FNs klimapanel sender en «siste advarsel»: – Nå teller alle valg

– Det er et ekstremt tydelig budskap: vi må handle dette tiåret. Det vi gjør de neste syv årene, har konsekvenser de neste tusen årene.

Det sier Bjørn Samset til NRK. Han er klimaforsker ved Cicero og har vært med som hovedforfatter i noen av de tidligere rapportene til FNs klimapanel.

Denne siste rapporten regnes som det viktigste vitenskapelige grunnlaget for utformingen av internasjonal klimapolitikk. Forrige gang ledet synteserapporten frem til Parisavtalen.

Her finner du alt du trenger å vite om FNs klimapanels sjette synteserapport:

• António Guterres sier rapporten er en «overlevelsesguide» for menneskeheten.
• IPCC foreslår en «smørbrødliste» med tiltak for å snu kursen på klimaendringene.
• Konsekvenser av klimaendringene som brann, flom, tørke, sykdom og klimaflyktninger er allerede her.
• Men vi har dårlig tid: Bare syv år på å begrense oppvarmingen til 1,5 gradersmålet.
• Norske aktivistgrupper krever mer omfattende tiltak.
• Rapporten er en oppsummering av tre foregående delrapporter, hver med et eget fokus.

Beskjeden i rapporten er klar, og du har kanskje hørt det før: det haster.

Guterres: Menneskeheten er på tynn is

FNs generalsekretær António Guterres sier at rapporten er en «overlevelsesguide» for menneskeheten.

– Kort fortalt: Verden trenger klimahandling på alle fronter. Alt, på en gang, sier Guterres.

Menneskeheten er på tynn is, og den isen smelter fort, sier han og ber rike land om å fremskynde målet om nullutslipp mot 2040.

– Det starter med at de umiddelbart må trykke på «fast forward»-knappen for nullutslippsmålene, sier Guterres.

Rapporten er en klar oppfordring til å massivt fremskynde klimainnsats fra hvert land og hver sektor til enhver tid, understreker han.

– Vi må slutte med all olje- og gassleting og nye prosjekter for å nå målene om netto nullutslipp, sier Guterres.

Hoesung Lee, leder i IPCC sier at rapporten gir oss en advarsel, men at den også gir oss håp.

– Vi går når vi burde spurte, sier Lee.

– Tempo og ambisjoner må opp over hele verden. Tid er utslipp, oppsummerer Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

– Nå teller alle valg, sier hun, og viser til de mange tiltakene rapporten sier trengs.

– Smørbrødliste med tiltak

Klimapanelet viser til en rekke tiltak som vi kan iverksette for å nå målene i Parisavtalen.

IPCC-leder Hoesung Lee sier at rapporten også legger vekt på at effektiv og global klimahandling kan føre frem:

– Rapporten peker på flere gjennomførbare og effektive muligheter for å redusere utslipp og tilpasse oss klimaendringene.

– Vi kan ikke lenger velge og vrake i ulike tiltak. Vi må gjøre stort sett alt, sier miljødirektør Hambro.

Blant annet er det mulig å halvere globale utslipp innen 2030 med tiltak som koster under 100 dollar per tonn CO2-ekvivalenter.

Ani Dasgupta, leder for World Resources Institute (WRI), sier at takket være IPCC så vet verdens politikere hva som nå må gjøres.

– Til tross for deres dystre advarsler, gir IPCC grunner til håp. Rapporten viser frem en smal vei til en beboelig fremtid dersom vi raskt endrer kurs, sier Dasgupta.

Han trekker også frem at det ikke er nok å begrense CO₂-utslippene.

Rapporten sier at det er nødvendig med måter å trekke CO₂ ut av atmosfæren, altså såkalt karbonfangst og lagring (CCS).

– Nye teknologier som å trekke CO₂ direkte ut er ikke noe luftslott eller en distraksjon, men nødvendige verktøy for å unngå en klimakatastrofe, sier Dasgupta.

Bjørn Samset mener et godt eksempel på mulige tiltak er en tilpasning av systemet for matproduksjon:

– Vi kan ikke fortsett å ha den typen utvikling og vekst i matsystemet som vi har hatt. Det legger beslag på for mye ressurser.

