Forsvarssjefens historie: Fant Manhattan-bilde i utbombet hus i Afghanistan etter 9/11

I 2002 jaktet forsvarssjef Eirik Kristoffersen Osama bin Laden og andre Al Qaida-medlemmer i fjellhuler i Afghanistan. Nå er han usikker på om Taliban klarer å forhindre oppblomstring av nye terrorgrupper i landet.

Eirik Kristoffersen i Tora bora-fjellene i 2002

PÅ TERRORIST-JAKT: Eirik Kristoffersen i Tora Bora-fjellene i 2002. Osama bin Laden og Al Qaida gjemte seg i de mange hulene i fjellene, ifølge amerikanerne.

Foto: Privat

En kald og grå januardag i 2002 satte Eirik Kristoffersen seg på et fly fra Gardermoen sammen med rundt 50 andre. De satt i lasterommet som også var fylt av kjøretøy, våpen, ammunisjon og annet utstyr. I dag er han Norges forsvarssjef, den gangen var han soldat i Forsvarets spesialkommando. Målet var Kandahar.

Krig mot både Taliban og Al Qaida

Den ene piloten fortalte at han hadde vært i Afghanistan før og kjente innflyvningen til hovedstaden godt. Da de skulle lande, tok han en veldig rask nedstigning, av frykt for angrep gikk de nesten rett ned. Der landet de på en utbombet flyplass.

Etter angrepet på USA den 11. september ble det tidlig snakk om å bruke norske spesialstyrker i det som president George W. Bush kalte krigen mot terror.

Bush gjorde det klart at amerikanerne ikke ville skille på terroristene som sto bak selve angrepet og på de som hadde gitt dem ly. Dermed starten krigen mot Taliban og Al Qaida i Afghanistan.

To gutter går blant ruiner i Kabul, februar 2002.

To gutter går blant ruiner i Kabul, februar 2002.

Foto: Bullit Marquez / AP

De norske soldatene hadde erfaring fra fjell og det å krige i kulde, forteller Kristoffersen i NRK-podkasten Krig og fred. Han var blant de første som reiste til Afghanistan fra Norge.

– På flyplassen fikk vi tildelt noen utbombede bygg vi skulle bo i. I rommet der min patrulje skulle bo var det akkurat plass til seks feltsenger.

Så startet noen måneder med trening og rydding. På flyplassen og rundt i området var det miner. En av de første dagene på skytebanen kom det en svær splint fra en flybombe som landet midt mellom nordmennene der de sto og trente og skjøt inn våpnene sine. Noe kjøkken hadde de ikke, maten besto av feltrasjoner.

– Det var veldig primitivt, men det var en stemning der hvor folk var klare for å gjøre en innsats i kampen mot Al Qaida og Taliban, sier han.

Fant avisbilde av Manhattan

Kampene mot Al Qaida og Taliban hadde pågått en stund da nordmennene kom til landet. Flere områder hadde falt, men ennå var det flere igjen. Det første oppdraget Kristoffersen og hans patrulje var med på, var øst i landet, mot grensen til Pakistan.

I Shah-i-Kot-dalen skulle de undersøke et hus amerikanerne hadde bombet fordi de mente Al Qaida hadde holdt til der. Nordmennene skulle lete etter bevis for planleggingen av 11. september-angrepet.

Da de norske soldatene gikk rundt i ruinene, så Kristoffersen plutselig en mann som kom løpende mot dem, ned en fjellside.

– Jeg så ikke noe våpen og valgte å ikke skyte. Han kom inn og var helt fortvilet. Han mente Al Qaida hadde reist og sa at vi måtte passe på at vi ikke skadet noen sivile.

Nå var bygget så å si tomt, trolig tømt av de lokale.

Hva lette dere etter?

– Vi lette etter sambandssystemer. Vi lette etter bilder. Vi lette etter kart. Det vi fant var litt spesielt. Vi fant en side fra National Geographic, et bilde av Manhattan. Midt i fjellene i Afghanistan i en landsby langt unna allfarvei, lå det et utklipp fra National Geographic over Manhattan med tvillingtårnene og alt.

