Hopp til innhold

Over 100.000 russiske soldater bare få kilometer fra Ukrainas grenser

– Tiden for diplomati og samtaler er forbi, sier en russisk militærkommentator til NRK. Han tror likevel ikke at det blir krig mellom Russland og Ukraina.

Russiske soldater med en stridsvogn fredag under den pågående militærøvelsen i Hviterussland.

Russiske soldater med en stridsvogn fredag under den pågående militærøvelsen i Hviterussland.

Foto: Vadzim Yakubionak / AP

Russland har nå over 100.000 soldater nær grensen til Ukraina, anslår USA og Nato.

Bare i Hviterussland deltar over 30.000 russiske soldater i en militærøvelse som startet torsdag.

Fredag sa USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver, Jake Sullivan, at en russisk invasjon kan skje når som helst, også under vinter-OL.

Kart som CNN, Bloomberg og New York Times viser hvordan de russiske styrkene står veldig nær Ukrainas grenser.

Satellittbilder viser hvordan militære kjøretøy er flyttet fra permanente baser flere hundre kilometer fra grensen til Ukraina og nå står like ved grensen.

Også i Hviterussland står nå russiske soldater like ved grensen til Ukraina, langt fra der den store militærøvelsen pågår.

Mange steder er det bare få kilometer fra de russiske troppene til grensen.

De røde prikkene er permanente russiske militærbaser med kampstyrker. De hvitrøde merkene er nye avdelinger siden mars 2021.

Forskjellige scenarioer

Russland har gjentatte ganger forsikret at de ikke har noen planer om en invasjon av Ukraina.

Skulle de likevel velge å invadere Ukraina er det er stor usikkerhet om hvordan et angrep vil foregå.

Russland har nesten omringet Ukraina og er i stand til å angripe landet fra tre sider.

Scenarioene spenner fra et mindre angrep i Øst-Ukraina til et større angrep mot hovedstaden Kiev:

  • Russland kan angripe fra området som kontrolleres av opprørere øst i Ukraina. Et slikt angrep kan ha som mål å utvide området som kontrolleres av opprørerne.
  • Russland kan angripe fra Krim-halvøya. Et mål for et slikt angrep kan være å få kontroll over kystlinjen ved Azovhavet og dermed få landforbindelse med Krim.
  • Russland kan kombinere et angrep fra Krim med et sjøangrep mot havnebyen Odessa. Et slikt angrep vil også kunne få hjelp fra russiske styrker som er stasjonert i Tiraspol i utbryterregionen Transnistria i Moldova. Et slikt angrep kan ha som mål å kontrollere det sørlige Ukraina, et av områdene med høyest andel etniske russere.
  • Russland kan gå til et større angrep nord fra Hviterussland. Et slikt angrep kan ha som mål å ta hovedstaden Kiev for eventuelt å sette inn et nytt regime.
Andel etniske russere i Ukrainas regioner basert på folkeltellingen i 2001.

Andel etniske russere i Ukrainas regioner basert på folketellingen i 2001.

Foto: Wikimedia Commons

Begge sider har kamperfaring

Den russiske militær-kommentatoren Valerij Jarmolenko sier til NRK at de russiske styrkene er helt overlegen Ukrainas militære styrker.

– Den russiske hæren er nå en av de ledende i verden. De siste årene har hæren fått fundamentalt nye våpen. De militære er kampklare og mobile, sier han.

Jarmolenko viser også til at mange russiske militære har fått verdifull kamperfaring ved å delta i borgerkrigen i Syria.

Serhiy Zgurets, redaktør av Defense Express.

– Vi har våpen til bruk mot pansrede kjøretøy, de er en trussel mot russiske stridsvogner. Russerne er rede for dem, sier Serhiy Zgurets, redaktør av Defense Express.

Foto: Privat

Også den ukrainske militæreksperten Serhiy Zgurets sier at den russiske hæren har forandret seg kraftig de senere årene og har blitt veldig sterk.

– Det er en stor risiko for luftangrep, rakettangrep og angrep med stridsvogner. Med all sin styrke kan Russland slå seg gjennom vårt forsvar, sier han til NRK.

Han sier at den russiske hæren har rundt én million soldater.

– Overfor den vil vi nok tape, men vi er i stand til å påføre den stor skade. sier Zgurets.

Han viser til at Ukrainas hær består av 245.000 militære. I tillegg kommer 150.000 reservister som har fått verdifull kamperfaring i kampene øst i landet.

Ukraina har også fått leveranser av moderne militært materiell fra vestlige land.

– Den ukrainske hæren har fått amerikansk sambandsutstyr som russerne ikke kan sette ut av spill, sier Zgurets.

Mesteparten Ukrainas våpen og utstyr stammer likevel fra Sovjetunionen og er dermed over 30 år gammelt.

Zgurets mener likevel at våpnene er gode. – Vi har reparert dem og har god trening i å bruke dem, sier han.

Ukraina forbereder seg på å forsvare seg i tilfelle invasjon. I Kherson-området trener politi og nasjonalgarden på gatekamper.

Ukraina forbereder seg på å forsvare seg i tilfelle invasjon. I Kherson-området trener politi og nasjonalgarden på gatekamper.

Foto: IRAKLI GEDENIDZE / Reuters

Tror ikke det blir krig

De to ekspertene tror likevel ikke at russerne kommer til å invadere nabolandet.

Zgurets sier at Russland bruker sin hær til å demonstrere styrke, og som pressmiddel mot Nato, USA og Ukraina.

– Jeg tror ikke det kommer et angrep med stridsvogner, selv om vi må ta hensyn den risikoen, sier han.

Den russiske militær-kommentatoren Valerij Jarmolenko.

– Nå snakker begge sider ut fra styrke, det er en muskel- og nervekamp, sier den russiske militær-kommentatoren Valerij Jarmolenko.

Foto: Privat

Jarmolenko sier at tiden for diplomati og samtaler er forbi.

– Enten blir USA og Nato på den ene siden og Russland på den andre enige, eller så fortsetter den konfrontasjonen som ingen trenger, sier han.

Likevel tror han at det kommer til å bli en avtale, et kompromiss som vil føre til nedrustning i Europa.

Zgurets mener på sin side at Russland ikke trenger å invadere Ukraina for å få det som de vil.

– Hvorfor angripe militært, når Russland kan stenge forsyninger av elektrisitet og gass til Ukraina i noen uker? Det vil føre til en energikrise, og det kan legge grunnlaget for et kupp, sier han.

To russiske soldater fredag under den pågående militærøvelsen i Hviterussland.

To russiske soldater fredag under den pågående militærøvelsen i Hviterussland.

Foto: Vadzim Yakubionak / AP

SISTE NYTT

Siste nytt