– Det handler ikke om at klimaforskere misliker biff, det er bare rene tall. Det koster så mye globalt å produsere kjøtt, at det går i beina på de mye viktigere klima- og naturmålene, sier Samset.

Krisene er her allerede

Verden ser allerede konsekvenser av menneskeskapte klimaendringer.

• Det er oftere ekstremvær som skogbrann, tørke og flom.
• Havnivået har steget med 20 centimeter.
• Sommerne i Europa er preget av historisk høye temperaturer. Her i Norge blir det færre snø- og vinterdager, og i stedet får vi mer regn og flom.

Og i løpet av kort tid vil risikoen for klimafarer øke i hele verden, konkluderer rapporten.

Rundt omkring hele verden har klimaendringene gitt økt dødelighet og helseproblemer på grunn av varme. Smittsomme sykdommer og mentale helseutfordringer har økt som følge. Flere mennesker drives på flukt.

I dag lever nesten halvparten av verdens befolkning i en kontekst som gjør dem svært sårbare for klimaendringer.

Men det er ikke bare mennesker som er utsatt. Økosystemer på land og i havet er også noen av menneskeskapte klimaendringers ofre.

• Hetebølger på land og i havet har forårsaket massedød og utryddet arter lokalt.
• I noen økosystemer er konsekvensene i ferd med å bli irreversible.
• Det er flere steder som Arktis og korallrev, der man ikke tåler en oppvarming på over 1,5 grader.

Dårlig tid

I Parisavtalen fra 2015 ble verdens land enige om å begrense oppvarmingen til godt under 2 grader, helst ned mot 1,5.

Vi har frem til 2030 med å kutte utslippene med mellom 30 og 55 prosent dersom vi skal nå disse målene.

Foreløpig er oppvarmingen på 1,09 grader.

Hvis vi skal se på CO₂-utslippene som vil føre til 1,5 grader oppvarming som en kake med 20 stykker, har vi spist, eller sluppet ut 17 kakestykker allerede.

Med dagens politikk er vi på vei mot over 3 grader oppvarming.

Vi deler heller ikke på denne utslippskaken på en rettferdig måte.

Av stykkene som allerede er spist opp, har rike industriland forsynt seg mest. Nord-Amerika og Europa har til sammen spist syv stykker så langt mens Afrika bare har forsynt seg med ett.

– Om ikke lenge er hele kaken borte. Da må vi planlegge for en heftig slankekur der vi suger CO₂ ut av atmosfæren igjen, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Rapporten viser samtidig til at det er et omfattende gap mellom ambisjonene om utslippskutt, og de faktiske planene om kutt.

– Ikke flere unnskyldninger

Gina Gylver, leder i Natur og Ungdom, sier vi må lytte til vitenskapen:

– Det finnes ikke flere unnskyldninger for at verdens ledere ikke handler. I dag hører vi forskningens siste nødskrik.

Sigrun Gjerløw Aasland, leder i Miljøstiftelsen Zero, mener veien videre for Norge er klar.

‒ I Norge har vi både teknologien, kapitalen og virkemidlene for å mer enn halvere utslipp innen 2030. Det handler blant annet om elektrifisering, biokull og karbonfangst i industrien, og om elektrifisering og hydrogen i tungtransport.

Dagfinn Høybråten, leder i Kirkens Nødhjelp, viser til at klimakrisen rammer urettferdig.

– Akkurat nå er det flom i Malawi for tredje gang på ett år, det har aldri vært så lang og alvorlig tørke på Afrikas horn og millioner er rammet av flom i Pakistan.

Les også Klimaforskningens siste nødskrik

Sammenfatning av tre rapporter

Mandagens rapport er en syntese – en sammenfatning – av de tre delrapportene som kom i 2021 og 2022.

• Den første delrapporten tok for seg selve klimaendringene.
• Den andre delrapporten tok for seg konsekvensene klimaendringene har for mennesker og natur.
• Den tredje delrapporten tok for seg hva vi må gjøre for å begrense klimaendringene.

Mandagens rapport er den siste i denne omgangen av klimarapporter fra FN. Neste store rapport er ikke ventet før tidligst i 2027/2028.