Hopp til innhold

Inn i atomenes tid

Det var en kontroversiell avgjørelse på forhånd, og den ble omstridd i ettertid. For bombene hadde tvilsom militær verdi, og ødeleggelsene fikk forferdelige konsekvenser. En sånn historie er en opera verdt, mener komponisten John Adams.

Komponisten John Adams

Komponisten John Adams

Foto: NRK2

Bombene som falt over Japan i august 1945 drepte minst 120.000 mennesker øyeblikkelig, og like mange døde av senskader. Midt oppi dette sto dr. Atomic selv, vitenskapsmannen Robert Oppenheimer. Historien dreier seg mye om ham.

Målet er sivile

Operaen begynner i laboratoriene i Los Alamos, i delstaten New Mexico i USA. Her er hærledelsen ved general Leslie Groves og dr. Atomic selv. Tyskland har overgitt seg. Hva trenger de bomben til da? Oppheimer er kommet fra Washington og forteller at de der har bestemt å slippe bomben over Japan, rettet mot sivile mål. Konas betenkeligheter blir møtt av et dikt av Baudelaire, og operaen får et glimt av poesi.

Lyn i luften

Selve testen foregår ved Almagordo i New Mexico den 15.juli. Atombomben er festet til et tårn. Det er mye elektriske utladninger i luften og mange er redde for at et av lynene skal treffe bomben. Metereologene sier det er farlig å gjennomføre testen under slike forhold. Prøvestedet er kalt Trinity – treenigheten – etter John Donnes dikt: Batter my heart, three person’d God. Oppenheimer gjennomgår selv en krise om kvelden, alene i ørkenen i Alamo.

Angst og beven

Folk er engstelige. Noen er redd for at kjernereaksjonen kan sette hele atmosfæren i flammer. Det har begynt å regne, Oppenheimer bestemmer at testen skal gjennomføres, trass i det dårlige været, klokka 05.30 om morgenen.

Pessimismen råder. Plutselig fylles himmelen av en visjon slik det er beskrevet i det hinduistiske Bhagavad Ghita, guden Vishnu med mange armer og mange bein og flammende øyne og munnen på vidt gap ”driver vekk all min ro, hjertet mitt gjør vondt.”

Plutselig er himmelen over Alamo klar. Stormen er over. Base Camp er stille som en kirkegård. Alle ligger med ansiktet mot jorda. Bare dem monotone nedtellingen høres. Det er en uhyggelig stillhet. Og så begynner en ny tid.

SISTE NYTT

Siste nytt