Afghanere ute og går, Shah-i-Kot-fjellene i bakgrunnen.

Shah-i-Kot-fjellene ligger sør for Kabul.

Foto: Lefteris Pitarakis / AP

Startnumre på de mistenkte

Denne gangen hadde altså folkene de jaktet på stukket fra stedet før de kom. Kristoffersen forteller at de andre ganger skilte mennene fra kvinner og barn når de hadde konkretet tips om Talibanledere de lette etter. Da hengte de startnumre, slike vi kjenner fra skirenn og lignende, på de mistenkte. Så ble bilder sendt til tipserne. Hvis flere av dem pekte ut én og samme mann, ble han arrestert.

– Han overleverte vi etter den avtalen som Norge hadde med afghanske myndigheter, så da havnet han i afghansk fengsel.

Men så fort en var arrestert, sto en ny talibaner klar til å overta. Den nye ofte mer brutal enn den forrige, sier Kristoffersen.

Et eksempel på Talibans brutalitet er hvordan de kunne behandle de lokale. Kristoffersen forteller at de en gang kom til et sted der de lokale bøndene dyrket opium. Den ene bonden sa til dem at «hvis dere kutter halsen av opiumsblomstene våre, kutter dere halsen av barna våre». De hadde fått beskjed om å levere en viss mengde opium hvert år. Hvis ikke ville barna deres bli tvangsrekruttert til å bli talibansoldater.

Norske soldater ute på oppdrag i Afghanistan.

Norske soldater ute på oppdrag i Afghanistan.

Foto: Forsvaret

Skuffet over afghanske politikere

Det tok ikke lang tid før han skjønte at dette ville bli en krig som kom til å vare lenge. Mange hadde trodd de skulle komme Afghanistan, styrte Taliban og få Al Qaida ut av landet. Dermed skulle jobben være gjort, men slik ble det ikke. Kristoffersen syns likevel det var viktig at de var der.

– Det var jo opplagt at Al Qaida var en trussel mot verden. Det var også opplagt at Taliban beskytta dem. Så vi følte vi var med på noe veldig meningsfylt.

Eirik Kristoffersen (th) og medsoldat på oppdrag i Afghanistan.

Eirik Kristoffersen (th) og medsoldat på oppdrag i Afghanistan.

Når han tenker på de 20 årene som snart har gått siden utenlandske styrker gikk inn, er det med blandede følelser. Kristoffersen er overbevist om at det har gjort en forskjell at de var der, samtidig som han også ser at det ikke var noen løsning i sikte for Afghanistan. Han sier de ikke så noen vilje til å finne en afghansk eller en politisk løsning på konflikten. Det skuffer ham.

– Taliban har alt å tjene på en politisk forhandlet løsning. De har ingenting å tjene på å bli en ny paria-stat i Afghanistan. De har alt å tjene på at det er et internasjonalt nærvær, mener han.

Fristed for nye terrorgrupper?

20 år etter de voldsomme angrepene den 11. september er Taliban altså igjen tilbake ved makten i Afghanistan. Overtakelsen gikk langt raskere enn det mange hadde sett for seg. Det gjelder også for forsvarssjefen som har vært med å trene opp de afghanske soldatene som skulle kjempet mot opprørerne.

Han er også klar over at terrorgrupper er til stede i landet. Grupper som kan tenkes å utnytte kaotiske tilstander. Kristoffersen mener det nå gjelder å se om Taliban vil gjennomføre det de har sagt de skal gjøre, nemlig å ikke la terrorgrupper få fotfeste på nytt.

Jeg er ikke naiv. Utfordringen til Taliban er at det forskjell på det ledelsen sier og det som skjer på landsbygda. På den ene siden kan Taliban være en garantist for at det ikke etableres terrorgrupper. På den andre siden er jeg usikker på om de har evnen og viljen til å forhindre det, sier Kristoffersen.

SISTE NYTT

Siste nytt

Denne russiske vinen er det ingen grunn til å spytte ut

Nylig havnet to russiske vinprodusenter på en liste over de 50 beste i verden. Og russiske viner gjør det godt i internasjonale tester. Det skjer noe spennende i Russlands vinkjellere.