Putin ventet lenge med å snakke: – Indikasjon på at de ikke selv står bak

Først lørdag klokken 13.30 norsk tid (15.30 lokal tid), holdt Russlands president, Vladimir Putin en tale til folket på russisk fjernsyn.

– Alle angriperne er funnet og pågrepet, sa presidenten.

Han sa at alle de ansvarlige vil bli straffet, og han erklærte 24. mars som nasjonal sørgedag.

Putin benyttet også anledningen til å peke mot Ukraina, til tross for at IS har tatt på seg skylden for angrepet.

Presidenten hevdet at gjerningsmennene forsøkte å flykte i retning Ukraina.

– Ikke eneste sporet

– IS er ikke det eneste sporet, man kan ikke utelukke andre aktører, sier Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, til NRK.

Han minner om «den gamle historien» om at Russland utfører egne terrorangrep på egen jord for å samle befolkningen.

Etter Russlands krig mot Ukraina har det flere ganger vært påstander om falskt flagg-operasjoner på russisk jord.

– Gitt grusomhetene de utfører i Ukraina kan ikke det utelukkes, men nå er det mest sannsynlig at IS står bak. Det blir interessant å se hvordan de spinner dette videre, sier Røseth.

IS har senere lørdag ettermiddag publisert bilder av det de hevdet er de fire gjerningsmennene bak angrepet. Det melder Reuters.

IS hevder angrepet skyldes den pågående krigen mellom IS og land som kjemper mot Islam.

Etterretningseksperten mener det er sannsynlig at russerne vil prøve å vende angrepet mot ukrainerne hvis de kan. Tidligere president Dmitrij Medvedev var tidlig ute og sa at Russland brutalt vil «tilintetgjøre» Ukraina hvis de står bak.

– En slik vinkling kan være for å forsvare en mobilisering. Uansett hvem som står bak så forsvarer det en innstramming med økt kontroll og økt satsing på sikkerhetstjenesten, sier Røseth.

Røseth har merket seg at det var stille fra presidenten veldig lenge etter angrepet.

– Det er betegnende. En positiv vinkling på det tyder på at Russland selv ikke har noe klart. Og det kan være indikasjon på at de ikke selv står bak, at det ikke er en falskt flagg-operasjon, sier Røseth.

Russiske myndigheter har blant annet delt bilder av en Kalasjnikov rifle og mye ammunisjon fra åstedet.

– Dette er lett tilgjengelige våpen som hvem som helst kan få tak i. Man kan ikke lese for mye ut av det, sier Røseth.

IS hevder de står bak angrepet utenfor Moskva der minst 115 skal være drept.

Røseth forklarer at det over tid har vært et økende fokus hos IS-K fra Afghanistan, spesielt de siste to årene, ifølge amerikansk etterretning.

USA har varslet

– IS-K har vist seg mer og mer kapable. De skal ha stått bak angrepet i Iran med mer enn 100 drepte i januar, ifølge amerikanernes etterretningsinformasjon. Så amerikanerne viser seg trolig å ha veldig troverdige varslere i IS-K i Afghanistan, sier Røseth.

Han forteller at amerikanerne har varslet russerne om terroretterretning også etter 2014, da forholdet ble dårligere.

Det skal blant annet ha hindret angrep på katedralen i St. Petersburg i 2017.

– Det virker som Russland agerer, selv om de offisielt neglisjerer det. Og FSB arresterte menn i Moskva 8. mars som skulle utføre angrep mot en synagoge, etter varsel fra USA. Spørsmålet er om de tok det alvorlig nok til å ta alle cellene, sier Røseth.

Når det gjelder IS-K, forklarer Røseth at denne grenen av IS vokste frem i forkant av USAs uttrekning, og at gruppen tidvis også er en trussel mot Taliban i Afghanistan.

Andre teorier

Både Røseth og Tor Bukkvoll, som er sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, peker på russisk aktivitet i Afghanistan, Syria og overfor egne islamaske republikker. Dette kan gi grobunn for ekstremister som vil ramme Russland.

– Det er to muligheter, og de utelukker ikke hverandre. Den ene er den russiske krigføringen i Syria, der har Russland hatt en viktig rolle, og det er noe vi ikke har hørt så mye om de siste to årene på grunn av krigen i Ukraina, sier Bukkvoll.

– Det andre er knytta til Nord Kaukasus, selv om vi ikke hører så mye om det heller, så er ikke situasjonen på bakken i Nord Kaukasus noe bedre enn det har vært før. Det er fremdeles brutale, korrupte ledere og en stor ung mannlig befolkning som ikke finner så mye mening i hverdagen så der er det nok fremdeles grobunn for den type politiske retninger, sier Bukkvoll.