Urix forklarer

Opptrapping vil være farlig for hele Midtøsten

I Midtøsten håper mange nå på at USA og Iran trår varsomt, og at den spente situasjonen avtar. Irans forsøk på å stanse en britisk oljetanker i Hormuzstredet og atomavtalen som er i ferd med å rakne, peker ikke i den retningen.

HMS Montrose

Den britiske oljetankeren var beskyttet av den britiske fregatten HMS Montrose, her på et bilde fra 2014. Den skal ha rettet sine våpen mot de iranske båtene.

Foto: Us Navy handout / Reuters

Hvis man kjører til flyplassen i Beirut kan man skimte en av grunnene til at en konflikt mellom USA og Iran kan bli farlig for hele Midtøsten.

Plakater av Hassan Nasrallah henger på lyktestolpene i den libanesiske hovedstaden, og med skjegg og briller ser lederen for den Iran-allierte gruppen Hizbollah ned på bilistene. Nasrallah har vist at han ikke er en mann som er vond å be, hvis det er Iran som ber.

Hezbollah

Plakater av Hizbollah-leder Hassan Nasrallah danderer gatene i de sørlige forstedene i Beirut.

Foto: Bilal Hussein / Ap

Og nettopp det kan Iran fort komme til å gjøre, hvis den spente situasjonen med USA tilspisses ytterligere, eller hvis det går mot en full militær konfrontasjon i Persiabukta. Da kan det i verste fall gå mot storkrig i Midtøsten.

Fortsatt opptrapping

Det er få tegn til at den spente situasjonen mellom USA og Iran vil avta med det første. Derimot er det tegn til at den tiltar, også mellom Iran og andre land som er allierte med USA:

Britiske myndigheter bekreftet torsdag at tre iranske skip forsøkte å få en britisk oljetanker til å endre kurs i Hormuzstredet. Skipet var på vei ut av Persiabukta da de iranske båtene – som antas å tilhøre Revolusjonsgarden – skal ha forsøkt å få tankskipet til å endre kurs og stanse i iransk farvann. Men den britiske oljetankeren var beskyttet av den britiske fregatten HMS Montrose. Den skal ha rettet våpen mot de iranske båtene, og slik skal en svært kinkig situasjon ha blitt avverget.

Iran nekter for å ha hatt noe med det å gjøre. Men det blir neppe tatt på alvor i London. Irans president Hassan Rouhani varslet nemlig i går at den britiske arrestasjonen av et iransk oljeskip utenfor Gibraltar i forrige uke ville få konsekvenser. Det iranske skipet ble stanset etter mistanke om at det skulle frakte olje til Syria, i strid med EU-sanksjonene mot det krigsherjede landet.

Konsekvenser

Ukens episode i Hormuzstredet er alvorlig – men kanskje ikke den aller mest alvorlige av en lang liste av hendelser de siste månedene. Disse inkluderer nedskytingen av en amerikansk drone, flere angrep på oljetankere, nye amerikanske sanksjoner mot Iran, et amerikansk nesten-angrep mot iranske militære anlegg, og Irans brudd på atomavtalen.

Likevel kan episoden i Hormuzstredet få flere konsekvenser:

  • Den kan gjøre det lettere for USA å få støtte til planen om etablere en internasjonal militærkoalisjon som skal eskortere tankskip gjennom stredet. Det er en koalisjon der Norge er bedt om å delta. Av Iran vil en slik koalisjon bli sett på som en opptrapping – en opptrapping de kan komme til å svare på.
  • Den kan gjøre det enda vanskeligere for Storbritannia og landets europeiske allierte å holde liv i atomavtalen med Iran,. Avtalen er i ferd med å rakne i sømmene etter at USA trakk seg ut i fjor.

Avtale under press

Dette skjer samtidig med at atomavtalen er under ekstra press. Iran varslet nylig at de har overgått avtalens grense for lagring av uran – noe som førte til et krisemøte i Det internasjonale atomenergibyrået IAEA i Wien i går.

Omtrent samtidig langet president Trump ut mot Iran på Twitter. Han anklaget landet for å i hemmelighet ha anriket uran, og varslet flere sanksjoner. Iran benekter anklagene.

AFP_1IK98C

Irans ambassadør til IAEA, Kazem Gharib Abadi, under en pressekonferanse etter et IAEA-møte i går. - Vi har ingenting å skjule, sier han.

Foto: ALEX HALADA / AFP

Alt dette kan i verste fall føre til ytterligere opptrapping. I tillegg viser episoden med det britiske skipet at den iranske Revolusjonsgarden trolig fortsetter å trappe opp. Det er risikabelt.

Med et amerikansk presidentvalg neste år og lederstrid og Brexit i Storbritannia, ønsker neppe noen en militær konfrontasjon nå. Det kan koster for mye politisk. Men i en så spent situasjon kan et lite feiltrinn eller feilberegning fra den ene eller andre siden føre til det likevel.

Farlig for hele Midtøsten

Når en konflikt mellom USA og Iran beskrives som farlig, er det ikke bare fordi det er en global og en regional stormakt som risikerer å barke sammen. Det er også fordi begge land har allianser på kryss og tvers av Midtøsten – allianser med tydelige konfliktskillelinjer. På den ene siden står USA, Saudi-Arabia og Israel, på den andre Iran, Syria og Hizbollah i Libanon.

Og det er der vi kommer tilbake til plakatene langs veien i Beirut. De er lokale, men likevel globale, portrettene av Hassan Nasrallah som danderer store deler av det sørlige Libanon. Dette er områder Hizbollah kontrollerer, helt ned til grensen mot erkefienden Israel.

