Ny rapport: Stadig flere land undertrykker frivillige og aktivister

Det sivile samfunnet er under angrep i 111 av 196 land i verden, konkluderer paraplyorganisasjonen med Civicus i en fersk rapport.

Civicus har analysert 1400 hendelses- og statusrapporter fra organisasjoner tilknyttet deres nettverk.

Altså er det kun fire prosent av verdens befolkning bor i land med frihet for sivilsamfunnet.

Sivilsamfunnet omfatter frivillige organisasjoner og personer som går sammen for å fremme en politisk sak.

• Les også: Amnesty-rapport: Nye trusler økte protestviljen  

Slår ned på kritikk

Rapporten «People Power Under Attack» viser at samtidig som noen land går i riktig retning når det gjelder demokratisk deltakelse og ytringsfrihet, er det stadig flere som går i feil retning.

– For sivilsamfunnet har 2018 vært en historie om stater som har funnet nye måter å slå ned på og begrense kritikk fra dem som tør å utfordre maktpersoner, sier forskningsleder Cathal Gilberg på sivilt samfunn i Civicus.

Onsdag kommer han til Oslo for å presentere rapporten på Norad-konferansen.

– Undertrykker ytringer de ikke liker

Det fremgår av rapporten at både Ungarn, India og USA, som har vært ansett som etablerte demokratier, opplever at rommet for sivilsamfunnsaktører som journalister og aktivister blir trangere.

Direktør Jon Lomøy i Norad er bekymret for det han beskriver som en utvikling med økt sosial ulikhet og framvekst av sterke ledere, som forsterker sin kontroll ved å begrense og undertrykke ytringer de ikke liker.

– Rapporten fra Civicus bekrefter en negativ trend, der stadig flere land beveger seg vekk fra demokratiske idealer om deltakelse og ytringsfrihet.

Lomøy peker på at det å delta i fagorganisasjoner og ytre seg er avgjørende for å bygge et godt samfunn, og at det henger tett sammen med menneskerettighetene.

– Samfunnet blir bedre om flere er med på å bestemme, ved å være vaktbikkje og peke på problemer eller kunne stille som folkevalgt og foreslå løsninger. Angrep på sivilsamfunnsaktører er derfor en trussel mot utvikling.

Kvinneaktivister spesielt utsatt

Forskningsleder Cathal Gilberg i Civicus forklarer at gruppene som jobber for kvinners rettigheter er spesielt utsatt for angrep.

– Dette gjelder i alle regioner unntatt Afrika, der grupper som jobber for arbeidstakeres rettigheter oftest er angrepsmål.

Kampen for kvinners rettigheter har nylig blitt aktualisert gjennom utdelingen av årets Nobels fredspris. Prisen gikk til Denis Mukwege og Nadia Murad for deres kamp mot seksualisert vold brukt som våpenet i krig og væpnede konflikter.

• Les også: Fredsprisvinnerne i Oslo: – Kvinnekroppen har blitt en slagmark

Murad er en 25 år gammel jesidisk menneskerettighetsaktivist, som ble kidnappet og seksuelt misbrukt av Den islamske staten i 2014.

• Les også: – Har redda 600 kvinner og born frå sexslaveri hos IS

Gilberg mener at det er nødvendig med global oppmerksomhet og drahjelp for å bekjempe angrepet mot sivilsamfunnet, og trekker frem Norge som et viktig forbilde for ytringsfriheten.

– Jeg håper norske politikere vil hjelpe gjennom å støtte de aktivistene som står midt i en frihetskamp hver dag.

Rapporten «People power under attack 2018» viser at de vanligste overgrepene mot sivilsamfunnsaktører er:

• Angrep på journalister: 368
• Sensur: 360
• Trakassering: 321
• Overdreven maktbruk under demonstrasjoner: 320
• Husarrest for menneskerettighetsaktivister: 311
• Trusler: 305
• Forstyrre demonstrasjoner: 296
• Arrestere demonstranter: 252
• Restriktivt lovverk: 210
• Hinder for demonstrasjoner: 190