Vil at norsk politi skal arrestere Taliban-delegat

– Det gjør så vondt. Som om Anders Behring Breivik hadde kommet til et annet land med lik status, sier han.

Medieviter og norsk-afghaner Zahir Athari har i dag levert en politianmeldelse mot en deltager i Taliban-delegasjonen, Anas Haqqani.

Militærkommandanten er leder av Haqqani-nettverket, som er en del av Taliban-bevegelsen.

– Vi har politianmeldt han for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, sier Athari.

Gjennom tre dager skal Taliban møte diplomater fra USA, EU og Norge, samt representanter for sivilsamfunn i Afghanistan.

Nå håper Athari at politiet arresterer Haqqani. Han ber menneskerettighetsorganisasjoner og jurister om hjelp til prosessen.

– Norske myndigheter må stå ved siden av ofrene – det afghanske folk, sier han.

Athari reagerer spesielt på hvordan Haqqani ble tatt imot da han ankom Norge.

– Han og nettverket har stått bak de mest dødelige angrepene mot sivilbefolkningen i Afghanistan siden 2001. Det gjør vondt at han kommer som en respektert gjest her i Norge, istedenfor å bli tatt i håndjern til talebenken i menneskerettighetsdomstolen i Haag, sier han.

Støre:– Vi må utfordre de som sitter med makten

Statsminister Jonas Gahr Støre, som fortiden befinner seg i New York for å delta på FNs sikkerhetsmøte sier at han har visst en stund om at Taliban skulle komme til Norge. Men ikke sammensettingen av delegasjonen.

Støre forstår at mange reagerer, men at det er viktig å nå frem til de som sitter med makten.

– Jeg skjønner at det blir reaksjoner. Det er en bevegelse som står langt unna oss og våre verdier. Men vi må ta utgangspunkt i verden slik den er, svarer statsminister Jonas Gahr Støre til NRK søndag kveld.

Han viser til at Afghanistan er på terskelen til en humanitær katastrofe. Der en million barn står i fare for å sulte i hjel, og opp mot 90 prosent av befolkningen trenger hjelp.

– Da må vi gå i oss selv og spørre om det er noe vi kan gjøre for å unngå katastrofen. Hvis det utfordrer de som sitter med makten, på den måten vi gjør nå, så mener jeg dette er riktig, sier Støre.

Jonas Gahr Støre var selv på hotellet Serena i Kabul som ble angrepet i 2008.

– Broren til en av de som er i Oslo i dag er innenriksminister, med en ledende posisjon, i det nettverket som antas å ha stått bak terrorangrepet i Serena. Jeg var på hotel Serena, og det er alltid sterkt kost å høre det navnet bli nevnt, men det er de som styrer i Afghanistan nå, sier han.

– Jeg må gå en runde med meg selv når vi går tilbake til det som skjedde i Serena. Vi mistet den norske journalisten Carsten Thomassen, en av mine medarbeidere ble nesten drept, og det var grufullt for oss andre som var der. Men spørsmålet er, skal det bety at de som nå styrer Afghanistan ikke skal utfordres?

– Jeg mener det er riktig å gjøre det, selv om det er ikke lett, svarer Støre.

Hadde ikke innflytelse

Utenriksminister Anniken Huitfeldt sier til NRK at de ikke hadde innflytelse på hvem Taliban sendte til Norge.

– Vi vet at flere av disse er ettersøkt. Det er derfor de har kommet til Norge på den måten de har kommet, sier hun.

Danmarks utenriksminister har uttalt at han ikke ville hatt et møte med Taliban på den måten Norge har. Huitfeldt ser annerledes på det, og sier at de gjør noe for det internasjonale samfunn.

– Dette er et møte hvor USA, EU, Frankrike, Storbritannia møter Taliban. Men også Taliban må sitte med representanter for første gang, fra kvinneorganisasjoner og menneskerettighetsorganisasjoner, og diskutere deres krav. Det har vi ikke fått til i andre land enn i Norge, sier utenriksministeren.

Tror ikke det blir rettsprosess

Konflikt- og folkerettsforsker Cecilie Hellestveit forklarer at anmeldelsen kan føre til en rettsprosess i Norge, men at det da er to spørsmål som oppstår.

– Det første er om norske myndigheter kan straffeforfølge disse forbrytelsene. Det andre er politisk, om norske myndigheter bør foreta en slik straffeforfølgelse akkurat nå, sier Hallestveit til NRK.

Forskeren påpeker at Afghanistan befinner seg i en overgangsfase fra en borgerkrig til et etterkrigsregime.

Kan straffeforfølges

Hun forklarer at internasjonale forbrytelser er av en slik karakter at de fleste land i verden kan straffeforfølge dem, selv om de ikke er begått på deres eget territorium.

– Det som er litt spesielt er at Afghanistan er medlem av den internasjonale domstolen i Haag, og den har en prosess på gang for å presse afghanske myndigheter til selv å straffeforfølge de internasjonale forbrytelsene som har blitt begått i Afghanistan, forklarer hun.

Dermed har Afghanistan «førsterett» til å straffeforfølge afghanere som anklages for å ha begått slike forbrytelser på afghansk jord. Dersom Afghanistan ikke gjør det, kan andre land, sånn som Norge, sette i gang sånne prosesser, sier Hellestveit.

– Så spørsmålet er om det er naturlig at Norge på dette tidspunktet skulle ta opp en slik sak.

Hun sier at det også er viktig å passe på at internasjonale forbrytelser ikke blir misbrukt politisk. Blant annet fordi Afghanistan ennå ikke har et internasjonalt anerkjent regime, tror ikke Hellestveit norske myndigheter vil gå videre med anmeldelsen nå.

– En form for anerkjennelse

Zahir Athari synes dialog med Taliban er viktig, men reagerer på hvordan den gjennomføres. Han mener at en slik invitasjon er en form for anerkjennelse.

– Det å invitere dem på et privatfly til Norge er noe mer enn bare en dialog. Dialogen kunne vært like god om den foregikk i Afghanistan eller Afghanistans naboland, uten å gi Taliban den æren av å komme i et privatfly til Norge, sier Athari.

Følg utviklingen i NRKs Nyhetssenter: