Utrettelig kamp for mer demokrati i Hongkong

Demonstrasjonene begynte i april. De har samlet opp mot én million innbyggere. Det er en sjuendedel av befolkningen.

Protestene har vært rettet mot en utleveringsavtale som kan bli brukt til å sende opposisjonelle i fengsel på fastlandet.

Der kan de risikere mye hardere dommer enn i Hongkong. Der er lovene stort sett slik britene forlot dem.

Men 15. juni sa regionens leder Carrie Lam at lovforslaget legges bort inntil videre. Det er ikke nok for kritikerne som vil at det skrotes én gang for alle.

Derfor fortsetter protestene. De er også blitt rettet mer og mer mot dem som styrer territoriet og den øverste lederen Carrie Lam.

Paraplyrevolusjonen

Også for fem år siden deltok hundretusener i demonstrasjoner for et mer demokratisk styresett. I september 2014 tok de første studentene til gatene. De protesterte mot en valgreform.

Myndighetene i Beijing hadde bestemt at lederen av Hongkong kunne velges ved direkte valg. Men kandidatene skulle godkjennes av en komité i Beijing.

Demonstrantene krevde frie valg. For å beskytte seg mot tåregass og pepperspray brukte de paraplyer. Slik oppstod begrepet «paraply-revolusjonen».

Veier og regjeringskontorer ble blokkert av demonstrantene. De krevde at territoriets daværende leder, Leung Chun-ying, skulle gå av.

Det var kraftige sammenstøt mellom demonstranter og politi. Uroen fortsatte helt inn i desember 2014. Det var også sporadisk uro i 2015.

Et halvt å senere stemte den lovgivende forsamlingen i Hongkong ned det kontroversielle lovforslaget.

Dermed fortsatte Kina med å sette bort valget av byens leder til en komité. Der støtter et flertall Kinas linje. Slik ble den nåværende lederen Carrie Lam valgt i 2017.

I år blusset protestene opp igjen. Nå var det mot utleveringsavtalen. Paraplyene ble tatt fram på nytt for å beskytte mot tåregass og pepperspray.

Dømt og nobelnominert

Demokratiforkjempere og aktivister er blitt dømt til flere måneders fengsel. Påtalemyndigheten i Hongkong mente at de hadde deltatt i ulovlige demonstrasjoner.

Edward Leung er en av dem som fikk en mye lengre dom på seks år. Han var med i en gruppe som kjemper for full uavhengighet for Hongkong. Det tolereres ikke.

Gruppen han var med i heter «Hongkong Indigenous». Den omtales i avisa South China Morning Post.

Gruppen «Occupy Central with Love and Peace» bruker sivil ulydighet. Der er Joshua Wong en av lederne. Han er dømt flere ganger.

Han ble løslatt fra soningen av en dom på to måneder i 17. juni i år. Wong ble kåret til årets mest innflytelsesrike tenåring av det amerikanske tidsskriftet Time i 2014. Han ble også foreslått til Nobels fredspris i 1017.

Hongkong skulle være noe for seg selv

Da Hongkong ble overlevert til Kina fra Storbritannia i 1997 fikk området beholde deler av sitt tidligere system. Det fikk en egen status og et eget styre.

Hongkong var en britisk koloni i mer enn 150 år. Hongkong-øya, ble avstått til Storbritannia etter opiumkrigen allerede i 1841, senere utvidet britene området til flere øyer og til deler av fastlandet, som ble kalt «De nye territoriene». Kina og Storbritannia inngikk i 1898 en leieavtale på 99 år for hele området.

Hongkong utgjør litt over ett tusen kvadratkilometer. Det tilsvarer om lag halvparten av Vestfold fylke. Det bor mer enn sju millioner mennesker i byen.

Hongkong fikk en egen grunnlov etter at territoriet ble innlemmet i Kina. Den ble kalt «Basic Law». Loven definerer Hongkong som «spesiell administrativ region» (SAR).

Den skal beholde sitt økonomiske og sosiale system i 50 år etter overtagelsen i 1997. Prinsippet kalles «ett land – to systemer».

Fra 1950-tallet utviklet Hongkong seg til en travel havn og en storprodusent av billige varer som ble eksportert til Vesten. Da ble «Made in Hongkong» et begrep.

Byen er også blitt ett av Asias store finans- og forretningssentra.

Territoriet ble også et populært tilfluktssted for økonomiske migranter og dissidenter som flyktet fra ustabile forhold, fattigdom og forfølgelse under kommunistregimet i Kina.