Ny rapport: Nord-Korea kan lage sju nye atombomber

Hopp til innhold

Mens Nord-Korea har sittet i nedrustningssamtaler med USA, har regimet samtidig fortsatt produksjonen av drivstoff som kan brukes i atombomber.

Det er konklusjonen i en ny rapport fra det amerikanske Stanford-universitetets senter for internasjonal sikkerhet og samarbeid.

En av forfatterne, våpeneksperten Siegfried Hecker, sier til Reuters at produksjonen vises på nye analyser av satellittbilder fra Nord-Korea.

Ifølge Hecker har atomreaktoren på Yongbyon-anlegget trolig produsert mellom fem og åtte kilo plutonium siden mai. I tillegg anslås det at landet har produsert 150 kilo høyanriket uran.

Til sammen kan dette gi Nord-Korea mellom fem og sju nye atomvåpen, heter det i rapporten.

– Mindre farlige i dag

Hecker anslo i 2017 at Nord-Koreas arsenal kan bestå av rundt 30 atomvåpen. USA har ikke villet fastslå hvor mange atomstridshoder landet har, men de fleste anslag ligger mellom 20 og 60.

Hecker understreker at stansen i prøvesprengninger vil ha bremset forsøkene på å forbedre våpnene.

Nord-Korea har lenge jobbet med såkalt miniatyrisering, en prosess som skal gjøre atomstridshodene små nok til å passe på interkontinentale missiler.

Hans vurdering er at Nord-Korea fortsatt ikke kan regne med å treffe det amerikanske fastlandet med noen atombombe, men at trusselen mot Japan og Sør-Korea er reell.

– De har fortsatt arbeidet med å produsere plutonium og høyanriket uran, men de er også avhengige av design, bygging og testing. Disse tingene gikk tilbake da de stanset prøvesprengningene. Så for meg ser Nord-Korea mindre farlige ut i dag enn på slutten av 2017, sier Hecker.

Forbereder nytt Trump-møte

Nord-Korea har ikke inngått noen spesifikk avtale om å stanse anrikingen av uran og produksjonen av plutonium.

Kim Jong-un og Donald Trump møttes for første gang i fjor sommer. Da ga Kim et løfte om å jobbe mot atomnedrustning på Korea-halvøya.

Tirsdag opplyser en sørkoreansk tjenestemann til The Korea Times at Nord-Korea og USA er enige om en avtale som gir inspektører fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) tilgang til nordkoreanske atomanlegg.

IAEA ble kastet ut fra atomanlegget Yongbyon i 2009, og har siden blitt nektet adgang til anleggene.

Kim og Trump skal etter planen møtes igjen i Hanoi i Vietnam 27. februar. Den amerikanske presidenten hevder det er gjort store fremskritt allerede.

– Uten meg som president, hadde vi nå hatt en storkrig, sa Trump i sin tale om rikets tilstand i forrige uke.

Klart for nytt toppmøte: Trump skal møte Kim i slutten av februar

Fakta om Nord-Korea og atomvåpen

Nord-Korea trakk seg fra Ikkespredningsavtalen for atomvåpen (NPT) i 2003.
Nord-Koreas viktigste atomanlegg ligger i Yongbyon og startet å produsere plutonium til kjernefysisk brensel i 1984.
Natt til fredag meldte en sørkoreansk myndighetskilde at det er «stor sannsynlighet» for at Nord-Korea har gjennomført en atomprøvesprengning, etter et skjelv med styrke 5,3.
Nord-Korea skal før dette ha prøvesprengt atombomber fire ganger:
9. oktober 2006: Nord-Korea foretok sin første atomprøvesprengning. Anslått styrke var 0,8 kilotonn. Prøvesprengningen ble møtt med internasjonal fordømmelse. FNs sikkerhetsråd svarte med å innføre sanksjoner mot Nord-Korea fem dager senere.
25. mai 2009: Nord-Korea prøvesprengte en ny atomladning, med en anslått styrke på rundt 2,4 kilotonn.
12. februar 2013: Nord-Korea gjennomførte sin tredje atomprøvesprengning. Bombens sprengkraft anslås til mellom 6 og 7 kilotonn.
6. januar 2016: Nord-Korea gjennomførte en prøvesprenging av det de hevder var en hydrogenbombe. Bombens sprengkraft anslås til mellom 6 og 7 kilotonn, en tusendel av det som skulle forventes fra en hydrogenbombe.
Nord-Korea har flere ganger også prøveskutt raketter, noen dem med en rekkevidde på langt over grensen på 150 kilometer som FNs sikkerhetsråd pålagt dem, men landet har trolig ikke atomsprengladninger små nok til å kunne bæres av rakettene.
Nord-Korea har flere ganger truet med at de i framtiden vil kunne angripe USA og Sør-Korea med atomvåpen. Leder Kim Jong-un hevder samtidig at dette vil skje kun hvis landets suverenitet trues.