avisen Gazeta Wyborcza at ”dere må virkelig tenke over hva som kan komme til å regne i hodene på dere. Jeg forestiller meg ikke noen kjernefysisk konflikt mellom Russland og Vesten. Vi har ikke slike planer. Men det er klart at de som blir en del av et slikt skjold, utsetter seg for en større risiko.”
Russisk frykt
General Nikolai Solovtsov, som er sjef for de strategiske rakettstyrker, var enda skarpere:
Disse uttalelser som var klossete og provoserende, var egentlig er et uttrykk for den russiske frykt for at rakettskjoldet er rettet mot deres strategiske rakettstyrker. De ble i Polen og Tsjekkia straks tolket som en trussel og dermed en bekreftelse på at det er riktig å slutte seg til det amerikanske prosjektet.
Russisk gjenopprustning
Dette sees i sammenheng med den russiske gjenopprustning. Forsvarsminister Sergej Ivanov, som nylig også ble visestatsminister, informerte det russiske parlamentet om at forsvarsbudsjettet vil bli økt betraktelig og at Russland vil fortsette å bygge opp sin moderne Topol-M-rakettstyrke, stasjonert i siloer og på mobile utskytningsramper.
Dessuten planlegges det hangarskip, og det bygges flere nye superubåter. I tillegg kommer opprustningen av hæren og spesialstyrkene.
Russlands forsvarsbudsjett bare en brøkdel av det amerikanske
Dette ser sentral- og østeuropeerne og balterne som en stor trussel. De er opptatt av at det russiske forsvarsbudsjettet har økt jevnt siden 2000, takket være de store olje- og gassinntektene. Russlands forsvarsbudsjett i år er fire ganger så stort som i 2001.
Men det glemmes i Warszawa og Praha at den samlede sum Russland nå bruker på det militære, bare en tjuendedel av USAs forsvarsbudsjett, og at utgangspunktet var preget av det lave nivå og forfallet på slutten av 1990-tallet..
Uro i NATO
I NATO er det svært delte oppfatninger om rakettskjoldet. Generalsekretær, Jaap de Hoop Scheffer, toer sine hender og sier at dette ikke er noen NATO-sak.
Det berører bare de bilaterale forhold mellom USA og Polen og Tsjekkia. Men det forhindrer ikke at det er uro i mange NATO-land. Den konservative tyske forsvarsminister Josef Jung kritiserte prosjektet og antydet at det ville kunne skade ”våre sikkerhetsinteresser”.
Utenriksminister Frank-Walter Steinmeier sa at dette var et så alvorlig skritt at man burde ha diskutert det med russerne på forhånd. De fleste tyske politikere og militære er sterkt tvilende til at rakettskjoldet vil bli effektivt mot eventuelle iranske eller nordkoreanske raketter.
