Opplevde terroren på Utøya, mens kusinen i Irak aldri har hørt skudd

ERBIL, IRAK (NRK): Etter at Lara Rashid mistet søsteren sin på Utøya, har hun reist for å finne seg selv. Nå er turen kommet til landet hun er født i, irakisk Kurdistan.

Lara og Sidsel

Lara Rashid og Sidsel Wold i tradisjonelle kurdiske kjoler. Bildet er tatt i kurdisk Irak.

Foto: NRK

– Det er veldig sterkt å være tilbake i Kurdistan uten søsteren min Bano. Mange av minnene jeg har herfra er med henne. Det er fint, men tøft å være her for første gang uten henne.

I kurdiske Nord-Irak skiller Lara seg ikke ut utseendemessig. Hun elsker å være sammen med storfamilien og med så mange jevngamle kusiner og fettere. Likevel føler hun seg som en utlending i landet hun er født i.

– Jeg oppfører meg annerledes. Her gjør alle alt sammen. Mens jeg er mye mer selvstendig. Jeg tar taxi alene. Jeg går bort til folk jeg ikke kjenner og snakker med dem. Kusinen min sier at jeg ikke eier skam. Det tar jeg som et superkompliment.

Etter at Lara Rashid mistet søsteren sin på Utøya, har hun reist for å finne seg selv. Nå er turen kommet til landet hun er født i, irakisk Kurdistan.

SE: Reportasjen om Lara Rashid fra Søndagsrevyen.

I 1999 flyktet foreldrene fra borgerkrigen i Irak. Da var Lara 5 år. Kurderne sloss innbyrdes, og mot en felles fiende, den brutale diktatoren Saddam Hussein.

Sist hun var i hjembyen Erbil var hun 15 år i 2010. Mye har skjedd siden den gang. Islamistgruppa IS har blitt kastet ut av Mosul, og det er blitt trygt igjen i landsdelen.

Lara Rashid med tatovering av søsteren Banos navn

BANO ER ALLTID MED: Lara Rashid har tatovert søsterens navn på arabisk-kurdisk på armen.

Foto: Sidsel Wold / NRK

Følte skyld

Da søsteren Bano ble skutt og drept på Utøya, følte Lara skyld for at hun hadde overlevd.

Den siste dagen av rettssaken mot Anders Behring Breivik sa Lara i Sal 250 at hun skulle ønske at det var hun som var død og ikke Bano, siden så mange sørget dypt over Bano.

– Når noe så forferdelig skjer i en persons liv, er dårlig samvittighet noe veldig mange sliter med.

I tillegg har hun liten selvtillit. Men i dag er hun et annet sted. Det var ikke enten henne eller Bano på Utøya, siden gjerningsmannens mål var å drepe så mange som mulig, fordi han angrep Arbeiderpartiets fremtid.

– Det er det vi må snakke om. Vi må snakke om at hatet mot Ap dessverre ikke er blitt mindre, sier Lara Rashid.

Storesøsteren ville studert juss eller statsvitenskap. Hadde hun levd, ville hun vært ferdig med studiene nå. Og hva hadde Bano jobbet med i dag? Hva hadde hun drevet med hvis hun var i live?

Snakker du med henne av og til?

– Jeg gjør det. Men det blir vanskeligere og vanskeligere med tiden.

Hvorfor det?

– For jeg vet jo ikke hvor hun ville vært i dag.

Opprørt over Listhaug-språkbruk

Bano Rashids begravelse

TERROROFFER: Bano Rahid ble drept på Utøya 22.juli 2011.

Foto: Thomas Winje Øijord / NTB scanpix

Den siste uken har Lara Rashid fulgt det politiske dramaet hjemme i Norge. Hun er en av de mange overlevende som ble opprørt da justisminister Sylvi Listhaug skrev på Facebook at «Arbeiderpartiet mener at terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet.»

– Jeg følte mest på sinne og skuffelse, og frustrasjon. Og at dette kan ikke gå utsagt. Det er ikke bare sårende, men det er usant.

Brakte debatten om Listhaugs språkbruk 22. juli tilbake?

– Den brakte så mye vondt tilbake. Jeg har tenkt så mye på dem som døde og om de døde forgjeves. Det er ikke et slikt samfunn vi ønsket å leve i, sier AUF-eren.

Lara Rashid tenker mye på om det samme kan skje igjen. «Breivik hadde et poeng» har hun lest i kommentarfeltene.

– Det er jo helt absurd. At han hadde et poeng!?

– Å høre deler av debatten og lese kommentarfeltet er et svik mot dem som ble rammet og et svik mot dem som ble drept. Så sier folk at det er langt fra ord til handling, men det er jo ikke det.

Hun minner om den muslimske kvinnen som ble stukket ned med kniv på Grünerløkka sist sommer.

Middag

STORFAMILIEN SAMLET: Lara Rashid har en stor familie, her møtes de for å feire kurdisk nyttår.

Foto: Sidsel Wold / NRK

Rømte fra krig

Familien Rashid flyktet fra borgerkrigen i Irak, men mistet en datter i terrorangrepet 22. juli.

Storfamilien i Kurdistan snakker ikke mye om dette når de er samlet til Newroz, kurdisk nyttårsfest.

Lara synes det er rart at kusinen fra Irak aldri har hørt skudd.

– Jeg flyttet fra Irak for å slippe å høre skudd. Vi ble rammet, mens alle i familien vår i Kurdistan er i live.

Å snakke om død i den kurdiske storfamilien er ikke så lett. Men Lara misunner de religiøse i familien fordi deres tro gjør det lettere å bearbeide sorg.

– De tror det er en mening med alt som skjer og også at Bano bare skulle bli 18 år. Troen gir dem en ekstra kraft til å fortsette å leve.

Lara tror ikke på Gud. For henne gir det størst mening å kjempe for et bedre samfunn enten som politiker, journalist eller lærer etter 22. Juli.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt