En presset president

Han lener seg på Russlands mektige sikkerhetsstyrker. Et lojalt propagandamaskineri. Og støtte i det russiske folk.

Men de siste ukene har noe endret seg.

• Flere hundre tusen menn har forlatt landet for å slippe å bli sendt i krigen i Ukraina.
• Det slippes til kritikk av krigen på statseide TV-kanaler.
• Det meldes om uro i Putins indre krets.

En dyp pessimisme råder i Kreml, Russlands politiske sentrum, ifølge russiske opposisjonskilder.

Hva skjer i Putins Russland?

«På kjøkkenet heter det krig»

Det har vært mange tilbakeslag for russerne i Ukraina.

Men for president Putin var det mobiliseringen, altså innkallingen av sivile menn til krigen 21. september, som endret mest.

Det har svekket ham stort, mener den russiske samfunnsøkonomen Sergej Guriev, professor ved Sciences Po i Paris.

Fra eksil i Frankrike følger han situasjonen i hjemlandet tett.

– Putin forsøkte å unngå det så lenge han kunne. At han måtte ty til mobilisering, viser at han står svakere både politisk og militært, sier Guriev til NRK.

Mobiliseringen er også blitt et tema rundt et kjøkkenbord i Murmansk. Det russiske folket er ikke lenger i tvil, fastslår Natasja (43) på telefon fra den nord-russiske byen.

Hun sier at «krigen har kommet hjem til alle russere».

– I alle familier er det menn. Alle kan bli mobilisert. Alle familier kjenner noen som har blitt mobilisert eller som har flyktet. Offisielt heter det fortsatt en militær spesialoperasjon, men hjemme på kjøkkenet heter det krig, sier Natasja til NRK.

Hun ønsker å være anonym, men NRK kjenner hennes identitet. Det er opptil 15 års fengselsstraff for kritikk av krigen. Det er ingen ytringsfrihet i Russland.

Likevel har det kommet flere drypp av kritikk mot myndighetene den siste tiden.

Uro i Putins indre krets

Jevgenij Prigozjin (61), også kjent som «Putins kokk», er en av dem som har hevet stemmen uvanlig ofte og høyt den siste tiden.

Han er en av Russlands mektige oligarker, og står Putin nær.

Jevgenij Prigozjin er mannen bak den fryktede paramilitære Wagner-gruppen. Han er også ettersøkt av FBI, for innblanding i USAs valgkamp i 2016.

Sammen med Ramzan Kadyrov, leder i Tsjetsjenia, har han kritisert den russiske militærledelsen for å gjøre en dårlig jobb i Ukraina.

Kadyrov kritiserer hæren åpent på meldingstjenesten Telegram.

President Putin har så langt latt kritikerne ytre seg. De har samme mål som ham, ødeleggelse av Ukraina, men vil gå lenger.

– Putin vet ikke hva han skal gjøre med kritikken. Det er en stor utfordring for ham. På et tidspunkt vil han måtte stilne den, sier Sergej Guriev.

Han påpeker at uenigheten i Putins indre sirkel ikke tyder på at de vil kvitte seg med Putin, men at mange er skuffet:

De ville vinne krigen. Nå taper de. Det kommer til å få konsekvenser.

Også seniorforsker Julie Wilhelmsen ved NUPI understreker at kritikken ikke er rettet direkte mot president Putin. Men det er likevel nye toner, ifølge Wilhelmsen.

Stålkontrollen svekkes

Hun forklarer at Putin til nå har hatt stålkontroll på det store russiske sikkerhetsapparatet.

– Han har behersket meglerrollen. Men nå har han valgt side med krigshisserne. Da er det noen som ikke blir hørt, sier Wilhelmsen.

Seniorforskeren mener Putin dermed kan miste den viktige rollen som megler mellom de ulike maktfraksjonene.

– De som forvalter Russlands økonomi, har blitt mer og mer fremmedgjort siden krigen begynte. De blir ikke konsultert. De får bare beskjed om å skaffe penger, sier Wilhelmsen.

Sentralbanksjef Elvira Nabiullina sa hun ønsket å forlate sin post da krigen begynte. Det fikk hun ikke. Siden har hun vært taus.

Kritikk også på TV

De siste ukene har det kommet økt kritikk av Putins krig i statseide russiske medier.

Også dette er nytt, sier Julie Wilhelmsen.

– Informasjonsrommet sprakk opp. Det ble plass til andre versjoner av hva krigen er, selv om dette rommet lukkes igjen nå.

Denne uka skrev avisa Nezavisimaja Gazeta at mobiliseringen er i ferd med å bli et «sosialt, psykisk, økonomisk og potensielt et politisk problem» for Putin.

– Putin står i en situasjon der hans kredibilitet er satt på spill på en måte den aldri har blitt før, sier Wilhelmsen.

