Ny vaksine mot malaria takket være korona-forskning

Vaksine-gjennombrudd kan redde hundretusenvis av menneskeliv.

Malaria-mygg

Malaria tok over 400.000 menneskeliv i 2019. Nå står forskere ved et gjennombrudd.

Foto: PHILIPPE HUGUEN / Afp

– Det er trolig det høyeste nivået av beskyttelse man har sett i en musemodell, sier professor i medisin Richard Bucala.

Han har testet en ny vaksine på laboratoriemus. Vaksinen ga svært god beskyttelse mot malaria.

Teknologi som har fått medvind etter koronapandemien, har ført til et mulig gjennombrudd i kampen mot den dødelige sykdommen.

Det skriver The Academic Times.

Kenya Malaria Vaccine

Den første og eneste vaksinen mot malaria ble tatt i bruk i 2019. Den har vist seg å være lite effektiv.

Foto: Joseph Odour / AP

Utfordrende sykdom

Malaria er blant verdens dødeligste infeksjonssykdommer. Det har vært svært utfordrende å utvikle en vaksine.

Malaria skyldes parasitter som overføres til blodet ved myggbitt.

Disse parasittene inneholder et protein som hindrer produksjonen av celler som utvikler immunitet.

Forskere tester mus med malaria

Jakten på en vaksine mot malaria har pågått i en årrekke. I dette bildet fra 2003, undersøker to forskere i Nigeria hvordan malariaparasitten påvirker mus.

Foto: George Osodi / AP

Dersom kroppen ikke kan produsere såkalte T-celler, virker ikke vaksinen.

I 2019 registrerte WHO 229 millioner smittetilfeller av malaria. 409.000 døde av sykdommen.

Det finnes kun én vaksine mot malaria. Den har vist seg å være lite effektiv. Det skriver The Academic Times.

Teknologien bak de nye RNA-vaksinene mot koronavirus, har derimot gitt nye muligheter til å utvikle en vaksine som kanskje kan gi fullstendig beskyttelse.

En kvinne blir behandlet for malaria i Indonesia.

En kvinne smittet med malaria får behandling på en klinikk på øya Lombok i Indonesia i 2018.

Foto: Pikong / AFP

Koronavaksiner åpner nye dører

Forskjellene mellom en tradisjonell vaksine og RNA handler om det faktiske stoffet som settes i kroppen.

Tradisjonelle vaksiner lar cellene utvikle immunitet ved å støte på små doser av sykdommen.

RNA-vaksiner gir isteden cellene biologisk informasjon. Dette gjør at cellene utvikler nye ferdigheter som kan beskytte mot sykdommen.

FILE PHOTO: Arcturus Therapeutics, RNA medicines company, researches a vaccine for novel coronavirus (COVID-19)

Koronapandemien har ført til at flere vaksiner har blitt utviklet på rekordfart. RNA-vaksiner hadde aldri blitt testet på mennesker tidligere.

Foto: Bing Guan / Reuters

Denne metoden hadde aldri blitt brukt på mennesker før koronapandemien brøt ut.

Richard Bucala

Richard Bucala er professor i patologi og epidemiologi ved Yale University i USA.

Foto: Yale School of Medicine

I et intervju med NRK forteller Bucala at denne teknologien ikke er ny blant forskerne.

Takket være utviklingen og utrullingen av koronavaksiner som Pfizer og Moderna, har bruken av RNA-teknologi blitt mer akseptert.

– Det som har skjedd er at offentligheten og legemiddelbyråene nå er mer åpne for det, sier Bucala.

Med en egen RNA-vaksine kan malaria-forskerne slippe å forholde seg til det skadelige proteinet i malariaparasitten.

De gir isteden cellene informasjon om sykdommen, som utvikler antistoffer.

– Hvis du eliminerer den skadelige faktoren, utvikler kroppen immunitet naturlig, sier Bucala til The Academic Times.

Hallvard Sandberg forklarer hvordan de nye vaksinene mot covid-19 fungerer.

Hallvard Sandberg forklarer hvordan de nye vaksinene mot covid-19 fungerer.

– Enormt fremskritt

Steinar Madsen i Statens legemiddelverk følger utviklingen av nye vaksiner tett.

Han forteller at jobben med koronavaksiner som har pågått det siste året, åpner muligheter i kampen mot flere andre sykdommer.

– Nye vaksineteknikker kan også gi andre verdifulle vaksiner, sier Madsen.

Han trekker frem vaksine mot zikaviruset som eksempel.

Madsen understreker at det vil ta tid før forskningen på den nye malaria-vaksinen vil bære frukter.

– Det er en lang vei fra forsøk på mus, til bruk på mennesker. Hvis de lykkes, er det et enormt medisinsk fremskritt, sier han.

Steinar Madsen

Steinar Madsen i Statens legemiddelverk

Foto: Legemiddelverket

Ikke testet på mennesker

Den nye metoden har ikke blitt tester på mennesker ennå. Mye forskning gjenstår før vaksinen kan forlate laboratoriet.

– Vi er ikke på mennesker ennå, sier Bucala til NRK.

Han forteller at de har slått seg sammen en forskningsgruppe ved universitet i Oxford.

Gruppens instituttet har spesialkompetanse på malaria-forskning og står også bak koronavaksinen AstraZeneca.

Dersom videre studier blir vellykket håper Bucala at vaksinen kan bli testet på mennesker om noen år.

Et glass med AstraZeneca-vaksinen på et vaksinasjonssenter i Roma.

Folkene bak AstraZeneca-vaksinen koronavirus, skal også jobbe med den nye malariavaksinen.

Foto: Cecilia Fabiano / AP

SISTE NYTT

Siste nytt