Eksperter: – For tidlig å si at russerne har tapt krigen

– Med mindre det skjer en tydelig retningsendring i Moskva, er det lite som tyder på at denne krigen er vunnet av noen part på veldig lenge, sier tidligere sjef for hæren i Norge, general Odin Johannessen.

Professor ved Stabsskolen, Tormod Heier, ser situasjonen på samme måte.

– Det er altfor tidlig å erklære et russisk nederlag, mener Heier.

Tap i alle dimensjoner

Russerne har stort sett bare tapt i månedene som har gått etter invasjonen i februar. Selv den sakte framgangen i Donbas siden april blir av mange sett på som et tap.

– Selv med et overveldende overtak i artilleri, greide de bare å krangle seg til en meget blodig seier. Det kostet flere tusen russiske liv å erobre byen Sievjerodonetsk, skriver militæreksperten Mick Ryan på Twitter.

Ryan påpeker at russerne angrep Ukraina med for få soldater. Han mener Putin trodde han dro landet inn i en annen krig enn den som kom.

De russiske styrkene greide ikke å slå ut det ukrainske luftforsvaret. De greide ikke å koordinere de forskjellige frontavsnittene. De greide ikke å forsyne troppene med ammunisjon, mat, drivstoff og utstyr.

Ryan mener angriperen har vært konstant på bakbeina. I tillegg har den strategiske kommunikasjonen sviktet. Altså evnen til å påvirke publikum og ledere i andre land.

Status nå

Nå er krigen ekstra varm ved byene Svatove og Kherson.

Svatove er der russerne har satt opp sitt forsvar etter at de tapte byene Kupjansk og Izyum i september. Kherson er isolert fordi ukrainerne har ødelagt broene over elven Dnipro.

Lommen russerne kontrollerer i Kherson blir mindre hver uke. Ukrainerne møter hard motstand. Noen av de beste avdelingene som var igjen i den russiske hæren ble sendt dit i løpet av sommeren.

Etter den hurtige offensiven i Kharkiv begynnelsen av september, har ukrainerne senket tempoet i øst. Russerne graver forsvarsstillinger og legger ut miner.

I disse stillingene skal det være soldater som nettopp har blitt mobilisert. I en video hevder en gruppe russere at de var sivile for under to uker siden.

Ikke slått

– Siden september har de ukrainske offensivene i sør og øst gitt russerne det ene nederlaget etter det andre, forteller general Odin Johannessen.

Han mener den russiske hæren har fått dype sår, men at den ikke er slått.

– De har lidd betydelige tap som vil ha operative konsekvenser i lang tid fremover, sier Johannessen.

Tormod Heier mener russerne vil forsøke å holde stillingene gjennom vinteren. I løpet av det neste månedene kommer flere hundre tusen ferske russiske soldater til Ukraina. Hvor gode disse soldatene er, er et åpent spørsmål.

De skal alle ha gjennomført minst ett år i forsvaret fra før. Kvaliteten på treningen de fikk var sprikende. Likevel er det klart at det å ligge i forsvar er enklere for utrente soldater enn å være i angrep.

Hard vinter

– Vinteren kan bli en skikkelig prøvelse for begge parter, men ukrainerne har en fordel i og med at de forsvarer eget land, sier Johannessen.

I de tre vintermånedene er det kaldt i de nordlige og østlige delene av Ukraina. I Luhansk fylke der mye av kampene vil stå, er det minusgrader hele døgnet.

– Skal man mestre vinteren må man være godt trenet, ha godt utstyr, ha på plass solide logistikksystemer, være godt ledet og ikke minst være motivert for oppgaven, poengterer Johannessen.

Han legger til at den russiske hæren i Ukraina ikke ser ut til å greie noe av dette.

– Russerne kan om ett års tid eller mer greie å gnage seg innover i de fire fylkene, mener Heier.

De fire er de som ulovlig ble innlemmet i Russland. Dette til tross for at deler av områdene er under ukrainsk kontroll.

Heier mener russerne vil bruke store mengder raketter, granater og soldater.

– Meningsløs krig

General Johannessen forteller at det russiske forsvaret har dype problemer. At problemene fører til dårlig moral og at sivilsamfunnet ikke har tillit til de væpnede styrkene.

– Årsakene til det er flere. Kultur, korrupsjon, maktmisbruk, trygghet for at du gis nødvendig opplæring og godt nok utstyr, sier Johannessen.

Heier tror russerne vil forsøke å gjøre noe med dette. Gjennom historien har det vist seg at ekstreme kriser, slik som den russerne er inne i nå, fører til nødvendige endringer.

– Jeg tror de kan være i stand til å bli en lærende organisasjon. Ukrainerne gjorde dette etter 2014, og vi ser resultatet av det nå, forklarer Heier.

Sist russerne fikk til en stor omstilling, var etter de katastrofale tapene mot tyskerne i 1941.

Ekspertene trekker likevel fram en forskjell de mener er vesentlig. Det var tyskerne som angrep. Det var tyske panservogner som rykket fram mot de sovjetiske byene

– Soldatene i det russiske forsvaret deltar nå i en meningsløs krig landet selv har startet, poengterer Johannessen.

– Hvor mye er den russiske befolkningen villig til å ofre i en krig som de ikke er påtvunget, spør Heier.

– I tillegg fikk de betydelig hjelp av amerikanerne i årene etter at tyskerne angrep. De fikk våpen, ammunisjonen og utstyr. Nå er det ukrainerne som får hjelp fra USA, sier Johannessen.