"Vi regner med at de skyldige får den straff de fortjener", sier Sofía Prats. Hun er en av general Carlos Prats' tre døtre. Han var forsvarssjef under den folkevalgte sosialistpresidenten Salvadore Allende frem til august 1973, bare noen uker før kuppet.
Den som overtok stillingen hans var general Augusto Pinochet. Mindre enn tre uker senere, den 11.9.1973, var presidenten myrdet og det skulle gå 17 år før diktator Pinochet ga fra seg makten. Etter militærkuppet skjønte den tidligere forsvarssjefen general Prats at han ikke lenger kunne oppholde seg i Chile. Han søkte tilflukt i nabolandet
Argentina, der han ble myrdet et år senere.
Gammelt nytt
Det var første gang det hemmelige politiet, DINA, slo til mot en regimemotstander utenfor landets grenser. Saken er for lengst oppklart, hendelsesforløpet avklart og mannen som plasserte bomben i eksil-generalens bil har fått sin straff. Men bakmennene,
de som beordert likvideringen av Prats, har gått fri. Helt til nå.
Pinochet
For menneskerettighetsgrupper er arrestassjonen av generalene en triumf, selv om den kommer lovlig sent. Å stille general Manuel Contreras ansvarlig er nesten det samme som å si at Augusto Pinochet selv sto bak. Det sier menneskerettighetsgrupper i Santiago.
Den 86 år gamle ex-diktatoren kan ikke lenger straffeforfølges. Han er av helsemessige årsaker funnet uegnet til å bli gjenstand for en lang og slitsom rettssak.
Å dømme Manuel Contreras og hans nestkommanderende fra den gang general Pedro Espinoza, er derfor det nærmeste man kan komme Pinochet i dag.
Argentina
Mordet på general Carlos Prats er et av de mest kjente politiske attentat i Latin-Amerika. Men siden det fant sted i Argentina har det vært ansett som en argentinsk sak. Det var først da den ble overført til chilenske myndigheter i desember at det ble fortgang i etterforskningen.
Contreras og Espinoza er tidligere dømt for å stå bak drapet på Allendes utenriksminister Orlando Letelier i Washington i 1976. De to DINA-sjefene skylder på CIA og vil kreve at nord-amerikanske etterretningsagenter blir ført som vitner når saken kommer for retten.
Jus, ikke politikk
Chile sitter for tiden i Sikkerhetsrådet og blir bebeilet av USA foran kommende Irak runde. President Ricardo Lagos benekter at USA legger press på Chile, selv om han har mottatt telefoner fra såvel George Bush som Tony Blair.
Sist helg kom den første innrømmelsen fra Washington på 30 år, da utenriksminister Colin Powell i et intervju svarte at USA ikke var stolt av den rolle landet spilte før og under kuppet i Chile i 1973. Men president Lagos, som selv var offer for militærdiktaturets undertrykking, har avslått å kommentere arrestasjonen av Pinochets nære - og en gang så fryktede - medarbeidere. Han henviser til at dette er en sak som skal avgjøres av domstolene, men sier han håper man kan få klarhet i hva som skjedde i denne grufulle saken.