Overraskende funn hos barn av Tsjernobyl-overlevende

Overlevende etter tidenes verste atomulykke har lenge levd med frykten for at strålings-mutasjoner skulle påføre deres barn genetiske sykdommer. Nå gir ny forskning oppløftende svar.

Den ødelagte reaktoren i Tsjernobyl er sikret

ULYKKESSTEDET: Den ødelagte reaktoren i Tsjernobyl er sikret med et stålskall.

Foto: Efrem Lukatsky / AP

Natt til 26. april i 1986 eksploderte en reaktor ved kjernekraftverket Tsjernobyl nord for Ukrainas hovedstad Kiev.

Eksplosjonen var så voldsom at det 1000 tonn tunge taket på reaktoren ble blåst av.

Minst 50 av brannmennene og redningsmannskaper som forsøkte å slukke brannen fikk betydelige stråleskader, og døde i løpet av dager.

Enorme mengder radioaktive partikler ble ført med vinden nordover i det som regnes som tidenes verste atomulykke.

Det har i ettertid vært stor uenighet om de mer langsiktige helsekonsekvensene av ulykken. Men anslag viser at mellom 8000 og 15.000 barn fikk kreft i skjoldbruskkjertelen på grunn av radioaktivt jod. De aller fleste overlevde.

I tillegg har Verdens helseorganisasjon anslått at strålingen fra Tsjernobyl til sammen vil koste 9000 mennesker livet, mens miljøorganisasjonen Greenpeace mener ti ganger så mange vil dø som følge av strålingen.

Barn med kreft i sykeseng pga Tsjernobyl

Et barn behandles for kreft man antar er et resultat av atomulykken i Tsjernobyl. Her på sykehus i Minsk i 2006

Foto: VASILY FEDOSENKO / REUTERS

Frykten for genetiske sykdommer

I årene etter Tsjernobyl-ulykken har de som overlevde de høye stråledosene fryktet hvilke konsekvenser det ville få for deres barn.

For hva skjer med sæd og egg til personer som har vært utsatt for omfattende radioaktiv stråling? Vil det påvirke neste generasjon?

Det er to helt vesentlige spørsmål som både foreldre og forskere har ønsket et grundig svar på.

– Mange tror at hvis du blir utsatt for denne typen stråling så må det påvirke neste generasjon, sier immunolog Dimitry Bazyka som er direktør ved National Research Center for Radiation Medicine i Kiev til vitenskapsmagasinet Science.

Konklusjonen er særdeles positivt med tanke på at dette er tidenes verste atomulykke.

Forskerne fant ikke noe bevis for at genene påvirkes av strålingen

– Det er svært viktig for folk som har vært utsatt for stråling. Nå kan de endelig slå seg til ro med resultatet av denne omfattende og grundige forskningen, sier Lavrans Skuterud seniorforsker ved Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet til NRK.

Lavrans Skuterud i Tsjernobyl 1991

Lavrans Skuterud har vært i Tsjernobyl utallige ganger både under studietiden og senere som forsker. Her fra 1991.

Foto: Privat

Selv gikk han på videregående da det smalt i Tsjernobyl. Atomulykken påvirket hans studievalg og han dro til Tsjernobyl for å jobbe med masteroppgaven sin. Hele sitt voksne liv har han jobbet med konsekvenser av atomulykker og atomberedskap. Han mener den nye forskningen som nå er lagt frem er imponerende.

Han har ikke selv deltatt i denne forskningen, men lest artikkelen som er publisert i Science.

Unødig frykt

Hva var utgangspunktet for at man i så mange år fryktet at strålingen foreldrene ble utsatt for ville påføre barna genetiske sykdommer?

– På 50-tallet trodde man dette var den alvorligste effekten av stråling. Forskning på insekter og dyr som hadde vært utsatt for stråling viste også at dette kunne skje. For å være på den sikre siden estimerte man hvordan dette kunne slå ut blant mennesker.

Hvordan kan man nå være helt sikker på at forskerne har funnet rett svar?

– Det er moderne genteknologi som nå har gitt oss svaret. Kombinert med solid forskning som aldri før er blitt gjennomført på en så stor gruppe.

En sko fra et barn igjen i byen Pripyat som ble evakuert etter Tsjernobyl ulykken

En barnesko er alt som er igjen i en barnehagen i byen Pripyat. 135 000 innbyggere som ble evakuert etter atomulykken i Tsjernobyl. De har aldri kunnet flytte tilbake.

Foto: GLEB GARANICH / Reuters

Ifølge Forskning.no har forskerne over åtte år kartlagt genene til 105 par med foreldre som var utsatt fort svært store doser med radioaktiv stråling. Genene til 130 av barna til disse parene er så kartlagt.

Resultatene fra forskningen sender også en betryggende beskjed til innbyggerne i alle land, inkludert Norge som ble påvirket at atomkatastrofen i 1986. Også Japan som måtte evakuere 160.000 mennesker etter kjernekraftulykken ved Fukushima i 2011 sender nå en takk til forskerne.

Immunolog Dimitry Bazyka og hans team gir seg ikke med resultatene de har funnet så langt. De vil fortsette å kartlegge barn og etter hvert barnebarn av dem som opplevde strålingen fra Tsjernobyl.

Minnestund Tsjernobyl 35 år etter

Tidligere ansatte ved kjernekraftverket i Tsjernobyl markerte mandag 26. mars at det er 35 år siden atomulykken.

Foto: GLEB GARANICH / Reuters

Se de unike bildene av byen som har stått tom i 35 år etter atomkatastrofen: Modellbyen som ble verdens største spøkelsesby

SISTE NYTT

Siste nytt