Hopp til innhold

FNs klimapanel sender en «siste advarsel»: – Nå teller alle valg

Sykdom, tørke, og flom. Klimaendringene er her, men vi har det vi trenger for å snu kursen, slår panelet fast.

Demonstrasjon stortinget FNs klimapanel

Astrid Maria Askerud-Bergh (18) har tatt bind for øynene og stilt seg opp foran Stortinget. Hun markerer den dystre rapporten fra FNs klimapanel.

Foto: Mari Reisjå / NRK
Demonstrasjon stortinget FNs klimapanel

«Politikerne lukker øynene til klimaforskningen». Det er beskjeden fra Astrid Maria og de andre demonstrantene.

Foto: Mari Reisjå / NRK
Demonstrasjon stortinget FNs klimapanel
Foto: Mari Reisjå / NRK
Demonstrasjon stortinget FNs klimapanel

Rundt 70 personer har møtt opp. Demonstrasjonen er organisert av XR Ung, Changemaker, Spire, NU, KFUK-KFUM Global og Fremtiden i våre hender.

Foto: Mari Reisjå / NRK
Demonstrasjon stortinget FNs klimapanel
Demonstrasjon stortinget FNs klimapanel
Demonstrasjon stortinget FNs klimapanel

Flere holder appeller. Blant dem Urs Elmquist (15). – Hvordan skulle jeg holde hodet ned i bøkene når jeg ser at staten svikter oss, spør han.

Demonstrasjon stortinget FNs klimapanel
Demonstrasjon stortinget FNs klimapanel
Demonstrasjon stortinget FNs klimapanel

CO₂ i atmosfæren
426,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

– Det er et ekstremt tydelig budskap: vi må handle dette tiåret. Det vi gjør de neste syv årene, har konsekvenser de neste tusen årene.

Det sier Bjørn Samset til NRK. Han er klimaforsker ved Cicero og har vært med som hovedforfatter i noen av de tidligere rapportene til FNs klimapanel.

Denne siste rapporten regnes som det viktigste vitenskapelige grunnlaget for utformingen av internasjonal klimapolitikk. Forrige gang ledet synteserapporten frem til Parisavtalen.

Her finner du alt du trenger å vite om FNs klimapanels sjette synteserapport:

Beskjeden i rapporten er klar, og du har kanskje hørt det før: det haster.

Guterres: Menneskeheten er på tynn is

FNs generalsekretær António Guterres sier at rapporten er en «overlevelsesguide» for menneskeheten.

– Kort fortalt: Verden trenger klimahandling på alle fronter. Alt, på en gang, sier Guterres.

Generalsekretær i FN, Antonio Guterres. Her mottar han er pris i Lisboa, 5. januar 2023.

– Rike land må prøve å bli klimanøytrale så nærme 2040 som mulig, istedenfor å vente til 2050 som vi ble enige om, sier Guterres.

Foto: PEDRO NUNES / Reuters

Menneskeheten er på tynn is, og den isen smelter fort, sier han og ber rike land om å fremskynde målet om nullutslipp mot 2040.

– Det starter med at de umiddelbart må trykke på «fast forward»-knappen for nullutslippsmålene, sier Guterres.

Rapporten er en klar oppfordring til å massivt fremskynde klimainnsats fra hvert land og hver sektor til enhver tid, understreker han.

– Vi må slutte med all olje- og gassleting og nye prosjekter for å nå målene om netto nullutslipp, sier Guterres.

Hoesung Lee, leder i IPCC sier at rapporten gir oss en advarsel, men at den også gir oss håp.

– Vi går når vi burde spurte, sier Lee.

Graf over utslipp fra IPCC-rapporten til FNs klimapanel. Grafen er omtrentlig og ment som en illustrasjon.

Panelet har sett på klimapolitikken fra 2020. Med denne kursen går vi mot over 3 grader oppvarming innen 2100. Dersom man skal begrense oppvarmingen til 1,5 eller 2 grader, må utslippene veldig raskt ned.

Grafikk: FNs klimapanel/NRK

– Tempo og ambisjoner må opp over hele verden. Tid er utslipp, oppsummerer Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

– Nå teller alle valg, sier hun, og viser til de mange tiltakene rapporten sier trengs.

– Smørbrødliste med tiltak

Klimapanelet viser til en rekke tiltak som vi kan iverksette for å nå målene i Parisavtalen.

IPCC-leder Hoesung Lee sier at rapporten også legger vekt på at effektiv og global klimahandling kan føre frem:

– Rapporten peker på flere gjennomførbare og effektive muligheter for å redusere utslipp og tilpasse oss klimaendringene.

– Vi kan ikke lenger velge og vrake i ulike tiltak. Vi må gjøre stort sett alt, sier miljødirektør Hambro.

Blant annet er det mulig å halvere globale utslipp innen 2030 med tiltak som koster under 100 dollar per tonn CO2-ekvivalenter.

NRK forklarer

Hva kan gjøres?

Hva kan gjøres?

Billige tiltak

Tiltakene her koster ifølge IPCC under 1000 kroner per tonn CO₂ å fjerne.

De kan redusere verdens utslipp med minst halvparten innen 2030.

 

Hva kan gjøres?

Energi

  • Bruke mer vind- og solkraft
  • Lagre CO₂
  • Redusere metan fra kull og gass
  • Kjernekraft
Hva kan gjøres?

Infrastruktur

  • Flere El-biler
  • Mer energieffektive fly og skip
  • Kollektivtransport og sykkelbruk
  • Energisparende bygninger
Hva kan gjøres?

Land, vann og mat

  • CO₂-fangst i landbruket
  • Redusere naturendringer
  • Sunnnere kosthold
  • Mindre matsvinn
  • Skogplanting

Ani Dasgupta, leder for World Resources Institute (WRI), sier at takket være IPCC så vet verdens politikere hva som nå må gjøres.

– Til tross for deres dystre advarsler, gir IPCC grunner til håp. Rapporten viser frem en smal vei til en beboelig fremtid dersom vi raskt endrer kurs, sier Dasgupta.

Han trekker også frem at det ikke er nok å begrense CO2-utslippene.

Rapporten sier at det er nødvendig med måter å trekke CO₂ ut av atmosfæren, altså såkalt karbonfangst og lagring (CCS).

Et anlegg for karbonfangst og lagring i Alberta, Canada.

Et anlegg for karbonfangst og lagring i Alberta, Canada.

Foto: TODD KOROL / Reuters

– Nye teknologier som å trekke CO₂ direkte ut er ikke noe luftslott eller en distraksjon, men nødvendige verktøy for å unngå en klimakatastrofe, sier Dasgupta.

Bjørn Samset mener et godt eksempel på mulige tiltak er en tilpasning av systemet for matproduksjon:

En indutsriell grisebinge i North Carolina i USA.

En industriell grisebinge i North Carolina i USA.

Foto: Gerry Broome / AP

Vi kan ikke fortsett å ha den typen utvikling og vekst i matsystemet som vi har hatt. Det legger beslag på for mye ressurser.

Det handler ikke om at klimaforskere misliker biff, det er bare rene tall. Det koster så mye globalt å produsere kjøtt, at det går i beina på de mye viktigere klima- og naturmålene, sier Samset.

Et brannfly slipper flammehemmende midler over Laguna Beach i California 10. februar. Branner oppstår stadig mer utenfor de tidligere normale brannsesongene, heter det i rapporten.

Et brannfly slipper flammehemmende midler over Laguna Beach i California 10. februar. Det vestlige USA har gått gjennom tre år med tørke og rekordstore skogbranner. Forskere sier at klimaendringene er viktig grunn til brannene.

Folk på flukt fra tørken i Somalia. WHO sier at 43.000 mennesker er døde i tørken det siste halvannet året. Forskere sier at klimaendringer har bidratt til å gjøre tørken verre.

Folk på flukt fra tørken i Somalia. WHO sier at 43.000 mennesker er døde i tørken det siste halvannet året. Forskere sier at klimaendringer har bidratt til å gjøre tørken verre.

Maupiti i Fransk Polynesia er truet av klimaendringer og korallene blekes.

Maupiti i Fransk Polynesia er truet av klimaendringer og korallene blekes.

Røyken fra skogbrannene gjør at solen så vidt er synlig ved Magaras i det østlige Sibir.

Sibir opplevde i 2021 og 2022 de verste skogbrannene som er registert.

Foto: DIMITAR DILKOFF / AFP
Varmekart fra Nasa som viser Nord-Amerika 30. juni 2021. Med Lytton.

Varmekart fra Nasa 30. juni 2021. Den dagen satte Lytton i Canada varmerekord med 49,6 grader. Det var nesten 5 grader varmere enn den tidligere rekorden, på 45 grader fra 1937. Forskere sier at klimaendringene gjør slike hetebølger mer sannsynlige.

Røyk fra skogbranner ved Middelhavet 1. august 2021.

Røyk fra skogbranner ved Middelhavet 1. august 2021. De to siste årene har landene rundt Middelhavet opplevd rekordtørke og store skogbranner.

Poyang-sjøen er KInas største innsjø. Nå er 75 prosent av overflaten tørket ut og vannet renner i kanaler.

Poyang-sjøen er Kinas største innsjø. I august 2022 hadde tørke ført til at 75 prosent av overflaten var tørket ut og vannet rant i kanaler.

I 2010 gikk isbreen nedenfor sveitsiske Mont Mine ned til stenen på bildet. I 2022 er ikke breen engang synlig på samme sted.

I 2010 gikk isbreen nedenfor sveitsiske Mont Mine ned til stenen på bildet. I 2022 er ikke breen engang synlig på samme sted. Klimaendringene har ført til at isbreer verden over blir mindre og forsvinner.

Afrikas høyeste fjell Kilimanjaro (5895 meter) er kjent for sin snødekkede topp. Klimaendringene gjør at snøen smelter bort. Pesquets bilde fra 23. september 2021 viser hvor lite snø det er igjen.

Afrikas høyeste fjell Kilimanjaro (5895 meter) er kjent for sin snødekkede topp. Klimaendringene gjør at snøen smelter bort. Bildet fra 23. september 2021 viser hvor lite snø det er igjen.

Foto: Thomas Pesquet / ESA/NASA

Krisene er her allerede

Verden ser allerede konsekvenser av menneskeskapte klimaendringer.

  • Det er oftere ekstremvær som skogbrann, tørke og flom.
  • Havnivået har steget med 20 centimeter.
  • Sommerne i Europa er preget av historisk høye temperaturer. Her i Norge blir det færre snø- og vinterdager, og i stedet får vi mer regn og flom.

Og i løpet av kort tid vil risikoen for klimafarer øke i hele verden, konkluderer rapporten.

Rundt omkring hele verden har klimaendringene gitt økt dødelighet og helseproblemer på grunn av varme. Smittsomme sykdommer og mentale helseutfordringer har økt som følge. Flere mennesker drives på flukt.

I dag lever nesten halvparten av verdens befolkning i en kontekst som gjør dem svært sårbare for klimaendringer.

Hullet i Marmolada-isbreen i Dolomittene etter kollapsen i 2022.

Hullet i Marmolada-isbreen i Dolomittene etter kollapsen i 3. juli 2022 der sju mennesker døde. Isbreen kollapset under en uvanlig hetebølge. Unesco advarer om at en tredel av verdens isbreer vil forsvinne inne år 2050 på grunn av klimaendringer.

Foto: PIERRE TEYSSOT / AFP

Men det er ikke bare mennesker som er utsatt. Økosystemer på land og i havet er også noen av menneskeskapte klimaendringers ofre.

  • Hetebølger på land og i havet har forårsaket massedød og utryddet arter lokalt.
  • I noen økosystemer er konsekvensene i ferd med å bli irreversible.
  • Det er flere steder som Arktis og korallrev, der man ikke tåler en oppvarming på over 1,5 grader.
En gruppe kvinner forsøker å kjøle seg ned ved Colosseum under en hetebølge i Roma i august 2021.

En gruppe kvinner forsøker å kjøle seg ned ved Colosseum under en hetebølge i Roma i august 2021.

Foto: ALBERTO PIZZOLI / AFP

Dårlig tid

I Parisavtalen fra 2015 ble verdens land enige om å begrense oppvarmingen til godt under 2 grader, helst ned mot 1,5.

Vi har frem til 2030 med å kutte utslippene med mellom 30 og 55 prosent dersom vi skal nå disse målene.

Foreløpig er oppvarmingen på 1,09 grader.

Hvis vi skal se på CO2-utslippene som vil føre til 1,5 grader oppvarming som en kake med 20 stykker, har vi spist, eller sluppet ut 17 kakestykker allerede.

Med dagens politikk er vi på vei mot over 3 grader oppvarming.

Vi deler heller ikke på denne utslippskaken på en rettferdig måte.

Av stykkene som allerede er spist opp, har rike industriland forsynt seg mest. Nord-Amerika og Europa har til sammen spist syv stykker så langt mens Afrika bare har forsynt seg med ett.

Om ikke lenge er hele kaken borte. Da må vi planlegge for en heftig slankekur der vi suger CO₂ ut av atmosfæren igjen, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Rapporten viser samtidig til at det er et omfattende gap mellom ambisjonene om utslippskutt, og de faktiske planene om kutt.

– Ikke flere unnskyldninger

Gina Gylver, leder i Natur og Ungdom, sier vi må lytte til vitenskapen:

– Det finnes ikke flere unnskyldninger for at verdens ledere ikke handler. I dag hører vi forskningens siste nødskrik.

Sigrun Gjerløw Aasland, leder i Miljøstiftelsen Zero, mener veien videre for Norge er klar.

‒ I Norge har vi både teknologien, kapitalen og virkemidlene for å mer enn halvere utslipp innen 2030. Det handler blant annet om elektrifisering, biokull og karbonfangst i industrien, og om elektrifisering og hydrogen i tungtransport.

Dagfinn Høybråten, leder i Kirkens Nødhjelp, viser til at klimakrisen rammer urettferdig.

– Akkurat nå er det flom i Malawi for tredje gang på ett år, det har aldri vært så lang og alvorlig tørke på Afrikas horn og millioner er rammet av flom i Pakistan.

Les også Klimaforskningens siste nødskrik

Skolestreik for klima i 2019

Mandag 20. mars kl. 14 legger FNs klimapanel frem sin siste synteserapport.

Sammenfatning av tre rapporter

Mandagens rapport er en syntese – en sammenfatning – av de tre delrapportene som kom i 2021 og 2022.

Mandagens rapport er den siste i denne omgangen av klimarapporter fra FN. Neste store rapport er ikke ventet før tidligst i 2027/2028.