CO₂-nivået i atmosfæren var i fjor på 417,06 ppm. Det viser årstallene for 2022 som er lagt frem av NOAA i USA.
Anslagene er at før CO₂-utslippene begynte for fullt på slutten av 1800-tallet, var det 278 ppm CO₂ i atmosfæren.
Dermed er for første gang konsentrasjonen av CO₂ mer enn 50 prosent høyere enn de var i førindustriell tid.
– 50 prosent mer en førindustriell tid er jo for så vidt en kunstig milepæl, men det er likevel en veldig viktig milepæl, sier klimaforsker ved Cicero, Bjørn Samset.
CO₂-nivået økte med 2,13 ppm i 2022. Det er den fjerde høyeste økningen noen gang.
– Disse målingene er virkeligheten som gir oss et lite dask i ansiktet, sier Samset.
De elleve siste årene har alle hatt ppm-økninger på over 2,0, noen som ikke er sett i de 65 årene som NOAA har gjort målinger.
– Det er neste steg i en veldig dramatisk utvikling som vi har sett over lang tid; det blir mer drivhusgasser for hvert eneste år som går, sier Samset.
Innholdet av CO₂ i atmosfæren måles i deler per million, på engelsk parts per million (ppm).
Kraftig metan-økning
Også mengden metan i atmosfæren økte kraftig i 2022 og nådde nye nivåer.
Metan er en kraftigere drivhusgass enn CO₂, men brytes ned og forsvinner langt raskere.
Fjorårets økning i metanutslipp var den fjerde høyeste noen gang. Det kommer etter at det i 2020 og 2021 ble satt nye rekorder.
Konsentrasjonen av metan i atmosfæren er nå to og en halv gang høyere enn i førindustriell tid.
Metan kommer blant annet fra avfall som brennes, som på denne søppeldønningen i Indias hovedstad New Delhi.
Foto: Manish Swarup / APVet ikke hvor metanet kommer fra
Under klimatoppmøtet i Egypt lovet rundt 150 land å kutte utslippene av metan.
Fordi metan er en særlig kraftig drivhusgass, vil det være en rask måte å få ned utslippene på.
Et problem er at forskerne ikke har oversikt over hvor alle utslippene kommer fra. Det er i motsetning til CO₂, der det er god oversikt.
– For metan er vi ikke helt sikre på hvorfor konsentrasjonen går opp så rakst som den gjør, sier Samset.
En god del av utslippene er kjent. De kommer fra våtmarker verden over, de kommer fra husdyrhold og de kommer fra avfall som råtner.
– Når vi regner sammen alt det og ser på hvor mye naturen tar opp, burde egentlig økningen i metan vært litt lavere. Så det er noe her som vi ikke helt har forstått, sier Samset.
En sulten og avmagret isbjørn vandret rundt i industribyen Norilsk i Sibir i juni 2019, langt sør for dens naturlige leveområder. Eksperter sier at isbjørnens naturlige leveområder minsket som følge av klimaendringer.
Foto: IRINA YARINSKAYA / AFPHavnivået var 23 meter høyere
– Det er ekstremt mye drivhusgasser nå i atmosfæren i forhold til hva det var. Langt, langt utenfor noe vi mennesker har sett gjennom hele vår eksistens som art, sier Samset.
– Det er forårsaket av oss. Det har gått veldig, veldig fort og vi vet fra tidligere tiders klima hvor dramatisk annerledes forholdene var forrige gang det var så store mengder drivhusgasser i atmosfæren, legger han til.
– Klimaet på jorden har vært gjennom veldig mange faser og det er mange faktorer som påvirker det. Men drivhusgassene er en veldig viktig bit. De er dyna som ligger rundt jorda og gjør at det er et levelig klima er. sier Bjørn Samset.
Foto: Ismail Burak Akkan / NRKNOAA skriver at konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren nå er like høyt som det var i pliocen-epoken for rundt 4,3 millioner år siden.
Da var temperaturen nesten 4 grader varmere enn i dag og havnivået cirka 23 meter høyere.
Samset sier at selv om forholdene ikke blir slik de var for mange millioner år siden, er det en pekepinn på hvor store endringer som vi nå kan vente oss.
– De ligger i kjømda som følge av de endringene som vi allerede har gjort i mengden drivhusgasser. Om vi ikke klarer å få kontroll over dem, sier han.
