Hopp til innhold

Pingvinkoloni måtte flytte på grunn av issmelting: – De skal ikke være der

Aldri før har bøylepingviner blitt sett så langt sør. Årsaken er klimaendringene.

CO₂ i atmosfæren
420.2 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02°C
Les mer  om klima

Denne uken kom et forskerteam over et uventet funn på ekspedisjon i Antarktis.

De møtte en koloni på 75 hekkende bøylepingviner på Anderssonøya, en øy som har vært ubeboelig for dem tidligere.

Aldri før har bøylepingviner blitt sett så langt sør.

Siden klimaendringene smelter isen i Antarktis, har bøylepingvinene måttet flytte på seg.

– De skal ikke være der. Det er lenger sør enn de noensinne er funnet, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge til NRK.

Bøylepingviner

Forsker Michael Wethington ved Stony Brook University flyr en drone over pingvinkolonien på Anderssonøya i Antarktis.

Foto: Greenpeace

– De viser hvor langt klimaendringene har gått

Det er klimaforskere fra Stony Brook University som er på ekspedisjon sammen med Greenpeace i Antarktis.

– Bøylepingvinen er «kanarifuglen i kullgruven» for klimaendringer, fordi de er så nært knyttet til disse havisforholdene, sier Heather Lynch, pingvinekspert ved Stony Brook University til Mongabay News.

I motsetning til andre pingvinarter som migrerer for å spise eller avle, vil bøylepingviner holde seg på samme sted både sommer og vinter. Forholdene må være ideelle om de skal overleve året rundt på samme sted.

– Når isbreene trekker seg tilbake, koloniserer de seg andre steder. Gjennom dem kan vi se hvor langt klimaendringene har gått, sier Lynch.

De største bøylepingvin-koloniene finnes på Falklandsøyene, i Sør-Georgia og på den nordligste delen av fastlandet i Antarktis.

Bøylepingviner

Navnet bøylepingvin har de fordi de har en hvit stripe formet som en bøyle mellom øynene.

Foto: Greenpeace

Etterlyser vern

Norge er blant flere land som har sluttet seg til den globale havalliansen som jobber for å verne 30 prosent av havet innen 2030. Greenpeace etterlyser raskere vernetempo i havområdene ved Antarktis.

Det er spesielt i Antarktis og Arktis temperaturøkningen og issmeltingen går raskest, sier Frode Pleym i Greenpeace.

– I disse havområdene er det viktig å få på plass vern og sørge for å få ned klimagassutslippene så fort som det går, sier han.

Frode Pleym, Greenpeace

Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge.

Foto: Tiril Solvang / NRK

Bøylepingvinenes diett består av krill og andre skalldyr, men de spiser også fisk og blekksprut.

– Leveforholdene til alle ulike arter, inkludert pingvinen, er avhengig av næringsstoffer, fisk, som pingvinen lever av. Når forutsetningene endrer seg ved at temperaturen går opp, og havisen blir mindre, så må de flytte på seg, sier Pleym.

Temperaturen i havet har aldri vært høyere enn i 2021. Dette bidrar til at havisen smelter dobbelt så fort som for ti år siden.

Forskere følger spesielt godt med på Thwaites-breen, bedre kjent som «dommedagsbreen» som, hvis den smelter helt, kan heve det globale havnivået med flere meter.

SISTE NYTT

Siste nytt