Urix forklarer

Utrettelig kamp for mer demokrati i Hongkong

Aktivistene beskylder Kina for å ha brutt sine løfter. De frykter at nye lover skal bety slutten for Hongkongs selvstyre.

Protest mot utleveringsloven utenfor den lovgivende forsamlingen i Hongkong

Protest mot utleveringsloven utenfor den lovgivende forsamlingen i Hongkong i juni

Foto: Kin Cheung / AP

Demonstrasjonene begynte i april. De har samlet opp mot én million innbyggere. Det er en sjuendedel av befolkningen.

Protestene har vært rettet mot en utleveringsavtale som kan bli brukt til å sende opposisjonelle i fengsel på fastlandet.

Der kan de risikere mye hardere dommer enn i Hongkong. Der er lovene stort sett slik britene forlot dem.

Men 15. juni sa regionens leder Carrie Lam at lovforslaget legges bort inntil videre. Det er ikke nok for kritikerne som vil at det skrotes én gang for alle.

Derfor fortsetter protestene. De er også blitt rettet mer og mer mot dem som styrer territoriet og den øverste lederen Carrie Lam.

Hong Kong Chief Executive Carrie Lam (L) and Chinese President Xi Jinping

Hongkongs leder, Carrie Lam (tv) og Kinas president Xi Jinping. Demonstrantene krever at deres leder skal velges fritt, men Carre Lam er utnevnt av en komité der flertallet støtter Kinas linje.

Foto: Bobby Yip / Reuters

Paraplyrevolusjonen

Også for fem år siden deltok hundretusener i demonstrasjoner for et mer demokratisk styresett. I september 2014 tok de første studentene til gatene. De protesterte mot en valgreform.

Myndighetene i Beijing hadde bestemt at lederen av Hongkong kunne velges ved direkte valg. Men kandidatene skulle godkjennes av en komité i Beijing.

Demonstrantene krevde frie valg. For å beskytte seg mot tåregass og pepperspray brukte de paraplyer. Slik oppstod begrepet «paraply-revolusjonen».

Pro-democracy protesters, carrying yellow umbrellas, symbol of the Occupy Central movement

Demokratiforkjempere i Hongkong med de karakteristiske gule paraplyene. Her fra en demonstrasjon i 2015.

Foto: STRINGER/HONGKONG / Reuters

Veier og regjeringskontorer ble blokkert av demonstrantene. De krevde at territoriets daværende leder, Leung Chun-ying, skulle gå av.

Det var kraftige sammenstøt mellom demonstranter og politi. Uroen fortsatte helt inn i desember 2014. Det var også sporadisk uro i 2015.

Et halvt å senere stemte den lovgivende forsamlingen i Hongkong ned det kontroversielle lovforslaget.

Dermed fortsatte Kina med å sette bort valget av byens leder til en komité. Der støtter et flertall Kinas linje. Slik ble den nåværende lederen Carrie Lam valgt i 2017.

I år blusset protestene opp igjen. Nå var det mot utleveringsavtalen. Paraplyene ble tatt fram på nytt for å beskytte mot tåregass og pepperspray.

Dømt og nobelnominert

Demokratiforkjempere og aktivister er blitt dømt til flere måneders fengsel. Påtalemyndigheten i Hongkong mente at de hadde deltatt i ulovlige demonstrasjoner.

Edward Leung er en av dem som fikk en mye lengre dom på seks år. Han var med i en gruppe som kjemper for full uavhengighet for Hongkong. Det tolereres ikke.

Gruppen han var med i heter «Hongkong Indigenous». Den omtales i avisa South China Morning Post.

X90026

Joshua Wong fotografert samme dag han slapp ut av fengsel etter sin siste dom.

Foto: Pro-democracy activist Joshua Wong / Reuters

Gruppen «Occupy Central with Love and Peace» bruker sivil ulydighet. Der er Joshua Wong en av lederne. Han er dømt flere ganger.

Han ble løslatt fra soningen av en dom på to måneder i 17. juni i år. Wong ble kåret til årets mest innflytelsesrike tenåring av det amerikanske tidsskriftet Time i 2014. Han ble også foreslått til Nobels fredspris i 1017.

Hongkong skulle være noe for seg selv

Da Hongkong ble overlevert til Kina fra Storbritannia i 1997 fikk området beholde deler av sitt tidligere system. Det fikk en egen status og et eget styre.

Hongkong var en britisk koloni i mer enn 150 år. Hongkong-øya, ble avstått til Storbritannia etter opiumkrigen allerede i 1841, senere utvidet britene området til flere øyer og til deler av fastlandet, som ble kalt «De nye territoriene». Kina og Storbritannia inngikk i 1898 en leieavtale på 99 år for hele området.

Slutt på 156 år med kolonistyre. 1. juli 2017 Jiang Zemin, prins Charles og Tony Blair

1. juli 1997 var det slutt på britenes 156 år med kolonistyre av Hongkong. Til stede under seremonien var Kinas president Jiang Zemin, prins Charles og statsminister Tony Blair

Foto: DYLAN MARTINEZ / REUTERS

Hongkong utgjør litt over ett tusen kvadratkilometer. Det tilsvarer om lag halvparten av Vestfold fylke. Det bor mer enn sju millioner mennesker i byen.

Hongkong fikk en egen grunnlov etter at territoriet ble innlemmet i Kina. Den ble kalt «Basic Law». Loven definerer Hongkong som «spesiell administrativ region» (SAR).

Den skal beholde sitt økonomiske og sosiale system i 50 år etter overtagelsen i 1997. Prinsippet kalles «ett land – to systemer».

Nostalgi for britisk styre. Her er en demonstrant 21. juni i år.

Nostalgi for britisk styre blant noen av demonstrantene. Her er et bilde fra demonstrasjonen 21. juni i år.

Foto: ANN WANG / Reuters

Fra 1950-tallet utviklet Hongkong seg til en travel havn og en storprodusent av billige varer som ble eksportert til Vesten. Da ble «Made in Hongkong» et begrep.

Byen er også blitt ett av Asias store finans- og forretningssentra.

Territoriet ble også et populært tilfluktssted for økonomiske migranter og dissidenter som flyktet fra ustabile forhold, fattigdom og forfølgelse under kommunistregimet i Kina.

SISTE NYTT

Siste nytt