I Murmansk følger Natasja nøye med på de nasjonale TV-kanalene. De siste ukene har innholdet endret seg, forteller hun.

I starten av krigen var det nyheter og analyser hele tiden. Nå er det mer underholdning.

– Det er mindre og mindre om hva som skjer i Ukraina. Jeg tror det er fordi det russiske militæret har lite å være stolte av i det siste, sier Natasja.

«Enormt upopulær» mobilisering

Flere hundre tusen russere har forlatt hjemlandet etter at Putin kunngjorde delvis mobilisering den 21. september.

Det høyeste anslaget, gjengitt av Forbes, er på over 700.000. Novaya Gazeta Europe meldte i slutten av september at FSB anslo at over 260.000 hadde forlatt landet.

Da Russland først gikk til angrep på Ukraina i februar, forlot også flere hundre tusen russere hjemlandet.

Sergej Guriev sier opposisjonen vokser i alle lag i Russland.

– Vi ser det hos det russiske næringslivet, i militæret, blant middelklassen og blant helt vanlige russere, sier han.

Men fordi det er straffbart å kritisere krigen, og det ikke finnes noen ytringsfrihet i Russland, er det vanskelig å måle misnøyen.

Det er mobiliseringen av sivile russiske menn som virkelig endret Russland, ifølge Julie Wilhelmsen.

– Mobilisering er enormt upopulært. Den avslører også løgnen om at dette var en begrenset spesialoperasjon som ikke vil koste russere flest noe. Dette vet Putin, sier hun.

Stoler ikke på Putin

Aleksej (41) er en av mange menn som med tungt hjerte har forlatt hjemlandet.

Han planlegger å bo det neste halve året i Tyrkia, samme med kona og en liten datter.

Fordi han ikke har hatt den obligatoriske militærtjenesten, står han ikke egentlig i fare for å sendes til fronten, ifølge russiske myndigheter.

Den første mobiliseringen er avsluttet – for nå.

Men Aleksej tør ikke ta sjansen.

– Jeg vil ikke delta i grusomhetene. Jeg vil ikke risikere livet. Jeg stoler ikke på Putin, ikke på et eneste ord av det han sier, sier 41-åringen på telefon til NRK.

Han vil være anonym. En dag håper han å kunne reise hjem til Russland. Til fred. Og kanskje et annet styre.

– Det har skjedd før at presidenters indre krets har pensjonert presidenten. Det kan skje nå også med Putin. Vi er i ferd med å miste alt, sier Aleksej.

Julie Wilhelmsen tror selve samfunnskontrakten i Russland nå er i spill.

– Putin har lovet folket stabilitet og et bedre liv økonomisk sett. I bytte mot det har folket gitt fra seg sine politiske rettigheter, sier hun.

Vladimir Putins regime er tuftet på bruk av makt. Likevel har støtten fra folket vært en viktig del av hans maktbase, forklarer Wilhelmsen.

Og den er vanskelig å måle nå.

På politisk nivå sier professor Sergej Guriev at han ikke ser noe tydelig alternativ til Putin nå. Men det utelukker ikke mulighetene for et kupp, mener han.

Snarere tvert imot.

Stille før stormen

– Det som kjennetegner kupp, er at de planlegges i det stille og kommer overraskende på. Et slikt kupp er ikke helt usannsynlig, gitt hvor misfornøyde folk rundt Putin er, sier Guriev.

– Vi vil ikke høre om noe kupp før Putin er borte, legger han til.

Men en endring på toppen vil ikke nødvendigvis løse Russlands problemer. Fordi Vladimir Putin i mange år har gitt russerne økonomisk framgang og stabilitet, har han legitimitet.

En ny leder som tar over i økonomiske krisetider, vil slite, spår Guriev.

– Det er bare bortfall av sanksjonene som kan gi økonomisk framgang nå. Og det krever en stans i krigen, en fredsavtale med Ukraina og løslatelse av politiske fanger. Det ville vært reelle endringer i Russland, sier Guriev.

Et annet scenario er en tydelig motstand i folket.

Guriev tror Putin etter hvert kan få problemer med å betale opprørspolitiet som til nå raskt har fjernet demonstranter med makt.

– Hvis folk demonstrerer uten å bli fjernet, da må Putin bort, sier han.

Putin fortsatt populær

I Murmansk har Natasja også merket seg kritikken av det russiske militæret i mediene og blant folk. Men ingen kritiserer president Putin direkte.

– Putin står fremdeles sterkt. Putin blir fortsatt sett på som god, sier hun.

43-åringen forteller om et helt vanlig gatebilde i den nord-russiske byen. Heller ikke sanksjonene merker de stort til. Ennå.

– I gatene i Murmansk er det ingen tegn til at motstanden mot Putin har økt. Folk går på jobb, de går ut på restaurant. Hverdagen går fortsatt som normalt.