Presidenten som aldri ble valgt

– Jonathan lover å reformere valgsystemet og bekjempe korrupsjon, men da spørs det om han bør stille til valg neste år, sier Afrika-ekspert Morten Bøås.

Bøås er statsviter og forsker ved Institutt for arbeidsliv og velferdsforskning (FAFO), og har forsket mange år på Sentral- og Vest-Afrika.

Jonathan har kommet seg til makten via tilfeldigheter. Han var viseguvernør i den oljerike sørstaten Bayelsa, og ble forfremmet til guvernør der i 2005 etter at hans forgjenger ble fradømt embetet for pengehvitvasking i Storbritannia.

Så ble han hentet til jobben som visepresident av nå avdøde president Umar Yar'Adua i 2007.

– Han har ingen stygge saker på seg, men hvis han blir for krevende for sine motstandere kan det bli brukt mot ham at han ikke er folkevalgt, sier Båøs.

Jonathan ble tatt i ed som Nigerias nye president torsdag, dagen etter at forgjengeren Umaru Yar'Adua døde etter lang tids sykdom. Jonathan blir sittende i resten av perioden Adua var valgt, frem til mai 2011.

– Bør trekke seg helt ut

– Det er et enten-eller-spill for Jonathan denne gangen. Reformene han går inn for er tøffe, og går også imot egne partiinteresser, sier Bøås.

Han mener at presidenten heller bør konsentrere seg om å velge en ny valgkommisjon, og så trekke seg ut av politikken hvis han virkelig mener alvor med uttalelsene sine.

– Sterke krefter i regjeringspartiet People`s Democratic Party (PDP) ønsker ikke mer innsyn og åpenhet. Reformene vil tjene opposisjonen og gi dem mer spillerom, sier han.

– Jonathan er vanskelig å bli klok på. Han har alltid blitt pushet frem av andre, og har vært nyttig på andres vegne, legger FAFO-forskeren til.

Bøås tør ikke å spekulere i Jonathans egne ambisjoner, men sier at dette handler om reform og taktikk. Reform-pratet kan også være et spill der han prøver å bli kvitt sine motstandere, mener Bøås.

Det er uklart om Jonathan stiller til valg igjen neste år, siden det fins en uskreven lov om at lederen for regjeringspartiet, og dermed presidenten, skal gå på omgang mellom det kristne sør og det muslimske nord. Mens Yar'Adua var muslim fra nord, er Jonathan kristen fra sør.

Det blir avgjørende hvem han utpeker til visepresident, og han varslet at en utnevnelse vil komme innen tirsdag. Hvis visepresidenten er fra nord, vil vedkommende være den naturlige kandidaten ved valget neste år.

Press fra militsgrupper

Jonathan ble headhuntet av den forrige presidenten for å forhandle med militsgruppene i Nigerdeltaet. Å opprettholde fred og ro i det oljerike Nigerdeltaet er blant Jonathans høyt prioriterte saker.

Militsgruppene har inngått en amnesti-avtale med regjeringen. Nå lover gruppene å presse Jonathan enda mer til nye tiltak siden han er fra olje-regionen. Den internasjonale oljesektoren vil likevel ikke merke store forandringer, tror Bøås.

– Norge er en liten aktør i oljeøkonomien i Nigeria, og jeg tror ingenting vil endre seg. Jonathan bør heller konsentrere seg om få i stand bedre miljøtiltak og økt sysselsetting av lokale folk i område, sier Afrika-kjenneren.

Vest-Afrikas utvikling

Nigeria er Afrikas mest folkerike land og en stor maktnasjon i flere sammenhenger. Goodluck Jonathan har trolig nok med den perioden har arvet fra den nå avdøde presidenten.

– Nigeria har enorm betydning for Vest-Afrikas utvikling og Afrika generelt. Giganten Nigeria har overlevd flere alvorlige kriser, og landet må organisere et valg neste år som folk kan leve med, sier Bøås.

– Da må Jonathan gripe fatt på det intrikate forhold mellom hans parti, statsadministrasjonen og ikke minst forholdet til de andre politiske partiene i Nigeria, legger han til.

Men det kan koste ham jobben som president.