Amnesty International advarer i sin årsrapport om menneskerettigheter mot kraftige angrep på menneskerettigheter i året som gikk. Men ser samtidig lyspunkt.
– Nye og alvorlige trusler blåste liv i protestviljen, skriver Amnesty i sin statusrapport for menneskerettigheter i 159 land i verden.
Organisasjonen trekker fram #metoo-kampanjen blant eksemplene på folkeprotest i 2017.
– Metoo viser en fortsatt mangel på likestilling. Kampanjen viser at begeret blir fullt, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International til NRK torsdag.
FNs menneskerettighetserklæring ble vedtatt i desember i 1948 og fyller i år 70 år.
Må slutte å stemple folk som «dem» og «oss»
Amnesty advarer mot at hatefull retorikk stadig ser ut til å bikke over i voldelige handlinger.
– Det vi har sett i verden over en periode, og som kanskje har blitt enda tydeligere i 2017, det er et kraftig angrep på menneskerettigheter på mange områder, sier Egenæs.
Amnesty peker på handlinger mot rohingya-minoriteten i Myanmar som det verste eksempelet på at hatprat blir til overgrep.
– Myndigheter må slutte å stemple andre mennesker som dem mens de definerer noen som oss. Det er der hatretorikken starter, sier Egenæs.
Både det internasjonale samfunnet, FN og tidligere nobels fredsprisvinner Aung San Suu Kyi kritiseres i rapporten.
– Militæret i Myanmar var hovedansvarlig for volden mot rohingyaene, men Aung San Suu Kyi tok ikke ordet og grep ikke inn, skriver Amnesty International i sin årsrapport.
En ung rohingya-flyktning klynger seg til faren. De har nettopp ankommet Balukhali flyktningleir i Bangladesh, 24. januar i år.
Foto: Manish Swarup / AP– På tross av økende bevis på grusomheter i Myanmar, sendte ikke det internasjonale samfunnet, inkludert FNs sikkerhetsråd, noen klar beskjed om som ansvarliggjorde militærets forbrytelser mot menneskeheten, skriver Amnesty i rapporten.
Hatefulle ytringer på sosiale medier trekkes også fram som et menneskerettsproblem.
– Skredet av overgrep på nett, særlig mot kvinner og hat mot minoriteter, fikk svake svar fra sosiale medie-firmaene, skriver Amnesty.
Egenæs sier organisasjonen ikke har fasiten på hvordan problemet skal løses, men mener begrensninger på ytringer på nett må vurderes.
Kritikk av norske myndigheter
Norge er via et eget kapittel i rapporten fra Amnesty. Organisasjonen mener Norge utfordrer menneskerettighetene på særlig tre punkt:
- Vold mot kvinner.
Amnesty mener dårlig politiarbeid gjør at få anmeldte voldtekter fører til at gjerningspersonen dømmes. Ifølge organisasjonen stemmer heller ikke lovgivninga mot voldtekt i Norge med internasjonale menneskerettigheter.
Amnesty i Norge har også tidligere tatt til orde for å endre ordlyden om samtykke i norsk lov.
– I Norge fortsetter kjønnsbasert vold å være et alvorlig problem med et ikke adekvat svar fra myndighetene, skriver Amnesty i rapporten.
- Transseksuelles rettigheter.
– Strafferetten klassifiserer fortsatt ikke vold motivert av diskriminerende holdninger mot transseksuelle som hatkriminalitet, skriver Amnesty i rapporten.
- Innvandringspolitikken.
Norge kritiseres for å begrense rettighetene til flyktninger og asylsøkere og for å tvangsreturnere afghanske asylsøkere til Afghanistan. Ifølge Amnesty har Norge det høyeste antall tvangsreturer til Afghanistan i Eurostat sin statistikk for europeiske land.
