Ny rapport: Tanzania er i «fritt fall»

Tanzania har fått bistand fra Norge i 50 år. Nå ødelegges de positive resultatene, mener Amnesty, og oppfordrer norske myndigheter til å ta grep.

President John Magufuli på en plakat i Dar es Salaam

KNUSENDE RAPPORT: Ifølge Amnesty er John Magufuli, presidenten i Tanzania, i ferd med å undergrave menneskerettighetene i landet.

Foto: Khalfan Said / AP

– Pressefriheten er innskrenket, flere mediehus er stengt, journalister arresteres og trykkefriheten er truet. Det er også sterke begrensninger på forsamlingsfriheten som rammer særlig politisk opposisjon, sier Tale Hungnes, samfunnssjef i Amnesty Norge.

Mandag lanserte Amnesty International og Human Rights Watch to ulike rapporter. Begge viser at regimet i Tanzania står for en svært negativ utvikling.

Blant funnene i rapporten til Amnesty kommer det fram at ytringsfriheten i landet er dramatisk innskrenket og at flere mediehus i landet er stengt.

Tale Hungnes, leder for politikk og samfunn i Amnesty Norge

Tale Hungnes er samfunnssjef i Amnesty Norge. Hun er bekymret for utviklingen i Tanzania.

Foto: Frida Marie Grande

Et lokalvalg i et klima av frykt

– Noe av det mest alvorlige er at utviklingen som skjer nå kan true 50 år med fremskritt, sier Hungnes til NRK.

I rapporten «Prisen vi betaler», skriver Amnesty at det kommende lokalvalget i november 2019 og valget i 2020 vil finne sted i et klima av økende frykt med begrensninger på ytringsfrihet, foreningsfrihet og fredelige demonstrasjoner.

Amnesty peker blant annet på at landets president John Magufuli handler på siden av grunnleggende rettsstatsprinsipper.

FILE PHOTO: Tanzania's President elect Magufuli addresses members of the ruling CCM at the party's sub-head office on Lumumba road in Dar es Salaam

Tanzanias president John Magufuli under en politisk konferanse i Dar-es-Salaam.

Foto: Sadi Said / Reuters

– Noe av det mest alvorlige handler om friheten til å drive maktkritikk. Magufuli gjør det vanskelig å drive opposisjonsarbeid, og derfor har det frie ord også blitt strammere regulert.

Hva forteller det om det sittende regimet i Tanzania?

– Det forteller jo at de er redde for makten sin og har lyst til å konsolidere den. Den autoritære vendingen representerer et svært bekymringsfullt tilbakesteg i et land hvor utviklingen pekte i riktig retning, sier Hungnes.

Fryktkultur

Kjetil Tronvoll, professor i freds- og konfliktstudier ved Bjørknes Høyskole, bekrefter at det har skjedd store endringer i Tanzania på få år.

– Det har skjedd drastiske endringer i landet, og de endringene er igangsatt av Magufuli. Det er hans politiske retning og ideologi som har endret retningen i landet totalt.

Kjetil Tronvoll

STORE ENDRINGER: Professor i freds- og konfliktstudier ved Bjørknes Høyskole mener at det har skjedd store endringer i Tanzania på få år.

Foto: Thomas Xavier Floyd / Thomas Xavier Floyd

President John Magufuli ble valgt til president i Tanzania i 2015, og flere menneskerettighetsorganisasjoner – blant annet Amnesty og Human Rights Watch – påpeker nå at landet er i ferd med å utvikle seg i en udemokratisk retning.

President Magufuli har vedtatt nye lover og politikk som har medført innskrenking av det demokratiske rom. Samtidig rapporteres det om en fryktkultur innad i partiet, hvor ingen tør å motsi ham, sier Tronvoll.

Tronvoll forteller at Magufuli politiseres staten på en annen måte enn tidligere presidenter.

– Parlamentets kontrollfunksjon på den utøvende makten er svekket, samtidig som partiet også til dels er svekket.

Ifølge Amnestys rapport har det vært flere arrestasjoner av journalister, noe som kan ha skremt mange fra å skrive kritisk om presidenten og hans politikk.

Kioskeier Julius Donald leser en avis ved hans aviskiosk i Mwanza, Tanzania.

Kioskeier Julius Donald leser en avis ved hans aviskiosk i Mwanza, Tanzania. Ifølge Amnestys rapport har flere mediehus i Tanzania i den siste tiden blitt stengt.

Foto: Daniel Hayduk / AFP

– Bistandspenger har deler av skylden

Ifølge Norad ble det gitt 397,3 millioner kroner i bilateral bistand til landet i 2018.

Til tross for at det i de siste årene har det vært en nedtrapping av klassisk bistand til Tanzania, er Brasil, Tanzania og Afghanistan de tre landene som fikk mest bistand fra Norge i 2017.

Globaliseringsprofessor Indra de Soysa ved NTNU er skeptisk til hvilken effekt bistandspengene egentlig har hatt.

– Det kan hende, dessverre, at bistandspenger har deler av skylden for det Tanzania vi ser i dag.

Professor i globalisering, Indra de Soysa ved NTNU

Professor i globalisering, Indra de Soysa ved NTNU, har forsket på bistandspenger. Han er skeptisk til hvilken effekt bistand har på fred og menneskerettigheter.

Foto: NTNU

Indra de Soysa mener problemet er at statsledere ofte bruker bistandspenger til å befeste sitt grep om makten, uten at den generelle befolkningen og de som faktisk trenger bistand får det.

Hvis statsledere vet at de får inn en viss sum penger, bruker de sjeldent energi på å lage regler som gagner den generelle befolkningen.

Amnesty: Norge bør trappe opp bistand

I 2018 ble det gitt 187 millioner kroner mindre i bistand til Tanzania enn det som ble gitt i 2013.

Ifølge Tale Hungnes bør Norge nå heller vurdere å trappe opp bistanden til Tanzania, og oppdatere den med tanke på dagens politiske situasjon.

Tanzania

Jovita Joseph og Simforiani L. Mahenge sammen med geita Chama. Ifølge Tale Hungnes i Amnesty, bør norske myndigheter trappe opp bistanden til landet og sørge for at grunnleggende menneskerettigheter i Tanzania respekteres.

Foto: Asle Rønning

– Hvis vi skal ha sjanse til å snu dette, er det viktig at menneskerettighetsbevegelsene får fortsette å jobbe i landet. Derfor er det viktig å ikke kutte bistanden til Tanzania.

Hungnes i Amnesty mener at norske myndigheter må utnytte sine kanaler for å legge press på president Magufuli til å snu denne utviklingen og sørge for at grunnleggende menneskerettigheter respekteres.

SISTE NYTT

Siste nytt