Hånden ble revet bort i krigen. Ali Bashadi (16) var barnesoldat i Jemen, og ble skadet ved frontlinjen i et angrep som drepte flere av hans kamerater.
– En bombe falt på oss. Jeg mistet hånden og skadet øye og kneet, sier han.
I Jemen, der mange titusen er skadet i krig og der helsevesenet har kollapset, var det lite sannsynlig at Bashadi skulle få en protese; han innså at han ville måtte leve det meste av livet med bare én hånd. Så hørte han om organisasjonen Enabling Aden som lager hjemmelagde proteser. Nå sitter han i stuen hjemme hos Mohammed Kamal (24), og får en plasthånd festet med borrelås rundt den avstumpede underarmen.
– Dette gir meg håp, og i dag er jeg glad. Jeg kan bruke hånden på mange måter nå, sier Bashadi.
Ali Bashadi (16) var barnesoldat i Jemen og mistet hånden ved frontlinjen. Nå har han ny hånd og drømmer om å bli lege.
Foto: GEORGE KURIAN / NRKPrinter ut proteser
Hva gjør man for å hjelpe hvis hjemlandet er rammet av krig og det FN kaller verdens verste humanitære krise? Det var et slikt spørsmål en vennegjeng fra Aden stilte. Som nyutdannede ingeniører og en lege ville de være til hjelp i krigen som har rast i tre år og som har tatt over 10 000 menneskeliv.
Siden august i fjor har guttene bak Enabling Aden investert egne penger og fritid for å gjøre nettopp det: De importere en 3D-printer, trolig Jemens aller første, og printer ut proteser til dem som har mistet kroppsdeler.
Det tar mange dager å printe ut en hel underarm, spesielt i Jemen. Hver gang det er strømbrudd, må 3D-printeren starte jobben helt fra begynnelsen.
Foto: KRISTIN SOLBERG / NRK– I krigen mistet mange armer og bein, og vi ønsket å gjøre en forskjell. Så vi begynte med dette. Vi så hvordan folk reagerte på vår første hånd. Det var veldig gledelig, så da lagde vi en til, og en til, og bare fortsatte, sier Kamal.
De færreste ville hatt mulighet til å få en protese på andre vis.
– På sykehusene her i Jemen gir de ikke protester slik de gjør i Europa.
Oppskriften
Ett år etter oppstarten bærer organisasjonen ennå preg av å være selvfinansiert og frivillig. Oppskriften for protesene finner de på internett. 3D-printeren står i stuen eller på gutterommet hjemme hos Kamals foreldre. Når alle delene er printet ut, blir protesen skrudd sammen, fingerledd for fingerledd. Små gummistrikker oftest brukt ved tannregulering sørger for bevegelighet i leddene, og fiskesnører binder armen og fingrene sammen.
"Hver person velger hvem man vil være. Noen velger å være en kilde til ondskap. Vi velger å være en kilde til glede. Vi kan ikke bare sitte stille mens noe skjer i landet vårt," sier Malik Islam mens han skrur sammen en protese.
Foto: KRISTIN SOLBERG / NRK– Fordi fiskesnører er sterke, sier Malik Islam (27).
De støter på utfordringer spesifikke til Jemen, som hyppige strømbrudd. For hver gang strømmen går, må 3D-printeren starte jobben på nytt. Dermed kan det ta mange dager å printe ut en hel underarm. Men guttene mister ikke motet.
– Hver person velger hvem man vil være. Noen velger å være en kilde til ondskap. Vi velger å være en kilde til glede. Vi kan ikke bare sitte stille mens noe skjer i landet vårt, sier Islam.
