Ny rapport: Tanzania er i «fritt fall»

– Pressefriheten er innskrenket, flere mediehus er stengt, journalister arresteres og trykkefriheten er truet. Det er også sterke begrensninger på forsamlingsfriheten som rammer særlig politisk opposisjon, sier Tale Hungnes, samfunnssjef i Amnesty Norge.

Mandag lanserte Amnesty International og Human Rights Watch to ulike rapporter. Begge viser at regimet i Tanzania står for en svært negativ utvikling.

Blant funnene i rapporten til Amnesty kommer det fram at ytringsfriheten i landet er dramatisk innskrenket og at flere mediehus i landet er stengt.

• Vil du ha ukesbrev fra Urix? Meld deg på her

Et lokalvalg i et klima av frykt

– Noe av det mest alvorlige er at utviklingen som skjer nå kan true 50 år med fremskritt, sier Hungnes til NRK.

I rapporten «Prisen vi betaler», skriver Amnesty at det kommende lokalvalget i november 2019 og valget i 2020 vil finne sted i et klima av økende frykt med begrensninger på ytringsfrihet, foreningsfrihet og fredelige demonstrasjoner.

Amnesty peker blant annet på at landets president John Magufuli handler på siden av grunnleggende rettsstatsprinsipper.

– Noe av det mest alvorlige handler om friheten til å drive maktkritikk. Magufuli gjør det vanskelig å drive opposisjonsarbeid, og derfor har det frie ord også blitt strammere regulert.

Hva forteller det om det sittende regimet i Tanzania?

– Det forteller jo at de er redde for makten sin og har lyst til å konsolidere den. Den autoritære vendingen representerer et svært bekymringsfullt tilbakesteg i et land hvor utviklingen pekte i riktig retning, sier Hungnes.

Fryktkultur

Kjetil Tronvoll, professor i freds- og konfliktstudier ved Bjørknes Høyskole, bekrefter at det har skjedd store endringer i Tanzania på få år.

– Det har skjedd drastiske endringer i landet, og de endringene er igangsatt av Magufuli. Det er hans politiske retning og ideologi som har endret retningen i landet totalt.

President John Magufuli ble valgt til president i Tanzania i 2015, og flere menneskerettighetsorganisasjoner – blant annet Amnesty og Human Rights Watch – påpeker nå at landet er i ferd med å utvikle seg i en udemokratisk retning.

– President Magufuli har vedtatt nye lover og politikk som har medført innskrenking av det demokratiske rom. Samtidig rapporteres det om en fryktkultur innad i partiet, hvor ingen tør å motsi ham, sier Tronvoll.

Tronvoll forteller at Magufuli politiseres staten på en annen måte enn tidligere presidenter.

– Parlamentets kontrollfunksjon på den utøvende makten er svekket, samtidig som partiet også til dels er svekket.

Ifølge Amnestys rapport har det vært flere arrestasjoner av journalister, noe som kan ha skremt mange fra å skrive kritisk om presidenten og hans politikk.

– Bistandspenger har deler av skylden

Ifølge Norad ble det gitt 397,3 millioner kroner i bilateral bistand til landet i 2018.

Til tross for at det i de siste årene har det vært en nedtrapping av klassisk bistand til Tanzania, er Brasil, Tanzania og Afghanistan de tre landene som fikk mest bistand fra Norge i 2017.

Globaliseringsprofessor Indra de Soysa ved NTNU er skeptisk til hvilken effekt bistandspengene egentlig har hatt.

– Det kan hende, dessverre, at bistandspenger har deler av skylden for det Tanzania vi ser i dag.

Indra de Soysa mener problemet er at statsledere ofte bruker bistandspenger til å befeste sitt grep om makten, uten at den generelle befolkningen og de som faktisk trenger bistand får det.

– Hvis statsledere vet at de får inn en viss sum penger, bruker de sjeldent energi på å lage regler som gagner den generelle befolkningen.

Amnesty: Norge bør trappe opp bistand

I 2018 ble det gitt 187 millioner kroner mindre i bistand til Tanzania enn det som ble gitt i 2013.

Ifølge Tale Hungnes bør Norge nå heller vurdere å trappe opp bistanden til Tanzania, og oppdatere den med tanke på dagens politiske situasjon.

– Hvis vi skal ha sjanse til å snu dette, er det viktig at menneskerettighetsbevegelsene får fortsette å jobbe i landet. Derfor er det viktig å ikke kutte bistanden til Tanzania.

Hungnes i Amnesty mener at norske myndigheter må utnytte sine kanaler for å legge press på president Magufuli til å snu denne utviklingen og sørge for at grunnleggende menneskerettigheter respekteres.