Hvis konflikten mellom USA og Iran tilspisser seg, risikerer man at en rekke land og aktører blir dratt med i dragsuget. Blant annet:

  • En militær konfrontasjon mellom Israel og Hizbollah i Libanon, i verste fall krig av typen vi så sommeren 2006, der flere tusen ble drept.
  • Økt konfrontasjon mellom Saudi-Arabia og den Iran-allierte Houthi-militsen i Jemen.
  • Stedfortrederkonfliktene mellom Iran og Saudi-Arabia øker i styrke, ikke bare i Jemen og Libanon, men også i Syria og spesielt Irak. Og med disse øker den sekteriske volden og spenningen mellom sunnier og sjiaer i hele regionen. Dette er et kaos som ekstremistiske grupper som IS har vist seg å kunne utnytte.

Et slikt scenario er det all mulig grunn til å forsøke å unngå. Selv mindre grader av disse scenariene kan få store konsekvenser for fred og sikkerhet i hele regionen. I den spente situasjonen som rår nå, håper mange av Midtøstens innbyggere at partene trår varsomt, både til havs, til lands, og i diplomatiet.

Iran og USA: 65 år med hat og mistenksomhet

President Donald Trump sier han vil bruke alle midler for å hindre at iranerne utvikler atomvåpen og har gjeninnført sanksjoner som ble opphevet under president Obama. Forholdet mellom de to landene har i generasjoner vært preget av hat og mistenksomhet.

  • 26. mai 1908
    Fant olje

    William Knox D’Arcy fant 26. mai 1908 olje i Maidan-i-Naftun i Iran. Det var det første oljefunnet i Midtøsten og førte til at Persia (senere Iran) skulle få en sentral plass i storpolitikken.

  • 15. august 1953
    USA-støttet statskupp

    Irans demokratisk valgte statsminister Mohammed Mossadegh ble styrtet i et militærkupp som var organisert av USA og Storbritannia. Kuppet ble satt i gang etter at Mossadegh to år tidligere hadde nasjonalisert Irans oljeforekomster.

    Mohammed Mossadegh i 1951
    Foto: UNCREDITED / AP
  • 12. oktober 1971
    Feiret 2500-årsjubileum

    Sjahen feriret Det persiske keiserdømmets 2500-årsdag med en ekstravagant fest i ruinene av Persepolis. Fra USA kom visepresident Spiro Agnew for å markere de to landenes nære forhold.

  • 16. januar 1979
    Sjahen flykter - Khomeini kommer

    Sjahen flyktet fra landet etter at det i flere måneder hadde vært stadig større demonstrasjoner mot regimet. Drøyt to uker senere vendte ayatollah Khomeini tilbake til Iran etter 15 år i eksil.

    1. februar 1979 landet Ayatollah Khomeini på flyplassen i Teheran fra eksil i Frankrike.
    Foto: GABRIEL DUVAL / AFP
  • 4. november 1979
    Okkuperer USAs ambassade

    En gruppe studenter okkuperer Den amerikanske ambassaden i Teheran. 66 amerikanske diplomater ble tatt til fange og holdt som gisler. Først etter 444 dager og etter at Ronald Reagan hadde erstattet Jimmy Carter, ble gislene satt fri.

  • 22. september 1980
    Irak angriper Iran

    Styrker fra Irak under Saddam Hussein til angrep på Iran. Krigen varer i åtte år og var en av de blodigste i det 20. århundre. Under krigen brukte irakiske styrker nervegass. Nedgraderte dokumenter har vist at USA hjalp Irak med gassangrepene.

    Iransk kvinne med bilde av sin døde sønn
    Foto: Hasan Sarbakhshian / AP
  • 3. juli 1988
    Passasjerfly skutt ned

    En Airbus A300 fra Iran Air ble skutt over Persiabukta av den amerikanske krysseren «Vincennes». Alle de 290 om bord mistet livet.

    Sørgende bar kister gjennom gatene i Teheran 7. juli 1988
    Foto: Ap
  • 14. februar 1989
    Fatwa mot Rushdie

    Ayatolla Khomeini utstedte en fatwa med en dødsdom mot forfatteren av «Sataniske vers», Salman Rushdie. Khomeini mente at boken inneholdt deler som fornærmet profeten Muhammed fordi den portretterte ham som en bordelleier.

  • 18. juli 1994
    Terrorangrep i Argentina

    Et jødisk foreningslokale (AMIA) i Buenos Aires blir angrepet med en bombe. 85 mennesker ble drept og flere hundre såret. Det er aldri fastslått hvem som sto bak bombingen, men Iran og libanesiske Hizbollah er blant dem som er utpekt.

    Redningspersonell i Buenos Aires søker etter overlevende
    Foto: ALI BURAFI / Afp
  • 12. januar 2010
    Atomforsker drept

    Bilen til den iranske atomforskeren Masoud Alimohammadi ble sprengt utenfor hans hjem i Teheran. I løpet av de neste to årene ble ytterligere tre iranske atomforskere drept

  • 14. juli 2015
    Avtale om atomprogrammet

    Iran inngår en avtale med USA, Kina, Russland, Frankrike, Storbritannia og Tyskland om landets atomprogram.

  • 8. mai 2018
    USA trekker seg fra avtale

    President Donald Trump kunngjør at USA trekker seg fra atomavtalen. En snau måned senere sier Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, at landet vil trappe opp sin kapasitet til anriking av uran.

  • 5. november 2018
    Gjeninnfører sanksjoner

    USA gjeninnfører sanksjoner mot Irans oljeeksport, skipsfart og finansnæring.

SISTE NYTT

Siste nytt