Vinner en historisk seier på Taiwan

Visepresident William Lai sikret seg seieren i det som på forhånd ble kalt ett av verdens viktigste valg.

For både Kina og USA har sterke interesser av hvem som styrer øya i Øst-Kina-havet.

Skillelinjene går på Kina

Det demokratiske progressive parti (DPP), også kalt uavhengighetspartiet, har styrt Taiwan de siste åtte årene. DPP har hatt makten både i nasjonalforsamlingen og regjeringen og på presidentkontoret.

Nåværende president Tsai Ing-wen har sittet sine to tillate perioder, og tre menn konkurrerte om å etterfølge henne:

• William Lai (Lai Ching-te) fra presidentens parti (DPP). Lai har siden forrige valg i 2020 vært visepresident, før det var han statsminister
• Hou Yu-ih fra Kuomintang (KMT), som er det kinesiske nasjonalistpartiet.
• Ko Wen-je fra Taiwans folkeparti, TTP. Ko har vært ordfører i hovedstaden Taipei.

Ikke siden demokratiet ble innført på Taiwan og det første frie presidentvalget i 1996 har samme parti klart å vinne tre valg på rad.

Lai får i overkant av 40 prosent av stemmene, Hou får rundt 33,5 prosent og Ko 26,5 prosent.

– Vi må respektere folkets valg, sa Hou Yu-ih da han erkjente nederlaget.

– Vi fikk flest stemmer og vil ta vårt land videre i riktig retning, sa William Lai da han kort tid etter holdt seierstalen.

Han takket motstanderne for å ha bidratt til å styrke det taiwanske demokratiet og gratulerte dem med et godt valg til nasjonalforsamlingen. Der mister nå DPP sitt rene flertall.

Den påtroppende presidenten sier han vil rekke ut en hånd til de andre partiene og lytte til forslagene de har.

Skille går ved Kina

Den store skillelinjen mellom presidentkandidatene og partiene går på forholdet til Kina.

William Lai er tilhenger av formell uavhengighet for Taiwan. Hou Yu-ih ønsker et nærmere forhold til Fastlands-Kina.

Tredjekandidaten Ko mener de to andre henger fast i gamle mønstre og at det er viktigere å fokusere på innenrikssaker enn forholdet til Kina.

Under valgkampen lovet Lai og Hou å opprette «status quo». Det vil si at Taiwan har et definert selvstyre, men ikke erklærer seg som en selvstendig nasjon.

Kina har uttrykt svært liten tillit til Lai og kalte ham «en farlig separatist». De hevdet valget dreide seg om krig eller fred, og bad velgerne på øya om «å velge riktig» for å unngå konflikt

Kina er også anklaget for å ha satt i verk en voldsom desinformasjonskampanje.

– Folk på Taiwan har stått imot eksterne krefters forsøk på å påvirke valget, sa Lai.

Han sa i seierstalen at han vil forsøke å bedre samarbeidet med Kina, men at han og regjeringen vil stå imot trusler og press.

Hevder resultatet ikke er folkets mening

Kinas offisielle Taiwan-kontor sier i en uttalelse at «Taiwan er Kinas Taiwan».

Kontorets talsmann hevder at valgresultatet ikke gir et riktig bilde av folkets mening.

– Vi vil motsette oss alle separatistaktiviteter som arbeider for «uavhengighet for Taiwan» og all innblanding utenfra, sier talsmannen.

Han lover riktignok samarbeid med «enkelte politiske partier, grupper og mennesker».

Stolte av demokratiet

I ett av verdens mest høyteknologiske samfunn stemmes det og telles det fremdeles manuelt. Stemmereglene er strenge. Stemmerettsalderen er 20 år, og det er ikke mulig å forhåndsstemme eller stemme fra utlandet.

Det siste er grunnen til at søskenparet Eileen Hsieh (20) og Ryan Hsieh (21) kom fra Sydney i Australia, der de studerer.

– Vi er veldig spente og opprømte. Det handler ikke så mye om hvem vi stemte på, men å få stemme i et valg for første gang. Å få delta i et demokrati, sier søskenparet til NRK.

– Jeg er spent. For meg er dette en stor dag. Det er første gang jeg stemmer. Det handler om demokrati. At det kan videreføres til våre barn, og de barna som kommer etter dem igjen, sier Hui-Ying Shih (21).

Valgeksperter mente de unge kan avgjøre hvilken retning Taiwan går de neste årene.

– For Taiwan er mitt ønske om at vi kan bli sterkere. Ikke bare økonomisk, men på flere områder innen kunnskap og teknologi. Så ikke alt handler om forholdet mellom Taiwan og Kina, sier førstegangsvelgeren, sier Hui-Ying Shih, som studerer matematikk og kvantitativ finans.

Øya som kan true verdensfreden

Taiwan var delen av Kina kommunistene ikke fikk kontroll over da de seiret i den borgerkrigen i 1949.

Lederne i Det kinesiske nasjonalistpartiet, Kuomintang, flyktet til øya, som tidligere har vært under Nederland, Japan og Kina.

Der ble Republikken Kina styrt videre. Fastlands-Kina ble til Folkerepublikken Kina.

Taiwan har eget flagg, egen nasjonalforsamling, egen president og eget forsvar. Men øya er av store deler av verden ikke formelt anerkjent som en nasjon.

Helt frem til 1987 var det militær unntakstilstand. Kun nasjonalistpartiet Kuomintang var lovlig. Etter at unntakstilstanden ble opphevet, ble den autoritære styreformen forlatt.

I 1996 ble det første frie presidentvalget holdt, og siden 2000 har de to store partiene DPP og KMT skiftet på å ha presidenten og regjeringen.

DPP er dannet på bevegelsen som kjempet frem demokratiet på Taiwan. Avtroppende president Tsai Ing-wen har stått i spissen for å bygge en egen nasjonal identitet og ikke minst styrke landet militært.

– Taiwan er allerede selvstendig, så vi trenger ingen formell selvstendighet, har vært presidentens faste svar.

KMT, som styrte øya i over 50 år, vil ha tettere bånd til Kina. Og en opptining av det nåværende iskalde forholdet. Men heller ikke partileder og presidentkandidat Hou ønsker en full gjenforening så lenge kommunistpartiet er eneste lovlig parti på fastlandet.

KMT og det kinesiske kommunistpartiet er enige om å være uenig om hvem som representerer «det egentlige Kina».

Løftene om gjenforening

Det kinesiske kommunistpartiet regner Taiwan som del av Kina, selv om de aldri har hatt makt eller styring der.

Makthaverne i Beijing lover med jevne mellomrom at Taiwan skal bli en del av «moderlandet».

Det har særlig spisset seg til under nåværende president Xi Jinping, som hevder en gjenforening er uunngåelig.

Xi har truet med å bruke militærmakt for å få til gjenforeningen. Spesielt hvis de som styrer Taiwan skulle erklære formell uavhengighet. Kina kaller det «sin røde linje».

De siste månedene har de sendt en rekke militærskip og kampfly inn over øya.

USAs president Joe Biden har lovet å forsvare Taiwan hvis Kina angriper. Kina på sin side hevder USA blander seg inn i «interne forhold».