Ny vaksine mot malaria takket være korona-forskning

– Det er trolig det høyeste nivået av beskyttelse man har sett i en musemodell, sier professor i medisin Richard Bucala.

Han har testet en ny vaksine på laboratoriemus. Vaksinen ga svært god beskyttelse mot malaria.

Teknologi som har fått medvind etter koronapandemien, har ført til et mulig gjennombrudd i kampen mot den dødelige sykdommen.

Det skriver The Academic Times.

Utfordrende sykdom

Malaria er blant verdens dødeligste infeksjonssykdommer. Det har vært svært utfordrende å utvikle en vaksine.

Malaria skyldes parasitter som overføres til blodet ved myggbitt.

Disse parasittene inneholder et protein som hindrer produksjonen av celler som utvikler immunitet.

Dersom kroppen ikke kan produsere såkalte T-celler, virker ikke vaksinen.

I 2019 registrerte WHO 229 millioner smittetilfeller av malaria. 409.000 døde av sykdommen.

Det finnes kun én vaksine mot malaria. Den har vist seg å være lite effektiv. Det skriver The Academic Times.

Teknologien bak de nye RNA-vaksinene mot koronavirus, har derimot gitt nye muligheter til å utvikle en vaksine som kanskje kan gi fullstendig beskyttelse.

Koronavaksiner åpner nye dører

Forskjellene mellom en tradisjonell vaksine og RNA handler om det faktiske stoffet som settes i kroppen.

Tradisjonelle vaksiner lar cellene utvikle immunitet ved å støte på små doser av sykdommen.

RNA-vaksiner gir isteden cellene biologisk informasjon. Dette gjør at cellene utvikler nye ferdigheter som kan beskytte mot sykdommen.

Denne metoden hadde aldri blitt brukt på mennesker før koronapandemien brøt ut.

I et intervju med NRK forteller Bucala at denne teknologien ikke er ny blant forskerne.

Takket være utviklingen og utrullingen av koronavaksiner som Pfizer og Moderna, har bruken av RNA-teknologi blitt mer akseptert.

– Det som har skjedd er at offentligheten og legemiddelbyråene nå er mer åpne for det, sier Bucala.

Med en egen RNA-vaksine kan malaria-forskerne slippe å forholde seg til det skadelige proteinet i malariaparasitten.

De gir isteden cellene informasjon om sykdommen, som utvikler antistoffer.

– Hvis du eliminerer den skadelige faktoren, utvikler kroppen immunitet naturlig, sier Bucala til The Academic Times.

– Enormt fremskritt

Steinar Madsen i Statens legemiddelverk følger utviklingen av nye vaksiner tett.

Han forteller at jobben med koronavaksiner som har pågått det siste året, åpner muligheter i kampen mot flere andre sykdommer.

– Nye vaksineteknikker kan også gi andre verdifulle vaksiner, sier Madsen.

Han trekker frem vaksine mot zikaviruset som eksempel.

Madsen understreker at det vil ta tid før forskningen på den nye malaria-vaksinen vil bære frukter.

– Det er en lang vei fra forsøk på mus, til bruk på mennesker. Hvis de lykkes, er det et enormt medisinsk fremskritt, sier han.

Ikke testet på mennesker

Den nye metoden har ikke blitt tester på mennesker ennå. Mye forskning gjenstår før vaksinen kan forlate laboratoriet.

– Vi er ikke på mennesker ennå, sier Bucala til NRK.

Han forteller at de har slått seg sammen en forskningsgruppe ved universitet i Oxford.

Gruppens instituttet har spesialkompetanse på malaria-forskning og står også bak koronavaksinen AstraZeneca.

Dersom videre studier blir vellykket håper Bucala at vaksinen kan bli testet på mennesker om noen år.